Hvorfor må staten granske Statoil sine disposisjoner?

67 % av aksjene i Statoil eies av staten. Hovedvirksomheten til selskapet er å utvinne fellesskapets reassureres på Norsk sokkel.

Selskapet er motoren i petroleumsvirksomheten i Norge. Selskapets disposisjoner skaper store ringvirkninger i hele landet.

Selvfølgelig burde våre folkevalgte se til at fellesskapets interesser blir ivaretatt!


La oss nå se på historien.

Sitert fra Norsk Olje og Gass sine nettsider om historie bak Statoil:

1972 – Staten tok grep
Samtidig med opprettelsen av Statoil 14. Juni 1972 vedtok Stortinget opprettelsen av Statens oljedirektorat. Stortinget vedtok også «De ti oljebud» – grunnsteinene i den framtidige oljepolitikken.

Se for øvrig: https://www.norskoljeoggass.no/no/Faktasider/Oljehistorie/

Formålet med å opprette Statoil, var altså at det skulle være et redskap i oljepolitikken, og at man fulgte opp de 10 oljebud, og seinere Loven om petroleumsvirksomheten. Til fellesskapets beste. Se for øvrig begge deler nederst i dette innlegget.

Oppigjennom har Stortinget, embetsverket og media fulgt Statoil tett. Dårlige disposisjoner eller mangelfull styring har fått følger. De fleste husker nok at Arve Johnsen måtte gå etter overskridelser på 6 milliarder på Mongstad, og at Harald Nordvik måtte gå etter 17 milliarder i overskridelser på Åsgard utbyggingen. Olav Fjell måtte trekke seg på grunn av korrupsjon, og det måtte også en rekke andre underdirektører direktører gjøre i 2008.

Olav Fjell ble i sin tid eskortert ut av døren av Stein Bredal, mangeårig tillitsvalgt for SAFE.

Utrolig nok er Helge Lund den første fast tilsatte konserndirektøren som ikke har fått sparken! Så langt. Det blir ikke mindre utrolig når vi vet hvor mange penger som selskapet har tapt under Helge Lund sin ledelse. Dette er også godt kjent både i bransjen, i de politiske miljøene og landets mediehus.

Derfor var det nok mange som reagerte på alle de gode ordene landets ledende politikere kom med da Helge Lund trakk seg tilbake. Både Erna Solberg og Tord Lien var strålende fornøyd med innsatsen. Men de var langt fra alene. De fleste fagforeninger var langt mer kritiske.

Helge Lund trivdes godt utenlands, og fikk seg mange venner. Her er han i Russland en tur.

Derfor er det godt å se at noe nå omsider skjer. I følge Dagens Næringsliv har Olje- og Energi Departementet kalt Statoil inn for å redegjøre for de store tapene utenlands. Tallet man opererer med er 94 milliarder. Det er antageligvis bare toppen av isfjellet. Og som kjent, er toppen av et isfjell kun ca 10% av det totale isfjellet.

Se for øvrig: https://www.dn.no/nyheter/2017/10/09/0931/Energi/statoil-ble-innkalt-til-departementet-etter-tap-i-utlandet

Mange har argumentert lenge for en slik granskning. Lenge. Ikke minst fagforeningene og arbeiderbevegelsen. Både internt i Statoil, men også i leverandørindustrien og innen skipsfarten. Denne granskningen ønskes også velkommen av Oljeindustriens Arbeidersamfunn, og store deler av Arbeiderpartiets grunnfjell.

Her er et eksempel. Dette er et vedtak som SAFE Sokkel i Statoil fattet på sitt årsmøte i 2016. Men jeg kjenner ikke noen sentrale fagforeningsfolk som ikke vil være enige i innholdet. Og mange andre har kommet med tilsvarende krav.

Her er vedtaket:

SAFE i Statoil krever at Stortinget setter ned et utvalg, som gransker Statoil sine disposisjoner de siste årene.

Bakgrunn:

Den siste tiden har det blitt offentlig kjent at flere store selskaper, der staten sitter på store aksjeposter, har tapt betydelige beløp i utlandet. Vi mener at det er viktig å se på disse sakene, for å kunne ta læring. Her snakker vi om felleskapets penger, så da må man forvente at felleskapet, representert ved Stortinget, blir satt i stand til å ta fremtidige avgjørelser basert på fakta.

Dette gjelder ikke minst Statoil.

Man må også kartlegge hva selskapets prioriteringer har av samfunnsøkonomiske og andre samfunnsmessige følger for landet vårt. Bedriftsøkonomiske hensyn kan ikke gå fremfor landets interesser. Hverken økonomisk eller med tanke på beredskap og samfunnssikkerhet. De siste årene er nærmere 50 000 arbeidstakere blitt arbeidsledige, som følge av den massive sparekampanjen Statoil har satt i verk, for å dekke opp for de store tapene i utlandet.

Krav om gransking:

Granskningen må man sjekke om Statoil opererer innenfor lover, regler og allmenhetens forventninger innenfor følgende områder:

1. Sikker og effektiv forvaltning av felleskapets resurser, til felleskapets beste.
2. Arbeidervern. Både Nasjonalt men også globalt. Herunder sosial dumping og etterlevelse av nasjonale og internasjonale arbeidslivs lovverk, avtaler og standarder.
3. Bærekraft og miljø. Både nasjonalt, men også globalt.
4. Beredskap og samfunnssikkerhet.

Aktuelle lover man må sjekke etterlevelsen av er f.eks Arbeidsmiljøloven, Loven om Petroleumsvirksomheten, Aksjeloven og Skatteloven.

Gruppen må bestå av både fagfolk innenfor arbeidsliv, jus og økonomi, men også av representanter fra de ulike fagforbundene som organiserer arbeidstakerne i de ulike selskapene, og selskapenes underleverandører.

Her er deltakerne på SAFE sokkel i Statoil sitt årsmøte 2016 samlet.

***********

Her er de 10 oljebudene:

Sitat fra Stortingsmelding av 14. juni 1971
– Med utgangspunkt i Regjeringens prinsipielle syn, at det utvikles en oljepolitikk med sikte på at naturressursene på den norske kontinentalsokkel utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode, vil komiteen i tilslutning til dette gi uttrykk for:

1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
5. At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
6. At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
7. At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
8. At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
9. At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.

Erklæringen gir et bilde av hva myndighetene ønsket å oppnå med sin framtidige politikk og litt om hva de mente var nødvendig av statlig styringsgrep for å få det til. Man ser at dette er en konkret anbefaling for opprettelse av Statoil, at virksomheten kan få utenrikspolitiske og dermed sikkerhetspolitiske konsekvenser og ikke minst man kan merke seg at miljø er nevnt, men ikke sikkerhet. En tolkning av erklæringen er at den uttrykker ønsket om nasjonal kontroll med virksomheten gjennom å utvikle norsk kompetanse og kunnskap om marked, selskaper og om geologien i norske områder.

Her er et utdrag fra 1. kapittel i Loven om Petroleumsvirksomheten:

Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1.Retten til undersjøiske petroleumsforekomster og ressursforvaltning
Den norske stat har eiendomsrett til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltning.

§ 1-2.Ressursforvaltningen
Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.
Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.
§ 1-3.Krav om tillatelse m.v.
Ingen andre enn staten kan drive petroleumsvirksomhet uten de tillatelser, godkjennelser og samtykker som kreves i medhold av denne lov. Bestemmelsene for øvrig i loven og de forskrifter som gis i medhold av den, gjelder for slik virksomhet så langt de passer.

§ 1-4.Virkeområde
Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat.
Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum.
Når en rørledning i norsk indre farvann, på norsk sjøterritorium eller kontinentalsokkelen begynner på område utenfor norsk jurisdiksjon, kan Kongen i den utstrekning det følger av folkeretten, bestemme hvilke regler i denne lov som skal gjelde for slik rørledning med tilbehør.
For erstatningsansvar for forurensningsskade etter kapittel 7 og skade som følge av forurensning og avfall etter kapittel 8, gjelder de særlige regler som er fastsatt der.
Loven gjelder ikke på Svalbard, herunder dets indre farvann og sjøterritorium.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om hvilken utnyttelse som anses nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum som nevnt i annet ledd. Kongen kan i tvilstilfelle bestemme om en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *