Skal vi omstille Norge til et lavkostland?


Dette innlegget har tidligere vært publisert på http://tv.banett.no/hblad/petropuls/mai16/index.html#30/z

Sitat: «Ledighetsøkningen er tross alt begrenset, den er konsentrert til fire vestlandsfylker, og det er klare tegn til at arbeidstilbudet i form av arbeidsinnvandring dempes.»

Torsdag 21. april hadde Steinar Juel fra den «partiuavhengige» tenketanken Civita et innlegg i Dages Næringsliv. Der tar han for seg «Omstilling» og hvordan dagens politiske regime takler endringene vi står oppi. Han er storfornøyd!

Han synes den sittende regjeringen er flink som forholder seg helt passiv, og lar markedskreftene få lov til å spille seg ut. Han sier at vi har et mer desentralisert og markedsorientert system nå en før. Det skal jeg gi han rett i. Men han hevder også at systemet har et innebygget selvreparasjonsevne. Det er der jeg detter av. Var det de mekanismene vi så i Lehman Brothers og Enron skandalene? Hen mener altså at markedskreftene skal slippes løs og ikke reguleres. Anarki er og blir anarki! Selv om de som har makten bruker slips- og pisk.

Kristin Clemet har blandt annet markert seg sterkt i at lavtlønnede må gå ned i lønn. Selv tjener hun over 2 millioner i året.
Kristin Clemet leder CIVITA, og  har blant annet markert seg sterkt for at lavtlønnede må gå ned i lønn. Selv tjener hun over 2 millioner i året.

Se hva som hendte i 2008! (Som et av uendelig mange eksempler i rekken.) Kåre Willoch er en av dem som er krystallklar; Markedskreftene MÅ tøyles! Han støtter seg for øvrig til John Smith, økonomifagets grunnlegger som slo fast dette allerede i 1776. Se for øvrig dette debattinnlegget av Kåre Willoch:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Sviktende-etikk-i-kapitalismen-6402991.html

Men hva er det Steinar Juel er så glad for? Hvilke parameter legger han til grunn når han hevder at vi er på rett vei?

Kort oppsummert kan vi si det slik:

Lønns mottakere tjener stadig mindre, og arbeidsledigheten går opp. Snart må vi finne frem luene igjen, vi som går i kjeledress. Vi må ta det vi får, uten hverken krav eller spørsmål

Capture

 

Det vil også sikre at folk bytter jobb oftere. Ikke fordi de vil, men fordi de må. Det er hva hr. Juel kaller fleksibilitet. Og omstilling. Jeg kaller det en styrt avvikling av et velfungerende samfunn. Han ser tydelig med lengsel til USA, der de rikeste de siste årene har økt sine inntekter med over 1000% Jeg for min del ser dit med gru og skepsis. Snart er den Amerikanske middelklassen død. «Working Poor» er blitt et begrep både i UK og i USA. Er ikke middelklassen ryggraden i ethvert velfungerende samfunn? Kan vi avvikle den? Er det på de ulike børsene i verden innovasjon og nytenkning foregår? Eller er det i bedrifter med lojale, erfarne, fast ansatte og dedikerte ansatte?

Videre hevder han at oljeindustrien ikke lenger er motoren i Norsk næringsliv. Jaså? Hvilken annen næring i landet er større? Uber? Hvilke andre næringer gir staten slike inntekter? Er det sosiale dumpere, som Jens Ultveit- Moe og Petter Stordalen som skal fø oss? I så fall vil ikke lenger overvekt være et problem. I mars måned kom nær 50 % av det vi solgte til utlandet fra «oljeindustrien». Hverken bedrifter, nasjoner eller private lønnsmottakere kan se bort ifra, eller ta lett på hovedinntektskilden sin! Hvor overfladisk og kortsiktig er det lov å være for tilsynelatende utdannede mennesker?

Når han også jubler fordi det synes som om oljeplattformer i fremtiden vil være «effektivisert», så tyder det nok en gang på at han ikke har peiling på hva han snakker om. Hva lærer de om oljeproduksjon på økonomi studier? At man bygger billigere og enklere plattformer, betyr ikke at de blir mere effektive. Det betyr nettopp at de blir enklere. Mindre robuste, og med mindre kapasitet. Man klarer knapt nok å produsere et felt, og har ikke kapasitet til å være vertskap for nærliggende felt. Om man ser på Norsk sokkel kan vi si det slik: 70 talls teknologi gav oss plattformer som kunne drenere flere reservoarer. 90 talls teknologien gav oss plattformer som ikke kan drenere 1 reservoar. Man må bygge flere innretninger pr reservoar. Kortsiktige besparelser blir dyre!

Statfjord_B
Havets kjemper. De er bygget med 70 talls teknologi, og med disse kan man drenere flere olje reservoarer, med en plattform. Det er flere tilfeller på Norsk sokkel, der man har gjort det omvendt. Plattformen varer ikke like lenge som reservoaret. Da må man bytte ut platformen med en ny. Det blir dyrt! Tenk deg at du bygger deg et «billig» hus. Det varer bare 25 år. Da må du rive det for å bygge et nytt. Tror du at det ville lønnet seg å lagt litt mer penger i det første huset, slik at det varte livet ut?

England har i mange år «effektivisert» driften sin. Man lager mindre og billigere plattformer. Med mindre redundans. Man har mindre maskineri om bord. Hele produksjonen henger på en aksling, så å si. Det fører til at man må stenge produksjonen med en gang større maskineri får driftsproblemer. Ingen maskiner virker 365 dager i året i 30 år. I tillegg til at man har mindre robuste plattformer, sparer man der også penger på bemanningen. Man har en liten sårbar grunnbemanning, og leier inn resten. Tilsynelatende sparer man penger. Men man får det man betaler for. Produksjonseffektiviteten (oppetiden)  går ned. I England har de en PE på ca 60 %. Vi ligger langt over 90%.  Eierskap til plattform og lokal spisskompetanse er hovedårsakene til at vi her i Norge ligger så lavt i produksjonskostnader.

Hos oss koster det ca 7 USD å produsere et oljefat. På UK sektor koster det ca 21 USD. Ingen Vestlige land har lavere produksjonskostnader en oss. Dette til tross for at vi har bedre lønns og arbeidstidsvilkår. Hvorfor er alle samstemt om at en direktør må ha god lønn for å prestere- men en arbeider skal være så billig som mulig, og leverer likt, uavhengig av lønnen han får? Kan dette stemme? Det er dyrt å spare penger de feile plassene. Se for øvrig denne reportasjen i Sysla:

http://sysla.no/2016/04/11/oljeenergi/tre-ganger-dyrere-a-produsere-olje-pa-britisk-enn-norsk-sokkel_88506/

Men det som sjokkerer mest med denne hr Juel er måten han ser på Vestlandet, og antakeligvis hele kystbefolkningen fra Sør til Nord. Sitat: «Ledighetsøkningen er tross alt begrenset, den er konsentrert til fire vestlandsfylker» Det er bare fire fylker på Vestlandet! Alle er rammet. Der bor 26 % av landets befolkning. Altså over 1,2 millioner mennesker. I tillegg er store deler av befolkningen på Sørlandet, Midt Norge, Nord-Norge og Finnmark rammet. Med andre ord er det stort sett kun Østlandet som IKKE er rammet. Var ikke det rart? Hvorfor er de 70 000 papirflytterne i landets oljeindustri, med bosted på Østlandet, ikke berørt av krisen? På Statens Pensjonsfond Utland står det over 7000 milliarder kroner. Alle disse verdiene er hentet fra natur resursene utenfor kysten fra Nordkapp til Lindesnes.

Havets kjemper. Det er mange gamle platformer på Norsk sokkel, bygget på 70 talls teknologi. Med den teknologien kan man drenere flere olje reservoarer med en platform.

Forøvrig arbeider det ca 7000 operatøransatte på Norsk sokkel. Dvs at for hver operatøransatt på sokkelen, har vi ti papirtigre i Oslo. Og en milliard Norske Kroner på SPU pr hjelmkledt hode, ute i havet.

Er det på tide at «distriktet» krever uavhengighet?


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *