Rein energi, eller rein komedie?

Allmuen vil underholdes og bedras. Våre folkevalgte og EU sørger for begge deler.


Denne saken er også publisert på petropuls.no Linken finner dere her:
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/aug16/index.html
Rein energi- eller rein komedie?

Vi lever i en rar, og skremmende tid. Krig og terror truer. Miljøet er under press. Da kreves det politikere som tar tak! Det må iallfall virke som de tar tak. Nye fjes dukker opp i politikken. Som friske pust vil noen si. Med ånde av sur og rar tobakk, vil kanskje andre hevde. Miljø er i skuddet som aldri før, og politikere kappes om å redde verden. Den kollektive dårlige samvittigheten må først manes frem, for deretter å kureres. Med klingende mynt. Ingenting virker bedre mot miljøproblemer enn penger.

På mange måter minner dagens «miljødugnad» om den katolske kirkens avlatshandel i gamle dager. Den gang var det presten og kirken som bestemte hvem som var syndere og hvor mye de måtte betale. Kirken tok også på seg byrden med å samle inn pengene på vegne av vår herre. I Tyskland tok den tidligere straffedømte adelsmannen Tetzel denne geskjeften til nye høyder. Han innførte avlatsbrevet. En kvittering på ren samvittighet. Det er mannen bak det berømte sitatet: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer» For dem som ønsker å lese mer om dette, kan følge denne linken:

http://www.robin.no/~arildjo1/luther/Full4.htm

Jeg husker når vi lærte om dette på ungdomskolen. Vi var sjokkert over hvor lettlurte og godtroende folk var i gamle dager. Trodde de virkelig at de ville komme til himmelen om de betalte penger til den lokale kirken? Hva om synden man hadde begått gikk utover en uskyldig tredjeperson? I så fall var det vel den personen som skulle ha pengene, og ikke kirken? Og hvordan kunne kirken i Tyskland ansette en tidligere kriminell til å organisere handelen? Vel. Det er en stund siden ungdomskolen. Men jeg har ikke glemt historien.

Tetzl
Den tidligere straffedømte embetsmannen Tetzel hadde nok gode forbindelser, for han slapp å sone straffen sin. Ble isteden belønnet med jobben med å lede avlatshandelen i Tyskland.

Jeg kan ikke unngå å se parallellene når dagens Tyskere kjøper «Opphavsgarantibevis» for strømmen de bruker. Det er en kvittering på at energien de bruker og samvittigheten er rein. Men hvordan finner den miljøvennlige strømmen veien igjennom ledningene til nettopp deres stikkontakt? Hvordan går det an å være så godtroende og lettlurt i våre dager? Hvordan kan de unngå å se att de blir lurt, og hva skjer den dage de våkner? For dem som vil lære litt mer om dette, kan følge denne linken: https://www.nrk.no/viten/norsk-vannkraft-er-utsolgt-1.12848574

På mange måter er også dagens miljøbevegelse en religion. Før trodde vi på Paven og hans gud. I dag tror vi på en hær av mennesker som lever av å «redde» miljøet, og deres spådommer om hva som kommer til å hende. For i stor grad er det spådommer og tro. Men misforstå meg rett; Jeg ønsker også at vi leverer jorden videre i «god stand» Men jeg er veldig tvilende til effekten av at jeg kjøper meg et moderne avlatsbrev. For miljøet. Martin Luther stilte spørsmål til praksisen til den katolske kirken i 1517. Han var ikke tvilende til gud. Men at maktmenneskene som tjente penger personlig, i guds navn, likte han dårlig.

Når det blir åpenbart for mange nok at de blir ført bak lyset, vil en motreaksjon komme. Når våre ledere, politisk eller åndelige, fremstår som komikere eller hyklere, er det tid for å reagere. På 1500- tallet var det den katolske kirken som stod bak. Da fikk man etter hvert en reformasjon, kirken ble splittet, og mistet mye av makten sin. Dagens motstykke til den tidens katolske kirke, er EU. Er Brexit også et utrykk for at folket er lei av at tåpelige EU direktiver som blir tredd nedover innbyggernes hoder?

Men jeg har en liten utfordring til deg som leser dette; Neste gang du legger et offer på miljøets alter, tenk over handlingen. Vil den ekstra Co2 avgiften du betaler komme miljøet til nytte? Om svaret er nei, blir du lurt. Blir metallemballasjen du leverer til resirkulering, resirkulert? Om svaret er nei, blir du også lurt. Hjelper det miljøet at du ikke kaster plast på havet? Åpenbart. På tross av at ingen tjener penger på det. Var ikke det rart?


3 kommentarer til «Rein energi, eller rein komedie?»

  1. Hehe, det er en stund siden jeg meldte meg ut av statskirken. Og min politikerforakt er stoooooor 😉 There is no such thing as a free lunch, det tror jeg på. Noen av grunnene til at jeg kildesorterer er at fruen virkelig TROR at det nytter (jeg tror det fyller BIR’s eieres lommebøker enda fullere) og at det reduserer restavfallet slik at jeg ikke får ekstraavgift på flere tømminger enn jeg skal ha i løpet av året (12 stk)

    Og du har virkelig et poeng i at: miljøavgifter i ymse former og forkledninger ikke er annet lureri. Extraskatt.

  2. Godt skrevet som vanlig!

    For noen (les idealpolitikere) er det viktigere å «være en som redder værden», enn å redde værden:-)

    1. Det er noe som h,eter enig med siste taler, her er jeg virkelig enig. Mye av det politikerne gjør virker i feil retning og resten spriker i alle retninger. Flere med sunt bondevett og færre økonomer ved neste valg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *