Oljearbeideren- Samfunnets sorte får

Her er en liten ironisk sak jeg skrev for en stund siden, når den kollektive nedrakkingen av oljearbeideren i pressen var på det verste. I alle landets medier kunne man lese at vi misbrukte kokain. Det som var litt komisk var at man kunne lese at grunnen var arbeidstidsordningene, men nattarbeid og press. Men det ville man ikke fokusere så mye på. Det var kokainforbruket og «milionlønninger» man fokuserte på. Vel. nok om det. God lesning:

Cocaine_lines_2 — Er virkelig dette en del av hverdagen offshore?

Det finnes mange ulik støttegrupper rundt om kring. Der kan mennesker som har kommet litt skjevt ut i livet, komme sammen og finne styrke til å tåle både egen og andres fordømmelse og stigma. Og sammen legge om kursen, reise seg og bli bedre mennesker.

Jeg lurer på om det er på tide å starte AO, Anonyme Oljearbeidere?

For det er en realitet! Den Norske oljearbeideren er en parasitt og et utskudd, like ille som de fulle sjømennene, vi en gang hadde i landet vårt. Nesten like fæle som krigs seilerene. Men bare nesten.

Saturday_night_at_sea — Begrepet «Å bruke penger som fulle sjømenn» misbrukes ofte. Hvis sjømennene kastet bort penger, var det i alle fall sine egne penger, tjent på ærlig vis. Til forskjell fra politikere og finansfolk.

De skaper enorme klimaproblemer på jorden. Mange tonn CO2 pumpes opp i atmosfæren vår på grunn av dem. Og tenk bare på svevestøvet i de store byene våre! Og mange ungdommer blir lokket ut av høyverdige studier som klassisk jazzballett og poesianalyse, for å være med på den skitne afferen de bedriver der ute, langt til havs. Og se bare på ulykkelige overarbeidede Slyngstad. Nå har stakkaren fått enda flere oljemilliarder i fanget. Det er ikke lett å plassere 7000 milliarder, etisk forsvarlig!

Og hva gjør disse overbetalte slaskene når de kommer hjem, og skal ha fri? Jo de kaster pengene rundt seg, nesten like ille, som de tidligere nevne sjømennene. Byggevarer, jernvarer, ferskt kjøtt, rørleggertjenester, smør og poteter. Alle som driver en forettning i nærheten av dem, blir plaget av disse døgenigtene. Og gjerne midt i den fine, rolige formiddagen. Da det er ellers hadde vært litt fredelig.

Til og med blomster skal de ha! Blomstene er siikkert for å blidgjøre familien sin, etter enda noen ekstra dager på jobb. For der er enda et ømt punkt. For de neglisjerer familien sin, bortimot 5 måneder, hvert eneste år. Om det er jul, bilen er kaputt, minstemann har kolikk eller det er dugnad i borettslaget. Tror dere de bryr seg? Nei. De pakker baggen og drar sin kos, og lar familie og venner i stikken. Ikke kan man stole på at de kommer hjem igjen når de skal, heller. Tåke, vind, torden, bølger, helikopterproblemer eller syke kollegaer. Alltid er det noe. Det hjelper ikke de som er hjemme, å komme med unnskyldninger.

Og se på sammfunnet rundt oss. Vi har skapt et bruk og kast sammfunn. Vi importerer enorme mengder med tant og fjas, som vi nærmest kaster, før vi har brukt det. Og ikke nok med det. Mange av disse produktene er et resultat av barnearbeid! Hadde det ikke vært for de 600 – 700 milliarder kroner, oljearbeiderene hvert eneste år pumper inn i statskassen, kunne vi ikke opprettholdt denne innkjøpsorgien. Og de stakkars barnearbeiderene i India kunne ha gått på skole, istedenfor å måtte arbeide.

Og med slike enorme penge summer i omløp, har antallet millonærer i sentrale østlandsområder eksplodert. For ikke å si milliardærer! Dette er i stor grad ufine oppkomlinger, som har tjent seg søkkrike på spekulasjon. Og de skaper et enormt kjøpepress i sitt lokalmiljø. Barna deres nærmest dynkes i iPhone 6 og Canada Goose jakker. For ikke å snakke om skoleveskene. En vanlig sakfører eller lege har ikke mulighet å holde følge. Uten alle disse oljepengene, hadde samfunnet også sluppet alle disse utskuddene.

Er man milliardær, slipper man å suge på tomeltotten. Ta kan man suge på pekefingeren istedenfor — Er man milliardær, slipper man å suge på tomeltotten. Da kan man suge på pekefingeren istedenfor. Her ser vi Jens Ulltveit-Moe og Terje Riis- Johansen kose seg med miljøvennlig profitt.

Disse tingene er noe alle vet. Ikke minst, vet oljearbeideree om det. Det kan ikke være lett å leve med vissheten om hva de har vært med på. Og det er ikke til å unngå, at de i hverdagen sin hjemme, møter avvisning og fordømmelse. For alle vet hva de har gjort. Og det er menneskelig å dømme ugjerninger.

Men jeg tror at vi kan snu dette. Men det vil kreve en del innsats. Heldigvis virker det som om sterke kapitalkrefter får flagget ut den Norske oljearbeideren også. Det vil ha en rekke gunstige effekter. For det første vil lønningene på sokkelen gå ned. Dernest vil også effektiviteten og inntjeningen falle. Dette har man gode data på, både fra Engelsk kontinentalsokkel, men også fra handelsflåten. Man vil også skjerme staten for en stor del av avkastningen. Størsteparten vil forsvinne i lommene på ulike aktører, på veien. Dette har man også gode data på, fra andre oljeproduserende land. Og den jevne oljearbeider vil da være utenlandsk, og følgelig ikke kaste rundt seg med penger her i Norge. Heldigvis.

Dagens oljearbeiderene bor nesten i hver eneste av landets kommuner, bortsett fra i og rundt Oslo gryten. Så om man på lokalplan rundt om kring i landet starter støttegrupper, får man også opp sysselsettingen. Når næringslivet på lokalt plan, innen service og handel, etterhvert nå vil gå konkurs, kan arbeidskraft fra den sektoren flyttes til å drive disse terapi grupper. Der kan oljearbeiderene lære hvordan de kan leve med skammen, og prøve å gjøre opp for seg. Om de viser bedring, tror jeg nok at den vanlige borger vil tilgi dem.

Ser det for meg:

«Jeg heter Per, og har vært Rughneck i 32 år. Har vært med på å borre 91 nye brønner. De har gitt AS Norge 154 millarder kroner i kassen. Jeg viste ikke at det var galt. Unskyld»

«Jeg heter Kåre. Jeg har sittet i kontrollrommet natt og dag i 23 år. Klarte ikke å la være. Ble for glad i jobben min. Ville være der for kollegaene mine. Beklager»

«Jeg heter Pål. Jeg gav høyrearmen min i pione’rtiden,. Jeg ante ikke hva jeg var med på! Dere må tro meg!»

Det er på høy tid med handling!