Økonomifiserering. Hva er det? Og er det farlig?

Fra der jeg sitter, i kjeledress, nederst i trappen, ser det ut som om samfunnet vårt er fullstendig økonomifisert. Økonomene har tatt over. Politikk, næringsliv og offentlig forvaltning er totalt dominert av økonomer, og deres tankegang. Det virker som om lange perspektiver, til felleskapets beste, er byttet ut med ønsket om kortsiktig gevinst, fortrinnsvis til egen vinning. For de få.



En av følgene ser vi i disse dager, når «fantomet» Einar Aas påfører felleskapet en gigantisk regning, fordi han har gamblet og tapt. For det er jo det som er så snålt. Når han gamblet og vant, var han ett geni, og fortjente hver en krone han tjente. Når han nå gambler og taper, vil det riktignok også ramme han. Men mesteparten av regningen dunker ned i hodet på oss nederst i trappen. Vel, vel. Dette innlegget skal ikke handle om Einar Aas. Men om økonomisk tenkning og følgene av det. For oss som betaler for festene.

Selv har jeg en ganske bred yrkeserfaring. Min nåværende arbeidsgiver er den 9. i rekken. Jeg har jobbet i det offentlige, vært i militæret, i ulike private småbedrifter, i store private bedrifter, på skip, boreplattformer og produksjonsplattformer. Men økonomer tenker likt. Uansett hvor de jobber. De har hodet ned i kassaapparatet, og bryr seg mindre med hva arbeidsgiveren deres egentlig driver med. Langsiktighet og tæring etter næring, ligger ikke for dem. Risiko og «snabba cash» er mantraet. Jeg vil våge påstanden om at de selskapene som er aller best drevet, ledes ikke av økonomer, men av ingeniører og fagfolk.

La oss nå gjøre ett tanke eksperiment:

En skikkelig hot økonom overtar en industribedrift og ett fotballag, samtidig. Med toppkarakterer, fra Norges Handelshøyskole, er det ingen problemer. Å lede, handler om samle flinke lederteam rundt seg, og å maksimere profitt. Uavhengig av hva man driver med. Vedkommende bruker sine teorier likt begge steder.

Men hva ville egentlig skje?

Vel, det første han vil gjøre, er å se på kostnader. For de fleste selskaper, er de ansatte en stor utgiftspost. De er dyre. Antageligvis er de også late. Antageligvis fordi de er alt for trygge. Så det beste ville være å leie dem inn for korte perioder. De faste industriarbeiderne blir derfor faset ut, utenom en liten grunnstamme. Det er langt billigere å leie etter hvert som oppdragene kommer. Det vil også forhindre at man har lønnsplikt på mange arbeidere, om man ikke har noen oppdrag. Da kan man også tilpasse arbeidernes kompetanse etter hvert oppdrag. Man trenger ikke en haug med spesialister, for å utføre enkelt rutinearbeid. Selvfølgelig krever dette at man ansetter en rekke direktører for innleie og styring av prosjektene, men det er nå slik det engang er. Man må ha flinke folk i lederteamet. Som forstår økonomi. Det vil også være en styrke for det sosiale miljøet på kontoret.

Hvorfor ikke kopiere denne tankegangen i fotballaget? Der er spillerkjøp og lønn en meget stor del av utgiftene. Hva med å leie inn spillerne kamp for kamp? Bortsett fra kapteinen da. Han må ansettes fast. Sammen med treneren, sportsdirektøren, markedsføringsdirektøren, innkjøpsdirektøren, innleiedirektøren, strategidirektør og viptribunedirektøren. Om man møter ett bunnlag, er det jo helt bortkastet å stille med toppspillerne? Da trenger man bare noen som er litt bedre enn motstanderne? Da vil jo også spillerne være topp motiverte? De vil antageligvis gi alt. Siden de ikke er alt for trygge. På sine egne ferdigheter.

Så kommer vi til oppgavene i industribedriften. Fagarbeidere har fagbrev. Da kan de jobben. Det de trenger, er noen som forteller dem hvor de skal gjøre, det de kan. Punktum. Hva med drift og vedlikehold av produksjonsutstyret? Om det er en litt større produksjonsbedrift, krever drift og vedlikehold av produksjonsutstyret en god del resurser. Men trenger man å ha faste ansatte til det? Kan man ikke leie inn etter hvert? Vedlikehold er enkelt, og det er stort sett lett å få fatt i folk. For folk må jo ha arbeid. Man må riktignok ha en liten grunnstamme ansatte som kjenner utstyret godt, og kan ta seg av daglig drift og uplanlagte driftsforstyrrelser. Men det er ikke noe de trenger å øve på ved å drive med rutinemessig vedlikehold. De kan jo jobben sin. De har også fagbrev. Trening er for amatører. For dem som ikke kan jobben sin.

Det blir som med treningene til fotballaget. Hvorfor må man lønne toppspillere for å trene? Kan man ikke leie inn noen 8. divisjonsspillere til å ta seg av treningene? De er jo tilnærmet gratis. Så kan heller toppspillerne ta seg av kampene? For det er jo der man henter poeng på tabellen, cash, heder og ære. Det er ingen fotballag i verden som har fått premier for å arrangere gode treninger. Er det vel? Det viktigste er å ha gode strategier. Det sørger strategidirektøren for. Men treningene må avholdes. Ellers har jo ikke treneren og sportsdirektøren noe å gjøre. Hvem som trener er ikke så viktig. Er det vel?

Hvordan hadde dette gått mon tro? Hadde det blitt nedrykk og konkurs?

Litt på spissen kanskje?

Men tenk etter. Når så du sist en årsberetning som roser «spillerne»? På «banen». Har det gått dårlig, er det på grunn av markedet, været eller uflaks. Har det derimot gått bra, er det på grunn av usedvanlig kløkt og strategi. Den slags kommer fra styrerommet. Det er også dit mesteparten av eventuelle bonuser havner. I politikken er er det ikke været man skylder på. Der skylder man enkelt på «de andre». At vi har parlamentarisme i Norge, og at det er stor enighet om det aller meste på Stortinget, tar man lett på. For det er politikkens svøpe. Det går alltid dårlig. Eller rettere sagt, det er alltid noe som skulle vært bedre. Man glemmer att vi bor i et bra land, og hvorfor vi har det så bra som vi har det.

Ett eksempel fra fotballen, kan være det Engelske landslaget. De har antageligvis verdens beste serie. Men det hører med til skjeldenhetene att de gjør det bra i VM. Jeg tenker at det er fordi de har flagget ut den nasjonale fottballkompetansen. Når England kjemper i VM, spiller de stort sett mot stjernespillerne fra serien i England. Utflagging og outsourcing utarmer både bedrifter og landslag. For kompetanse. På banen. Der kampen spilles.

Når skal landets økonomer forstå at ett selskap sin fremste ressurs er de ansatte? Når skal landets politiske ledelse forstå at det samfunnet trenger, er lønnsmottakere med penger mellom hendene.

For det er de som lønner naboen sin, betaler skatter, avgifter og holder samfunnshjulene i gang.

Så ja!

Økonomifisering er meget skadelig! På sikt også for økonomene…..


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *