Tenk gjerne lokalt, men vi må handle globalt.

Denne gangen har jeg gleden av å presentere en gjest. Og det er ikke hvem som helst som har noe å dele med oss i dag. Owe Ingemann Waltherzøe er fortiden konserntillitsvalgt i Equinor, og før det var han organsisasjonssekretær i SAFE sentralt.

Tidligere markerte han seg sterkt som HVO på Gullfaksfeltet. Blant annet var han en klar røst som «talte Rom midt imot» når det gjaldt integrasjonsprosessen i Statoil i 2008, samt selskapets satsinger i utlandet. Han var en av få som turte å stille kritiske spørsmål til Helge Lund sine disposisjoner.

Som skattebetaler, skulle jeg virkelig ønske flere hadde hørt på Owe, den gang da.

Vel. Nok om det. Her kommer innlegget hans:


Her er Owe i aksjon under en av hans mange rig besøk

Ryktet om oljenæringens snarlige død er sterkt overdrevet. Vi skal lete, finne og produsere olje og gass i mange, mange tiår fremover. Vi har lagt bak oss en nedgangstid som ble brukt av arbeidsgivere til å slanke bedriften sin i overkant mye. Pleier å betegne næringen som «Bipolar» fordi i gode tider er det ikke grenser for hvor gode tider det er. I nedgangstider er det ikke bunn i hvor langt ned det går an for enkelte bedrifter å gå. I disse dager er det mange bedrifter som angrer bittert på at de sa opp sine dyktigste medarbeidere, de når ikke opp i anbudskonkurranser fordi de har ikke nok kompetente folk og har ikke investert i nye rigger.

Mange av dem sleper med seg gamle rigger som har ligget kalde, ikke vedlikeholdt og ikke er effektive nok for dagens marked. Det er i nedgangstider man skal investere for å være klare til oppgangstider. Mange av rederne står med champagneglasset i hånden, sigar i den andre, mørkeblå blezer, tørkle i halsen og påstår de er kapitalister, mens de egentlig minner om en tåpelig karikatur av «bruspulverguttene». For mange av dem er det i beste fall dårlig selvskryt. De har ikke lært at det kapitalistiske systemet er bygget opp slik at markedet selv-korrigeres med ujevne mellomrom. At markedet har opp- og nedturer har de gått glipp av, det er selve læren om kapitalismens grunnpilarer. Kanskje ikke så rart når en tenker på at de er self-made menn som har arvet pappas rederi.

Å være kapitalist er ikke bare å ha mye penger på konto og kjøre fin El-bil i oppgangstider. Det handler like mye om å kunne sette næring etter tæring og sette av midler til dårlige tider og ta vare på bedriftens største kapital; kompetanse. En bedrifts verdi er aldri større enn bedriftens tilgang på kompetanse. Mange har kvittet seg med mye kompetanse (les folk) i denne nedgangstiden og dermed spart seg til fant, jfr Fred Olsens Dolphin Drilling.

Nedgangstiden har vært et eldorado for oljemotstandere og «klimaforståsegpåere» der de har nærmest gått mann av huse for å konkurrere om hvem som vil legge ned Norges oljeutvinning raskest. MDG ville legge den ned innen 2025 ved forrige valg og nå vil Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF legge den ned innen 2035.

Ungdommelig overmot og utålmodighet har alltid vært den største drivkraft for utvikling og fremskritt. Så har det vært de eldres erfaringer og evne til å se helheten som har vært den største faktoren at det ikke har gått luks til helvete.

Ofte har jeg tenkt på foreldrene til de første som satte seg på en diger bombe (les Apollo) av en rakett og skaut seg ut i verdensrommet for å treffe månen og lande på den og reise fra den igjen. Noe ingen hadde gjort før, kun noen som hadde regnet ut at det bør gå an å gjennomføre. Tror ikke jeg ville likt det særlig godt om mine to sønner ville gjøre det. Ville helt sikkert protestert kraftig og lagt ned veto.

Men takket være et samspill mellom erfaring og ungdommelig mot og utålmodighet gikk det greit. De dro ut i verdensrommet, landet og dro fra månen og kom trygt hjem til mor og far. Takket være disse romfartekspedisjonene har vi i dag teknologi som gjør oss i stand til å ta opp olje og gass på en effektiv måte.

Moder jord varmes opp, derom er det ingen tvil. Om dette er et problem eller ikke strides det om. Om dette er fordi vi mennesker har oppført oss som noen idiotiske ungdommer alene hjemme med tilhørende fest uten gamlisene i mils omkrets eller en naturlig svingning i temperaturen fra jordens side, strides det enda mer om. Kanskje er svaret begge deler eller ingen av delene. Jeg personlig har ikke konkludert. Men jeg er overbevist om at det gjør det ikke bedre at vi fortsetter hjemme-alene festen og planlegger for tidenes nachspiel ut i de sene morgentimene.

Jeg er ikke i tvil om at det er på tide å ta ansvar og stagge festen noe og sette i gang med en storstilt opprydding som å fjerne all plasten vi mot bedre viten har slengt fra oss i havet. Vi må innse at festen har vart såpass lenge og fått et fotfeste som vil være vanskelig å bare stoppe, men kanskje skulle vi satt en fot i bakken og tenke litt, tørke opp litt, før vi fortsatte partyet.

For Norges del har festen fått oss opp vesentlig i levestandard og det har medført at vi har inntatt en ledende posisjon i verden hva gjelder teknologiutvikling. Det har gjort at Norge produserer på verdens mest miljøvennlige måte. Vi injiserer produsertvannet, vi gjenvinner varmen oljen og gassen bringer med seg fra dypet og lager strøm, drikkevann, vaskevann og varme på plattformene. De fleste plattformene er totalt selvforsynte hva angår energi.

Nå tas det til orde for at noen av plattformene skal ha strøm fra land. Vel vitende at vi da vi måtte ta ufattelige energitap på plattformene. Og strømmen vi får fra land er laget på ren vannkraft, liker vi å tro. Sannheten er at plattformene tar så mye strøm at det etterlater strøm mangel i markedet og AS Norge importerer strøm. Den strømmen er i bestefall laget av Atomkraft, men mest sannsynlig av brunkullkraft verk.

Å gå inn for at Russland, USA, Iran, Irak, Saudi-Arabia sammen med de afrikanske lavprodusentene, skal ta over Norges markedsandeler er svært ubetenksomt. Det er nettopp det som vil skje dersom vi utfaser oljevirksomheten om 10-15 eller 20 år. Disse landene ligger langt bak oss i Norge i både vilje og evne til å produsere på en miljøvennlig, sikkerhets messig trygg og effektiv måte.

Mye skyldes våre tradisjoner for å tenke på naturen når vi utvinner noe fra den, mye skyldes vårt utdanning system der vi gir næring til talenter og gjør dem i stand til å tenke og utfolde seg. Men mest skyldes det at Norge er et lite land, vi er herre over egne ressurser og har mulighet til å styre næringen dit vi ønsker.

Jeg savner at man i iveren etter å gjøre noe for miljøet ikke bare tenker lokalt her i Norge, men handler globalt. Hvor er engasjementet for å utvikle lagring av CO2 på en god måte. Hvor er iveren etter å rense bileksosen? Rense utslippene, søke etter nye måter å produsere på. Det er lite trolig at å gå ned i levestandard for verdens befolkning vil få særlig støtte. Å be familiens overhode i leirhytta ute på landsbygda i den 3 verden om at han må vente noen generasjoner til før de får strøm til bygda, vann og kloakk. At de må vente minst ti generasjoner til før de får ta del i verdens velstand…tror ikke det gitt.

Selv i Norge tror jeg folk flest ikke er villige til å gå dramatisk ned i levestandard. Vi føler gjerne at vi har litt å gå på, men diskusjonen om hvem som skal ned og hvor er en diskusjon som alene vil ta 10-15 år å tilpasse på en rettferdig måte. Så er det det med fra ord til handling da….:)

Etter mitt syn må Norge være den nasjonen i verden som blir den aller siste til å slukke lyset på oljevirksomheten. Miljøorganisasjonene bør heller si «Look to Norway», teknologi er tilgjengelig det er ikke nødvendig å grise til jorden bare fordi dere skal utvinne olje. Sett krav til utvinning, sett krav til bilprodusenter om lavutslipp osv. Ad-Blue er en norsk oppfinnelse som har gjort suksess for dieselbiler som med denne tilsetningen gir dieselbiler rekordlave utslipp. Det slike innovative løsninger vi må gå for. Jeg er ikke urolig for at oljeutvinning en gang blir utfaset. Det blir den, men da er den erstattet av noe. Det er det vi mangler foreløpig. Kanskje skulle vi sett at MDG, Venstre eller AUF la frem et alternativt statsbudsjett der oljekroner, arbeidsplassene og ringvirkningene disse representerer ikke er medregnet.

Inntil det foreligger et slikt alternativt statsbudsjett, inntil vi ser hva dette vil bety for den enkeltes hverdag, for bedriftene, for samfunnet må jeg be om en smule tålmodighet og nedlegge veto mot å avslutte oljevirksomheten så raskt som mulig.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *