Trassalder. Et forbigående fenomen?

De fleste har vel opplevd trassige unger, som nekter å høre på gode råd fra erfarent hold. Man blir stående å tale for døve ører. Som bekymret far eller mor tenker man på risiko og sannsynlighet. Hvordan kan man begrense konsekvensene?

Men heldigvis vokser de fleste barn av seg denne trangen for trass. De lærer etterhvert at det kan lønne seg å lytte.

Men hva om trassalderen ikke går over? Og hva om alle disse voksne trassmenneskene klarer å grine seg til makt og myndighet?


Bekymrede foreldre er ofte gode på å forstå og håndtere risiko. Bare se for deg følgende scenario:

Poden skal sykle til skolen. Det er høst, og mørkt.

Risiko (Worst case): Barnet kjøres over og dør.

Hvordan reduserer vi Sansyneligheten for at det skjer? Jo, man har sørget for at poden kan trafikkreglene, sykler forsvarlig med en sykkel i god stand. For å synes i trafikken er det viktig med lys og reflekser.

Men han kan jo allikevel blir påkjørt? Hva gjør vi for å redusere Konsekvensene? Jo, hjelm er en selvfølge!

Enkelt sagt:

Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens

Men hva om ungen er full av trass?

Hva om alle formaningene preller av? Hva om man finner refleksvest og hjelm henslengt i første busk, når man selv drar avsted på jobb?

Man kan i så fall bare håpe at det har gått bra. Men man må jo ta tak i problemet, slik at det ikke utvikler seg. Man kan ikke tillate sykling om ikke reglene følges. Om nødvendig må man søke hjelp

Men hva om trassalderen aldri går over? Og hva om den trassige ungen vokser opp til å bli en trassig sjef, som nekter å høre? Hva om vedkommende får ansvar for landets største selskap? Jo, det blir dyrt. Og farlig. For alle.

Med jevne mellomrom hører man om at «hjemme alene fester» som kommer ut av kontroll. Trassige ungdommer nekter å høre på formaninger. Fortvilte foreldre kommer hjem til ramponerte hus.

I Norge sitter det offentlige med store eierandeler i mange av de største selskapene. Statoil, Telenor, DNB, NSB, Statkraft, Hydro og Yara. Listen er lang. For meg virker det som «tidenes hjemme alene fest» har vart lenge, og aldri tar slutt. I de gamle statsbedriftene er lange horisonter til fellesskapets beste, bytte ut med kortsiktige gevinster til egen vinning. Barskapet er tomt for lenge siden. Men det er ingen hindring. Man har knekket koden til families safe. Den er full av både kontanter og kredittkort.

Men hvor er «foreldrene»? Har de bestilt ny ferietur? Når skal egenrådige og trassige ledere av de gamle statselskapene stilles til ansvar?

Om Stortinget ikke passer på at fellesskapets verdier forvaltes til fellesskapets beste, må landets befolkning gjøre noe med det! I september har vi alle muligheten til å være med å påvirke hvem som skal representere oss på stortinget.

Godt valg!


4 kommentarer til «Trassalder. Et forbigående fenomen?»

  1. Så sant så sant. Du ordlegger deg veldig bra. Du setter ord på det mange av oss føler. Har en mistanke om at vi ikke kommer til å stemme det samme, men takk for at du valgte å ikke fortelle meg hvilket parti jeg skal stemme på.👍🏻

  2. Prøver her da du nekter å gi ett svar på hva den sittende regjering har solgt ut og hva Stoltenberg solgte ut. Samme hvem som satt med makten da Statoil vaset bor 100 vis av milliarder i Nord Amerika. Når Statoil bensinstasjoner ble solgt ut. Når nesten 100% av alle Statoils kontrakter ble satt til Asia. Hva hadde dette betydd for norsk leverandør industri under oljekrisen hvis 25 til 50% hadde gått til Norske leverandører. Kan fortsette i det uendelige. Men spørsmålet er hvorfor AP menigheten advarer mot borgerlig styre og argumenterer med resultatet av egne handlinger.
    Så ha ett riktig godt valg.

    1. Jeg har jo allerede svart deg utførlig på Facebook, men vi får ta hovedpoengene her også. Ja, jeg er enig i at vi har kvittet oss med for mye allerede. Arbeiderpartiet har også sin del av ansvaret for det. Derfor må vi legge om kursen. Det er Arbeiderpartiet allerede i gang med. Så da blir spørsmålet: Skal man stemme på dem som iallefall sier at de vil ta vare på naturresursene våre, eller skal vi stemme på dem som sier at de vil selge ut enda mer? Sittende regjering er tydelige. De vil også privatisere Statkraft, Flytoget og NSB. De ønsker at staten skal selge seg ned i Statoil, Telenor og Kongsberg gruppen. For å ta noen. Om de får flertall. Pr i dag har de ikke flertall for å få til dette. Det betyr at noen er imot. Faktisk må mer enn halve Stortinget være imot. Hvem er imot? Og hvem er for? Men ikke minst: Hvorfor ønsker noen mindre kontroll med de gamle statsbedriftene? Hvem tjener på det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *