Elefanten i Styrerommet

Olje og gass næringen står ovenfor store utfordringer. Vanvittige marginer er forvandlet til, det andre bransjer ville kalt, meget gode marginer. Derfor må man gjøre noe med de vanvittige kostnadene man har lagt seg til, den gang marginene var vanvittige. Alle selskapene sparer, og har kuttet vanvittig. Mer kommer. Men kutter man på rett plass? Og er også kutterne blitt vannvittige?


Drift og vedlikehold av plattformene ute i havet er kostbart. Men det er også viktig. Som enhver entreprenør eller drosje eier vet, koster det å holde utstyret i orden, men det er ikke noe man kan slutte med eller «vente med». Man skal ikke sløse, men man må sørge for at den tekniske tilstanden er slik den skal være. Til enhver tid. Men vi som arbeider der ute vet at det er mange utfordringer. Det er mye som ikke er slik det skal være. Mange er oppriktig bekymret for at en storulykke snart er et faktum. Eneste trøsten er at i dag vil færre av oss måtte bøte med livet. Fordi det er stadig færre igjen av oss der ute.

Jeg leser med skrekk og uro når direktørene i bransjen rykker ut i avisen og snakker om «elefanten i rommet» og at tillitsvalgte drar «sikkerhetskortet» Man hevder at fagforeningenes advarsler vedrørende sikkerhet egentlig handler om å trygge arbeidsplasser. Og at man bruker sikkerhet som en brekkstang.

Bemanningen offshore er bærebjelken i oljeindustrien. I dag har vi huller både her og der. Hullene i de fysiske bærebjelkene kommer som følge av huller i bemanningen.

Da kommer vi til Elefanten i Styrerommet.

Hva om det stemmer at den tekniske tilstanden offshore ER dårlig? Fordi man kutter for mye, og ikke er nok folk til å holde nivået oppe?

Er det ikke rett av fagforeningene å jobbe for å trygge arbeidsplassene offshore, slik at vi er mange nok til å gjøre arbeidsplassene ute i havet trygge?

Har du dårlig råd? Prøv en ulykke.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *