Offentlig Harryhandel- Veien til offentlig konkurs?

Harryhandel er forlengst en del av det Norske folkets vokabular. «Alle» drar ut for å handle billig. I dag skal selv offentlige selskaper opprette filialer i utlandet for å spare skatt. Men hvorfor er varer og tjenester dyrere i Norge? Er det ikke på grunn av skatter og avgifter? Snakk om å sage over greinen man sitter på!

Etter sigende drar «Halve Østlandet» på Harryhandel til Sverige. Blant annet Hegnar har hatt en sak på det nå i sommer. Her finner dere en link til den:

http://www.hegnar.no/Nyheter/Reise/2016/06/Halve-OEstlandet-skal-paa-harryhandel

Der kan dere blant annet lese at hr. og fru. Hvermannsen på dagsturer til utlandet handlet for 14,1 milliarder i 2015. Hver krone som brukes innenfor landets grenser, havner stort sett opp igjen i statskassen. Hver krone som brukes utenlands, forsvinner for godt. Så alle forstår at det er det offentlige taper mest på Harryhandel.

Med dette i bakhodet, skulle man tro at alle selskaper som helt eller delvis eiet av det offentlige, velger å gjøre sine innkjøp innenfor landets grenser. Ellers er de jo rett og slett mindre begavet. Men hvordan står det til?

DNB er et godt eksempel. 34 % av aksjene eies av staten. Bakgrunnen er at staten måtte inn å redde stumpene etter bank krisen i 1992. Her kan dere lese mer om det eventyret: https://snl.no/DNB_ASA
Men hvordan handler DNB? Jo, de driver med mye rart. Sosial dumping, skattetilpassing og skatteunndragelser står på den daglige agendaen.
Her er noen av sakene som har vært i media i år:

Gransket av arbeidstilsynet vedrørende sosial dumping: https://www.nrk.no/norge/xl/arbeidstilsynet-gransker-vipps-prosjektet-1.12983488

Sender Norske kunder til skatteparadiser: http://www.fvn.no/okonomi/DNB-etablerte-selskap-i-skatteparadis-for-norske-kunder-2989881.html

Uvitende skattesvik?http://www.vg.no/nyheter/meninger/panama-papers/sikkert-som-banken/a/23652779/

Er Rune Bjerke representativ for ledere av Norsk næringsliv? I så fall ligger vi dårlig an!
Er Rune Bjerke representativ for ledere av Norsk næringsliv? I så fall ligger vi dårlig an!

Men er det bare DNB som snyter på skatten? Denne listen gir dere en oversikt over de 25 største selskapene i Norge i 2015, etter omsetting. Hvor mange av dem har filialer i utlandet kun av skattemessige hensyn?

Firmanavn

Statoil
Telenor
Yara International
Norsk Hydro
DNB
NorgesGruppen
Reitangruppen
KLP
Sapa
Statkraft
ExxonMobil Norge
Coop Norge
Storebrand
Subsea 7 Norway 12)
Seadrill 12)
Orkla
Aker Solutions
Total E&P Norge
Norsk Tipping
National Oilwell Varco Norway
Atea
Marine Harvest Norway
Wilh. Wilhemsen 12)
Laco
Norske Shell

Hvor mange av de eier staten hele eller deler av, og hvor mange driver «Skattetilpasning» i utlandet?
Har «statsselskapene» høyere «skattemoral» enn resten?

Som dere sikkert forstår, er «harryhandelen» hver enkelt av oss driver, et musepiss i havet. At gamle fru Hansen kjøper 2 kilo flesk i Sverige, er ikke et samfunnsproblem. At Rune Bjerke og de andre lederne av landets næringsliv ikke viser samfunnsansvar, er et kjempeproblem!

IMG_5514

Kan Norge leve med flere eventyr som Goliat og YME? Prøving og feiling er dyrt og farlig.

Hvem har ansvaret når AS Norge taper 15 milliarder på Norsk sokkel? Hva skjer den dagen menneskeliv går tapt? Hvem har ansvaret? Hvem tar ansvaret?

Goliat plattformen er atter en gang stengt ned. Se forøvrig denne linken:

http://sysla.no/2016/09/07/oljeenergi/dette-ma-eni-ordne-for-goliat-far-komme-i-produksjon-igjen_153384/

Samtidig er riving av skandaleplattformen YME i god gang. Se forøvrig denne linken:

http://www.aftenbladet.no/energi/Se-bildene-fra-den-spektakulare-fjerningen-av-Yme-plattformen-3981934.html

Mangfoldige milliarder av skattebetalernes penger er skuslet bort, kun på disse to prosjektene. Men det er ikke bare dyrt, det er farlig også! Man gambler med mange menneskers liv og helse! Hvor er politikerne og embedsverket vårt? For noen år siden ble en slik lemfeldig behandling av landets verdier, befolkning og ressurser slått hardt ned på. Se forøvrig disse linkene:

https://no.wikipedia.org/wiki/Mongstad-skandalen

http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article960848.ece?act=readDebate

For å gjøre en lang historie kort:

Etter Mongstad overskridelser på 6 milliarder NOK, måtte Arve Johnsen ta sin hatt og gå.
Etter Åsgard overskridelsene på 17 milliarder NOK, måtte Harald Nordvik gå. Han måtte også ta med seg hele styret sitt.

Arve Johnsen hadde ansvaret og tok ansvaret. Dengang var lønnen til oljedirektørene på et moderat nivå. I dag tjener de mange- mange ganger mer en statsministeren vår. Men er tydeligvis helt uten ansvar for avgjørelsene de tar. Var ikke teorien at lønn og ansvar han sammen?
Arve Johnsen hadde ansvaret og tok ansvaret. Dengang var lønnen til oljedirektørene på et moderat nivå. I dag tjener de mange ganger mer en statsministeren vår. Men er tydeligvis helt uten ansvar for avgjørelsene de tar. Var ikke teorien at lønn og ansvar hang sammen?

Det Mongstad og Åsgard har til felles, er at de har vært en suksess, på tross av noen regnefeil under byggingen. Kvaliteten på anleggene og «sluttsummen på kassalappen», etter at produksjonen er ferdig om mange år, rettferdiggjør investeringene. Det er mer en man kan si om YME og Goliat. I tillegg til at man ikke har hatt kontroll på kostnadene sine, har man heller ikke hatt kontroll på kvaliteten på anleggene, eller sikkerheten offshore.

Men hvorfor må ingen stå til ansvar for dette?

I dag virker det som om alle selskaper kan gjøre som de vil, helt uten å ta ansvar, om det skulle vise seg at teoriene de har klekket ut på styrerommene viser seg å være feil. Jeg synes det blir særlig ille når vi snakker om selskaper som forvalter fellesskapets verdier.

Prøving og feiling kan være gøy det! På gutterommet. Men prøving og feiling når det gjelder hvordan man bygger og driver plattformer på Norsk sokkel kan vi ikke godta!

Hva er «Grønn omstilling»? Og hvem skal fylle Hullet etter Hydro?

I flere år nå, har man på Løvebakken snakket om omstilling. De som sparkes i oljebransjen, skal over i ny virksomhet, har vært omkvedet. Vi skal benytte kompetansen vi allerede har, heter det så fint. Så langt har 40 000 mennesker mistet jobben innen olje og gass. Men hvor er all den nye virksomheten Erna lovet? Jo det skal de kanskje snart finne ut av. 7 september. I år. 2 år etter at nedturen begynte.

For dem som ønsker å finne ut mer om den såkalte satsingen til regjeringen, kan gå inn her:https://www.regjeringen.no/no/sub/regjeringens-omstillingskonferanser/framtidig-utnyttelse-av-havets-ressurser–konferanse/id2477633/

Der kan dere lese mange fagre ord om all den maritime kompetansen landet besitter. Men befinner ikke størsteparten av den ledige kompetansen seg på NAV? Er det det beste stedet for å beholde og videreutvikle hver enkelt sin kompetanse?

Faktum er at vi de siste årene har knust en hel bransje. Både rederier og andre selskaper ligger med brukket rygg. Mannskap har mistet sine sertifikater og sin spisskompetanse. Om ikke det var ille nok, driver vi samtidig med en utflagging av offshore flåten vår.

Kan landets befolkning leve av vidløftige flokser og tomme klimafraser? Kan vi leve MED en regjering som til de grader ignorerer folkets behov for arbeid og mat på bordet?

Kan vi leve med at landets spisskompetanse går på NAV, imens landets politiske ledelse tenker store tanker.
Kan vi leve med at landets spisskompetanse går på NAV, imens landets politiske ledelse tenker store tanker.

I desember i fjor, skrev jeg saken «Hullet etter Hydro» Den ble publisert på petropuls.no linken finner dere her:
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/des15/#30/z

Desverre er den like aktuell enda. Hvem skal ta oss videre? Hvem skal gjøre jobben?

Hullet etter Hydro

Vår kjære statsminister, Erna Solberg har travle dager fortiden. Hun skal både takle folk flest hun har et samarbeid med, samtidig som hun skal håndtere flyktning krisen. Og ikke nok med det. Oljeprisen er halvert det siste året. Statens inntekter er redusert. Det kostet i 2013 63 Norske Kroner å produsere et fat (boe) med olje. På Norsk sokkel. Når prisen var på det høyeste, kunne man selge dette fatet for godt over 700 Norske Kroner. I dag får man «kun» c a 400 Norske Kroner for det. Med andre ord er marginene i dag 700 % mot tidligere tiders 1100 %. Til sammenligning er vanlige marginer i dagligvarehandelen mellom 3 % og 5 %. Da har vi ikke tatt med at de fleste oljeselskaper i verden, nok har redusert sine kostnader i den siste tiden.

Forøvrig tar Staten 78 % av overskuddet i skatt. Mao fikk de tidligere ca 500 Norske Kroner for hvert fat selskapene solgte. I dag får de «kun» 270 Kroner for hvert fat, selskapene på Norsk Sokkel selger. Uansett må jo dette falle inn under begrepet «Easy Moeney» Men la meg få understreke; Dette innlegget er ikke skrevet for å redusere denne skatten. Jeg personlig mener at selskaper som utvinner fellesskapets resurser må bidra ekstra. De tjener uansett godt. Men jeg prøver å gi dere noen fakta. I Akersgata er tydeligvis olje noe vi allerede har sluttet med. Noe vi pleide å tjene penger på. Men fakta er at det fremdeles er den desidert største kilden til penger i statskassen.

Men Ernas største problem, tror jeg, blir å fylle uttrykket «Det Grønne Skiftet» med innhold. Hun er veldig glad i det, bruker det så ofte, gjerne kombinert med «Grønne Arbeidsplasser» Rassmuss Hansson liker jo også disse uttrykkene. Og i motsetning til Erna har han kommet med noen konkrete eksempler på «Grønne Arbeidsplasser» Han ser for seg over 1000 sykkelreparatører kun i Oslo. Jadda. Flott det. En sykkelreparatør gir sikker et solid bidrag til landets handelsbalanse. Og 1000 stykker, bare i Oslo, blir jo helt magisk. Og ikke glem hav vind! Det er også et slikt et flott ord. Et litt mindre sexy ord, er kilowatt time. Eller KWh. Lurer på hva staten tjener pr KWh som selges til utlandet? Selv Erna og Rassmus forstår at dette blir litt vassent og vagt, så de pleier å hive på noen flokser om innovasjon, grundere og utvikling av ny teknologi.

Så altså: Noen må starte med noe lurt. En så lenge er det da altså helt i det blå, HVA de skal starte med. Og i tillegg er det helt i det blå, HVEM som skal starte med dette lure. Er dette blå politikk i praksis?
Men hva har dette med Hydro å gjøre? Jo. Når man snakker om innovasjon og nytenkning i Norge, kommer man ikke utenom Norsk Hydro. I nesten 100 år stod de fremst i køen for å utvikle ny industri. Og teknologi. De tok verden fra Guano til kunstgjødsel, så å si. Verdens første gjødsles fabrikk ble bygget i Norge. Av Hydro. Og listen er lang. Vannkraft, gjødsel, aluminium, olje, gass, tungtvann og karbid. Men hva skjedde? Jo, Eivind Reiten, Norges største kaketjuv, skjedde. Han kom, søg og gikk. Det multinasjonale konsernet ble stykket opp, og solgt ut. Kortsiktig gevinst, til egen vinning, tok over for langsiktig tenkning og innovasjon. I dag er det stort sett kun et ekko av korrupsjons anklager tilbake. Selvfølgelig er det også solide selskaper tilbake. Men mye er flyttet utenlands. Det multinasjonale industri konsernet, med brett nedslagsfelt og brett perspektiv er borte. Vi har fått et hull i næringslivet vårt.

I over 100 år var Norsk Hydro en av verdens viktigste motorer for innovasjon og nytenkning. Men så trakk Eivind Reiten nyglen, og vikingskipet gikk til bunns.
I over 100 år var Norsk Hydro en av verdens viktigste motorer for innovasjon og nytenkning. Men så trakk Eivind Reiten ut nyglen, og vikingskipet gikk til bunns.

Som en digresjon, har jeg herved lyst til å kåre Senter Parti politiker, Eivind Reiten til den personen som har lagt ned flest distriktsarbeidsplasser i Norge! Han la om både post, tele og energi bransjen. Produksjon ble flyttet til utlandet. At SP lot seg forføre den gang, er ikke rart. Han kunne spillet. At SP lot seg forføre, nok en gang, av Ola Borten Moe, et alen av samme stykke, er meg en gåte. For meg synes det som om han har studert Eivind Reitens meritter godt. Bra for han. Men slike folk blir dyre for «Folk flest»

Men hvordan kunne Eivind Reiten klare å knuse arven etter Birkeland og Eide på kun noen år? Staten var jo tungt inne på eiersiden. Jo, det kunne han gjøre på grunn av tafatte politikere. Som enten forholdt seg passive eller hjalp til. Han bedrev også tidenes stol lek. Han var både SP politiker, General Direktør i Norsk Hydro, Olje og Energiminister. For å nevne noen posisjoner. Gutten har sittet på de fleste sider av mange av landets viktigste bord. Med den ene hatten på, endret han rammebetingelsen i næringene. Eller sådde, om man vil. Med en annen hatt kunne han høste. Rikt. Men landet tapte. Stort. Ansgar Gabrielsen fløy landet rundt med sin tomme verktøykasse. Men ville ikke/ eller turde ikke bruke statens eiermakt.

"Eivind Reiten spiller på mange strenger. Han er blant mye annet rådgiver for kongehuset. Var det hans råd som førte til at deres økonomiske disposisjoner havnet i media i sommer?"
«Eivind Reiten spiller på mange strenger. Han er blant mye annet rådgiver for kongehuset. Var det hans råd som førte til at deres økonomiske disposisjoner havnet i media i sommer?»

Dagens Arbeidsminister Robert Ericsson, stiller i dag i tillegg med et tomt blikk. Det viktigste for han er å praktisere mobilitets prinsippet for arbeidsledige strengt. Når nå 34 000 mennesker har mistet jobben, i Norges største distrikts arbeids plass, er han mest opptatt av at de må være villige til å flytte. Men hvor? Ser man for seg barista utdanning og kaffesalg i Oslo, for alle kvinner og menn? Jeg håper de tenker litt større. Jeg håper de tenker på å berge spisskompetanse, videre utvikling, teknologi og industri.

Men spørsmålet blir; Men hvem skal redde oss? Hvem skal fylle hullet etter Hydro? Er det Telenor?

Erna- Ta deg en bolle!

Jeg synes mange lever litt for godt med at 135 000 mennesker mennesker er arbeidsledige. Omkvedet er at det stort sett er på kysten, distriktene og på sørvestlandet folk mister jobben. I Oslo går det fint! Da er det liksom greit! Det føles som et svik! Det er alltid verst å bli sveket av sine egne.

Dette innlegget med små justeringer, har vært publisert på www.petropuls.no
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/feb16/index.html#30/z

Erna- Ta deg en bolle!

Du trenger ikke komme hem igjen!

For tre år siden var det valg. Den borgerlige siden gjorde det meget bra. Selv stemte jeg «annerledes», men som «folk flest» trodde jeg ikke at et regjerings skifte skulle gjøre så mye fra eller til. Jeg innså at bla Arbeidsmiljøloven ville bli utfordret, dere hadde jo ikke flertall, så jeg håpte at dere ikke ville klare å ødelegge for mye. Det at du skulle bli Statsminister syntes jeg var flott! Det var nesten 80 år siden forrige gang en Bergenser satt i den stolen, så det syntes jeg var på høy tid. Jeg tenkte at en vestlending visste hvor skoen vår trykket.

Store ting kan skje med en Vestlending ved roret. Christian Michelsen gjorde oss til en selvstendig nasjon. Han frigjorde oss fra åket- Unionen med Sverige.

Så feil kan man ta.

1905 - Regjeringa Christian Michelsen
1905 – Regjeringa Christian Michelsen

For Norges kystbefolkning er havet viktig. I tusenvis av år har dette vært både selve livsnerven og leveveien vår. Om du kikker litt på kartet, vil du kanskje forstå at det som er viktig for Norges kystbefolkning, er viktig for HELE landet. Landet er en lang kyststripe, med en blindtarm/klumpfot i den ene enden. Ca 2 millioner mennesker bor i sentrale østlandsområder. Det vil si at det bor ca 3 millioner i det man i Tigerstaden ynder å kalle «distrikts Norge». (Du vet den unyttige, kostbare delen av landet) Jeg hørte en foreslå at vi skulle utføre et lite eksperiment. En realitetsorientering om du vil:

«-Bygg en ugjennomtrengelig mur rundt Oslo, å se deretter på hvilken side av muren det blir kloremerker…-» Kanskje en god test?

Kanskje det er på tide at vi utkantfolk mobiliserer og krever vår del av kaken?

Den desidert største delen av statsfinansene kommer fra offshore olje og gass produksjon. Landets nest største eksportartikkel, er olje og gass kompetanse. Deretter følger metaller før fisk og havbruk. Dette på tross av en for tiden lav oljepris. Om du trenger bevis, så finner du langt over 7000 milliarder bevis på Statens Pensjonsfond Utland. (Med andre ord 1 milliard Norske kroner pr operatøransatt ute i havet)

Som du sikkert vet, er alle disse inntektene nært knyttet til havet. Mye av aktiviteten foregår på Vestlandet og nordover langs kysten. Det er også der en stor del av resursene fysisk befinner seg. Man har lenge snakket om en todeling i økonomien. Det har liksom blitt olje på den ene siden, og «resten» på den andre siden. Det du kanskje ikke vet, er at også «Oljebransjen» er todelt. Som alt annet i Norge, administreres den fra Oslo. Inntil nylig sysselsatte den ca 330 000 mennesker. Nesten 40 000 av dem er nå arbeidsledige, og bor i «utkanten». Nesten 80 000 av dem bor i Oslo og Akershus. Min påstand er at deres normale arbeidsantrekk er dress og slips.

Hvorfor er det slik Erna? Hvorfor må alt styres fra Oslo? I sin tid ble det mye oppstyr når polarinstituttet ble flyttet fra Oslo til mer polare omgivelser. Man hevdet at det var viktigere å ligge nært departementet i Oslo, en det man skulle observere. Hvorfor er det slik? Burde ikke du kunne påvirke dette? Blant andre Frank Årebrot påpekte at nettopp statlige arbeidsplasser i Bergen og de andre «distrikts» byene ville bli en «lakmus test» for din inntreden på tronen. Se for øvrig denne linken:
http://www.nrk.no/hordaland/_pa-tide-med-bergensk-statsminister-1.11234321

Hvor mange statlige arbeidsplasser har blitt flyttet fra Oslo de siste 2 årene?

Men hvordan står det til med de øvrige arbeidsplassene langs kysten? Jo, i avisene kan vi nærmest daglig lese at hundrevis mister jobben sin. Stort sett rammer dette de i den «spisse enden». Du vet slike mennesker som bruker kjeledress i arbeidstiden sin. En annen Høyre politiker fra Bergen har tidligere også markert seg sterkt. Henning Warloe vil legge ned distrikts Norge. Jeg tror han da også mener store deler av Bergens regionen. Videre tenker jeg at hans syn er representativt for hvordan Høyre tenker. Hvem trenger utkantene? Se for øvrig:
http://www.itromso.no/nyheter/2016/01/09/iOm-%C3%A5-legge-ned-distriktenei-12008650.ece

To andre «Bergenske» Høyre politikere har markert seg ved å få endret regelverket vedrørende skip. Hvordan de kan registreres og bemannes. Fra 1. januar ble det lov for skip registrert i NIS å anløpe flere havner i Norge. Men de trenger altså ikke lenger å ha Norske lønns og arbeidsvilkår for mannskapet om bord. Det jeg finner mest betenkelig med denne saken, er at regelverket allerede har blitt endret. Samtidig etterforskes Trude Drevland og skipsreder Thorstein Hagen for korrupsjon. Også næringsminister Monica Mæland har vært til avhør i saken. Man kan si det slik at forløpet til regelendringen er mulig korrupsjon, men regelendringen trår allikevel i kraft. Før dommen er avsagt! Rettsaken er på trappene i disse dager. På tiltalebenken sitter Trude Drevland og havnedirektør Inge Havnerås. Thorstein Hagen, mannen som betalte for, og tjente på regelendringen, slapp unna.

Her er Erna, Trude og Monica samlet.
Her er Erna, Trude og Monica samlet.

Jeg frykter at mange Norske frakt rederier vil registrere seg i NIS registeret, og utkonkurrere rederier med Norske lønns og arbeidsvilkår. Men dette frykter jeg bare er begynnelsen. De neste gruppene som kommer til å bli flagget ut, er jeg redd vil bli alle som arbeider på offshoreskip, borerigger og plattformer. Hva skal vi arbeide med i fremtiden Erna Solberg? Skal vi alle kjøre drosje på si for Uber? I tillegg til «jobben» som løsarbeider på havnen, selvfølgelig. Hva skal landets kommuner leve av, når alle innbyggerne er lavtlønnede midlertidige mennesker, eller kommunalt ansatte?

Hvordan vil dette påvirke vår nest største eksportartikkel, kompetanse om havet? Om vi skal leie inn alle operatørene/mannskapene fra utlandet, vil vi ikke da også miste konkurransekraften vår? Tenk deg en skips inspektør som aldri har seilt. Er ikke nettopp den viktigste delen av hans kunnskap den praktiske erfaringen fra den gang han var mannskap på et skip?

Om man ser på Norge, så er vi i utkanten i verden. Kanskje vi kan kalle landet vårt et distrikts land? Sett fra Washington eller Brussel, burde kanskje hele landet legges ned? Henning Warloe sin beskrivelse av å legge ned «distriktene» passer jo godt her også. Kanskje han vil mer, en å legge ned Helgeland og Hordaland? Er det derfor regjeringen i hemmelighet forhandler om medlemskap i TISA og TTIP? Hvorfor er disse forhandlingene så hemmelige forresten? Om resultatet var til vårt alles beste, burde det vel ha vært litt mer åpenhet rundt prosessene? Selv om 75 % av befolkningen er imot EU (og kanskje også skeptisk til EØS)overføres stadig mer makt til Brussel.

Vil den første statsministeren fra Bergen på 80 år, legge oss under et nytt Unions åk?

Cristian Michelsen snur seg nok i graven.

Erna og den korrupsjonsmistenkte Trude Drevland.
Erna og den korrupsjonsmistenkte Trude Drevland.

Ta deg en bolle Erna- Men et’an i Oslo, du trenger ikke komme hem igjen.

Tilbake til 70- tallet med MDG

Dette er en sak jeg skrev før valget. MDG var i (hav)vinden som aldri før, men hva er det egentlig de vil? Hva betyr «Grønn omstilling»?

Denne saken har tidligere vært publisert på offshore.no
http://offshore.no/sak/247271_tilbake-til-70-tallet-med-miljopartiet-de-gronne

En dinosaurus sine bekjennelser.

Verden står ovenfor store miljøutfordringer, og mange vil ha endring. Når man ser at Miljøpartiet De Grønne gjør det usedvanlig godt på skolevalgene, er kanskje det et varsko om at endinger vil komme. Også ved kommunevalget fikk MDG en meget høy oppslutning. Og som til alle tider leder ungdommen an.
Men hva er det egentlig MDG ønsker? Kort oppsumert kan vi si det slik:
Inndra kjøpekraft, kutte i unødig forbruk og bli mer bærekraftige.
Men hvordan ser dette ut i praksis? Da kan man si det på to måter.

Den lange forklaringen:

Privatbilen må bort. Man trenger ikke å kjøre til jobb, skole eller butikken. Men det krever selvfølgelig at man styrker kollektiv tilbudet, og reetablerer lokalbutikkene. Barna må faktisk bruke beina, om de skal være med på fritidsaktiviteter. Å bruke fossile brennstoff til underholdning/ fritidsaktiviteter er ikke bærekraftig.
Kutte miljøfiendtlige hjelpemidler. Vi må utføre flere oppgaver ved hjelp av manuelt arbeid. Bort med gravemaskinene og frem med hakker og spader. En av fordelene med dette, er at effektiviteten vil falle. Det vil også bedriftenes inntjening. Noe som også vil være med på å inndra kjøpekraft, for konsekvensen vil bli lavere lønninger til den enkelte. Se forøvrig neste punkt.

Venstre og Trine Skjei Grande og mange andre er tydelige: De lavtlønnede må redusere lønnen sin ytterligere. Hvilke folk hun setter først, lurer jeg litt på. Er det finanseliten hun tenker på?
Venstre og Trine Skjei Grande og mange andre er tydelige: De lavtlønnede må redusere lønnen sin ytterligere. Hvilke folk hun setter først, lurer jeg litt på. Er det finanseliten hun tenker på?

Inndra Kjøpekraft. For å kutte i det vanvittige overforbruket, må husholdningenes inntekter begrenses. Det enkleste vil om man kun har en lønnsmottaker pr husholdning. Om vi ser på punktet over, vil det være mest fornuftig at den mannlige delen av befolkningen tok seg av enkle, men ofte tunge manuelle oppgaver ute, imens den kvinnelige delen av befolkningen tar seg av oppgavene hjemme. Se forøvrig punktet under.

Bli mer selvforsynte. Husholdningene må dyrke litt mat selv. Og lage mer mat fra bunnen av. Det skal kun en fiskestang, en liten potetåker og en grønnsakshage til. Og høstferien til barna kan endre navn tilbake til Potetferie. Det er en fin ting at familien kan samles og ta seg av potethøsten.

Det å dyrke poteter er noe familien kan gjøre sammen. Potetferien må brukes til det den egentlig er til for. Ikke ferieturer til utlandet.
Det å dyrke poteter er noe familien kan gjøre sammen. Potetferien må brukes til det den egentlig er til for. Ikke ferieturer til utlandet.

Feriere mer miljøvennlig. Man må slutte å fly på til utlandet flere ganger i året for moroskyld. Ferie heretter, betyr at man enten holder seg hjemme eller tar bussen til bestemor på landet. (Evt å ta bussen til familiehytten uten strøm og innlagt vann.)

Kutte i energiforbruk. Det holder å dusje en gang for uken. Innetemperaturen trenger ikke være høyere en 20 grader. Fryser man, er det bare å ta på en genser. Og at en familie på 4 personer bor alene, i en enebolig på 200 kvadratmeter er ikke bærekraftig. Ved å leie ut et rom eller to til andre, kan man ta inn igjen noe av den tapte lønnsinntekten. Da får man også bremset den voldsomme boligbyggingen i landet. Som også er energi og resurskrevende. Mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner må være forbeholdt verdiskapende arbeid. Ikke for underholdning. Vanlige husholdninger trenger kun en fast telefon. Som selvfølgelig er forbeholdt korte viktige beskjeder.

Ny iPhone? Glem det! Telefonering er for viktige beskjeder. Snapcht, Instagram og Pokemon GO er ikke bærekraftig.
Ny iPhone? Glem det! Telefonering er for viktige beskjeder. Snapcht, Instagram og Pokemon GO er ikke bærekraftig.

Det var den lange forklaringen. Den korte er slik:

Skru klokken tilbake til 70 tallet. Da var vi faktisk både mer miljøvennlige og bærekraftige. Kanskje vi til og med var lykkeligere?

cozinha dos anos 50_nostalgiarama (20)

Jeg ser det for meg:

«Etter at jeg har tilbrakt en bærekraftig dag på jobben med å grave grøfter for hånd, sitter jeg på bussen hjem. Vel hjemme tar min bærekraftige kone imot meg med åpne armer, før hun serverer den bærekraftige, selvproduserte middagen til meg og barna. Etter middag kommer dagens høydepunkt, for far i huset. En bærekraftig, velfortjent middagslur på sofaen, imens barna løper rundt i bærekraftig lek i nabolaget. Ingen kjøring til fritidsaktiviteter! Ingen telefonselgere! Ingen forstyrrende oppdateringer fra sosiale medier! Kun bærekraftig fred og ro! I askebegeret på salongbordet ligger pipen. Gjerne med jazztobakk. Og etter en lang dag med fysisk arbeid, slipper jeg til og med å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke har trent»

Jeg må bekjenne meg: Kanskje det ikke hadde vært så ille?

Mon tro om den oppvoksende generasjonen klarer å se det for seg?

Tjener landet på å importere utenlandske arbeidere?

Det er en stadig pågående debatt. Hvem tjener hva, og er det rettferdig? Men hvordan bidrar de ulike til velferd samfunnet vårt? Tjener landet på billige arbeidere?

Oljearbeiderne som er operatøransatte på sokkelen, ligger ganske høyt på lønnsstatistikkene til SSB. Men langt fra toppen. Pengefolkene er flink å skalte og valte med penger, også når det gjelder å karre til seg «sin» del. Og vel så det.

Men nok om det. Mange synes at vi burde skru ned lønningene offshore. Jobben er godt i gang. De feste leverandøransatte på sokkelen tjener og behandles alt for dårlig, om vi skal klare å opprettholde rekrutteringen av nordmenn. Derfor blir stadig det stadig flere utenlandske arbeidere offshore også. Slik som på land. Mange av dem tjener ikke det de skulle ha gjort. Man kan si at de reiser fra uregulerte arbeidsforhold hjemme, men tar med seg måten å jobbe på hit til Norge. Jeg er ikke imot arbeidsinnvandring. Men det må være ordnede former, og spillereglene må følges!

Men kan Norge leve av å importere billigere arbeidere fra utlandet? Kunden tjener ofte på det, men er det samfunnstjenlig? La oss se på noen tall fra 2014. Det er de ferskeste tallene som er tilgjengelige på Altinn.
Alle i tabellen under får sin lønn betalt av salg av varer og tjenester til utlandet. Man lønnes av «friske» penger, så å si.

Tabell 1

*1 = Fagansvarlig Elektro («Formann»)
*2 : Dette var lønnen i 2014. Men hvordan er lønnen i dag? I de siste årene har de fleste grupper i samfunnet vist
moderasjon i lønnsoppgjør. Mange har hatt reel lønnsnedgang. Men mange av landets ledere har både doblet og tredoblet lønnen sin? Prestasjonsbasert lønn?

Alle i tabellen under, får sin lønn ved offentlige midler, eller ved salg av varer og tjenester til Norske forbrukere. Altså påvirker ikke deres aktivitet handelsbalansen. Men de påvirker handelsbalansen negativt, om de handler mye i utlandet.

Tabell 2
*1 = Disse to bygger seg opp formue. Da er det vanskelig å se hvor mye de reelt bruker av pengene de har disponibelt. Er det formue fra tidligere, eller setter de av penger etter hvert?

Forbruk utland: Der har jeg lagt inn 50 000,- som en fast sum for alle. Det er penger som brukes i utlandet til ferier, nett handel osv. Summen er kanskje for høy for de som tjener lite, og alt for lav for eliten, men det gir en pekepinn, og viser et poeng: Landet har best av at vi kjøper varer og tjenester av hverandre.

Lønn fra (kilde): Kommer pengene fra handel med utlandet, eller er det offentlige midler eller skifter penger eier innen landet grenser.

Men hva sier disse tallene oss?

Og hva er budskapet mitt?

For det første: En oljearbeider er ikke mer verdt eller viktigere enn en buss sjåfør! Landet trenger begge to. Samfunnshjulet må gå rundt. Skal landets handelsbalanse være positiv, må man selge varer og tjenester til utlandet, for mer en det man handler for. Jo større del av lønnen landets lønnsmottakere bruker i landet, jo bedre er det. Salg av aviser som er delvis betalt med offentlige midler, delvis av næringslivet, og delvis av leserne, skaper ikke vekst for landet. Men de har en viktig samfunnsoppgave. Om de tar den.

For det andre: Dette er ikke arbeiderkamp, men samfunnskamp. Vi kan enda videreføre velferds samfunnet vårt og den Norske modellen. Men det haster. Vi har allerede flagget ut utenriks sjøfarten vår. Det taper landet vanvittige summer på. I disse dager er vi i ferd med å avvikle innenriks sjøfarten vår. Gutteklubben grei hevder at det er omstilling. Men det er mer en det. Og samfunnet er den største taperen. Etter at innenriks sjøfarten er flagget ut, står sokkelarbeiderne for tur.

Tabell 6

Men la oss gjøre et lite regnestykke. Jeg bor på Askøy. Det er en kommune med nesten 30 000 innbyggere. Tidligere var 312 av disse menneskene sokkelarbeidere. Om vi tar utgangspunkt i at hver av disse sokkelarbeiderne tjener 600 000,- pr år, vil det gi følgende regnestykke:

Disse 312 Askøyværingene betaler altså 62,4 millioner Norske koner i skatt, og bruker 109,2 millioner i Norge. I all hovedsak på Askøy og nabo kommunene.

Husk også på at dette er «ferske» penger som kommer fra utenlands handel. Man kan si at disse 312 Askøyværingene tar med seg 171,6 millioner hjem til landet og lokalmiljøet sitt.

Har Askøy råd til å flagge ut disse sokkelarbeiderne? Hva med landet?

Jeg er sikker på at både Skottland og andre land, mer enn gjerne vil ta seg av disse pengene. Tenk over hvordan det er i sjøfarten, utenriks. Hvor mye tilfører skipsfarten av verdier til Norge? Rederen tjener godt, men pengene er stort sett plassert i utenlandske skatteparadiser. Skipene bygges og utrustes i utlandet, så de gir ingen verdiskapning her hjemme.(Gjerne ved hjelp av slavearbeid) Nesten alle sjøfolkene i utenriksfart bor i utlandet. Dit betaler de sin skatt, og der bruker de pengene sine også.

Fremgang? Utvikling? For hvem?

Drives Norsk sokkel iht Norsk Lov?

Denne apellen var skrevet til den politiske markeringen i Stavanger høsten 2015. Spørsmålene er fremdeles ubesvarte men like aktuelle!

Denne apellen var skrevet til den politiske markeringen i Stavanger høsten 2015, og var publisert på offshore.no se forøvrig: http://offshore.no/sak/250927_hvor-mange-betalte-lunchpauser-far-man-for-15-milliarder

Drives Norsk sokkel iht til Norsk lov?

Appell til landets befolkning: Krev handling!

Norge er velsignet med enorme natur resurser. Både med vannkraft, fisk, olje og gass. Som en del av den industrielle revolusjonen, for over 100 år siden, kom også utnyttelsen av vannkraften. På starten av 1900 tallet startet man for fullt, også i Norge. Med å omdanne kraften i vann, til elektrisk energi. Ettersom årene gikk, forstod man at det var store krefter i sving, også når det kom til å tjene penger på resursene. Man måtte ha på plass et lovverk, for å sikre at landets naturresurser, kom landets befolkning til gode. Ikke bare kapitalkreftene. Det samme kan man si om forvaltning av fiskeri resursene.

Så når man på 60 tallet oppdaget at det på var store oljeforekomster på Norsk sokkel, forstod man raskt at man måtte ha et eget lovverk på plass, for å forvalte også disse natur resursene. Loven om Petroleumsvirksomheten så dagens lys. Her er et lite utdrag:

Lov om petroleumsvirksomhet

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-2.Ressursforvaltningen
Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.
Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

Se forøvrig denne linken:

http://www.vg.no/nyheter/meninger/oljefondet/mennene-som-forandret-norge/a/23469767

Et knippe kloke menn la grunnlaget for velstanden vi har i dag.
Et knippe kloke menn la grunnlaget for velstanden vi har i dag.

Skrekken var at utenlandske selskaper skulle ta seg av for seg, slik at kun smuler av verdiene kom til å tilfalle landet Norge, og befolkningen. Man var på 70 og 80 tallet veldig opptatt av at oljen og gassen skulle føres i land i Norge, for videre foredling. Man ønsket at lovens bestemmelser skulle følges. Man ønsket at hele befolkningen i Norge skulle nyte godt av resursene. Dette var ikke enkelt. Norskerenna lå der som en vollgrav, under 300 meter vann. Det var i utgangspunktet ikke mulig å krysse den. Teknologien for å gjøre det fantes ikke. Men man trosset vanskelighetene og fikk resursene i land. Historien viser at vi hadde kloke politikere i landet den gang. Ingen land i verden kan vise til slike resultater, når man tenker på utnyttelse av nasjonale ressurser, til folkets beste.

Vi er, blant mye annet, også verdensmestre i fordeling. Alle skal få. «Yt etter evne få etter behov» var tanken. Men hvordan ser politikerne våre på petroleums resurser i dag?
Kort oppsummert, kan vi si det slik; Erna Solberg, landets statsminister, karakteriserer bransjen som en «solnedgangsindustri» vi ikke bør satse på. Selv om verden trenger energien vår i minst 50 år til. Minimum. Arbeidsminister Robert Erikssons hovedfokus er at de arbeidsledige skal tvinges til å flytte til der det er arbeid. Han vil ikke tilrettelegge eller stimulere til vekst. «Markedet» skal stå for alle tiltak. Han ønsker kun å få oss til å flytte, dit markedet ønsker. Olje og Energiminister Tord Lien, klarer ikke å se at det er et problem at 34 000 mennesker i olje industrien har mistet jobben. Samtidig som samfunnet og oljebransjen mistet kompetansen deres. Det kommer til å bli et problem. Hvorfor vil ikke regjeringen se det?

Men bransjen selv da? Er man ikke i stand til å følge petroleumsloven på egen hånd? Jeg mener Nei! Kort oppsummert kan vi si det slik; Langsiktig perspektiv- til landets beste, er byttet ut med knallhard turbokapitalisme og kortsiktig gevinst – til egen vinning. Landets befolkning? Hvilken rett har de på natur resursene, eller verdiene de gir? Lederen av bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass, tidligere ledende Arbeiderparti politiker, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, gir tankene et ansikt. Han ønsker, i første omgang, å gjøre det lettere å flytte rig til og fra Norge. Med det vil alt ligge til rette for å flagge ut rig flåten. Også. Som i skipsfarten utenriks, vil alle arbeiderene om bord betale sin skatt til utlandet, og bruke resten av lønnen sin der de bor. Utenfor Norge. I strid med lovens intensjoner.

Skal Ptil legge seg opp i om jeg skal få betalt i lunsjen min?
Skal Ptil legge seg opp i om jeg skal få betalt i lunsjen min?

Men i sin tid etablerte politikerne et embetsverk som skulle se til at bla petroleumsloven ble fulgt. Oljedirektoratet, og etter hvert Ptil har i årtier holdt bransjen i stramme tøyler. Man har tenkt strategisk, ved tildeling av både lisenser og operatør ansvar. Samfunnsansvar ble lagt til grunn. Selskapene måtte holde seg på matten, ellers fikk det konsekvenser. Men hvordan er det i dag? Jo, i dag kan vi si det slik; Halen logrer hunden. Selskapene turer frem, og både politisk ledelse og embetsverk synes enten være passive tilskuere, eller aktive tilretteleggere for lovbrudd. Ptil har gått fra å være en streng vokter, til logrende kosebamse.
Siste utspill fra Ptil er at de har børstet støvet av den omstridte Riggrapporten til Eivind Reiten. De ønsker bla å se på både avlønning og arbeidstid for offshore arbeidere. I og for seg helt i orden. Vi kan diskutere dette med hvem som helst. Men da vil jeg også diskutere på hvilket grunnlag Ptil ønsker å mene noe om at jeg skal få betalt for lunch pausen min. Her er Ptil sin egen beskrivelse av deres rolle og ansvarsområde. Hentet fra hjemmesiden deres:

Rolle og ansvarsområde:
«Vi er eit sjølvstendig, statleg tilsynsorgan med myndighetsansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda.»

Slik jeg leser dette, kan jeg ikke se at de skal vurdere hva sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø koster. Men hvordan det virker. Arbeidsmiljøloven er klar i sin vurdering. Man skal drive kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljø. Slik jeg ser det, skal hverken Ptil eller Arbeidstilsynet vurdere om man har råd til å styrke arbeidsmiljø, sikkerhet eller beredskap. Men se til at man driver kontinuerlig forbedring. Om de ønsker å se på kostnader, burde de starte med å se på Yme, Goliat og de andre milliardslukene. Hvem har ansvaret? Selskapene eller myndighetene? Burde myndigheter og forvaltning ha forutsett at selskapene ikke ville klare å komme i mål med prosjektene sine, når de tildelte tillatelsene for drift og utvinning? Kan man delegere ansvar?

For øvrig ser Yme ut til å koste landets skattebetalere ca 15 milliarder. Så langt. Hvor mange betalte lunch pauser får man for 15 milliarder?

Tilbake til "de gode gamle dager" ?
Tilbake til «de gode gamle dager» ?

For å gjøre en lang historie kort; Om dagens politikere og embetsverk hadde sittet ved roret på 60 tallet, ville Norge sett helt annerledes ut i dag. Størsteparten av verdiene ville ha tilfalt store utenlandske selskaper. Statens pensjonsfond utland ville ikke ha eksistert. Over 7000 milliarder kroner ville ha vært borte. Norsk sokkel ville ha vært drevet av utenlandske interesser. Bemannet av utenlandske arbeidere. Imens landets befolkning fremdeles levde av poteter og sild. Men det er ikke for sent. Vi kan forlange at «Loven om Petroleumsvirksomheten» sine intensjoner blir fulgt. Også i morgen. Men det haster. Sterke krefter er i sving.

Rein energi, eller rein komedie?

Allmuen vil underholdes og bedras. Våre folkevalgte og EU sørger for begge deler.

Denne saken er også publisert på petropuls.no Linken finner dere her:
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/aug16/index.html
Rein energi- eller rein komedie?

Vi lever i en rar, og skremmende tid. Krig og terror truer. Miljøet er under press. Da kreves det politikere som tar tak! Det må iallfall virke som de tar tak. Nye fjes dukker opp i politikken. Som friske pust vil noen si. Med ånde av sur og rar tobakk, vil kanskje andre hevde. Miljø er i skuddet som aldri før, og politikere kappes om å redde verden. Den kollektive dårlige samvittigheten må først manes frem, for deretter å kureres. Med klingende mynt. Ingenting virker bedre mot miljøproblemer enn penger.

På mange måter minner dagens «miljødugnad» om den katolske kirkens avlatshandel i gamle dager. Den gang var det presten og kirken som bestemte hvem som var syndere og hvor mye de måtte betale. Kirken tok også på seg byrden med å samle inn pengene på vegne av vår herre. I Tyskland tok den tidligere straffedømte adelsmannen Tetzel denne geskjeften til nye høyder. Han innførte avlatsbrevet. En kvittering på ren samvittighet. Det er mannen bak det berømte sitatet: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer» For dem som ønsker å lese mer om dette, kan følge denne linken:

http://www.robin.no/~arildjo1/luther/Full4.htm

Jeg husker når vi lærte om dette på ungdomskolen. Vi var sjokkert over hvor lettlurte og godtroende folk var i gamle dager. Trodde de virkelig at de ville komme til himmelen om de betalte penger til den lokale kirken? Hva om synden man hadde begått gikk utover en uskyldig tredjeperson? I så fall var det vel den personen som skulle ha pengene, og ikke kirken? Og hvordan kunne kirken i Tyskland ansette en tidligere kriminell til å organisere handelen? Vel. Det er en stund siden ungdomskolen. Men jeg har ikke glemt historien.

Tetzl
Den tidligere straffedømte embetsmannen Tetzel hadde nok gode forbindelser, for han slapp å sone straffen sin. Ble isteden belønnet med jobben med å lede avlatshandelen i Tyskland.

Jeg kan ikke unngå å se parallellene når dagens Tyskere kjøper «Opphavsgarantibevis» for strømmen de bruker. Det er en kvittering på at energien de bruker og samvittigheten er rein. Men hvordan finner den miljøvennlige strømmen veien igjennom ledningene til nettopp deres stikkontakt? Hvordan går det an å være så godtroende og lettlurt i våre dager? Hvordan kan de unngå å se att de blir lurt, og hva skjer den dage de våkner? For dem som vil lære litt mer om dette, kan følge denne linken: https://www.nrk.no/viten/norsk-vannkraft-er-utsolgt-1.12848574

På mange måter er også dagens miljøbevegelse en religion. Før trodde vi på Paven og hans gud. I dag tror vi på en hær av mennesker som lever av å «redde» miljøet, og deres spådommer om hva som kommer til å hende. For i stor grad er det spådommer og tro. Men misforstå meg rett; Jeg ønsker også at vi leverer jorden videre i «god stand» Men jeg er veldig tvilende til effekten av at jeg kjøper meg et moderne avlatsbrev. For miljøet. Martin Luther stilte spørsmål til praksisen til den katolske kirken i 1517. Han var ikke tvilende til gud. Men at maktmenneskene som tjente penger personlig, i guds navn, likte han dårlig.

Når det blir åpenbart for mange nok at de blir ført bak lyset, vil en motreaksjon komme. Når våre ledere, politisk eller åndelige, fremstår som komikere eller hyklere, er det tid for å reagere. På 1500- tallet var det den katolske kirken som stod bak. Da fikk man etter hvert en reformasjon, kirken ble splittet, og mistet mye av makten sin. Dagens motstykke til den tidens katolske kirke, er EU. Er Brexit også et utrykk for at folket er lei av at tåpelige EU direktiver som blir tredd nedover innbyggernes hoder?

Men jeg har en liten utfordring til deg som leser dette; Neste gang du legger et offer på miljøets alter, tenk over handlingen. Vil den ekstra Co2 avgiften du betaler komme miljøet til nytte? Om svaret er nei, blir du lurt. Blir metallemballasjen du leverer til resirkulering, resirkulert? Om svaret er nei, blir du også lurt. Hjelper det miljøet at du ikke kaster plast på havet? Åpenbart. På tross av at ingen tjener penger på det. Var ikke det rart?