Hva er en landsviker?

Norge sitter på store naturresurser. Privat næringsliv ønske å overta det meste. Mange edderkopper arbeider flittig for å få til dette. Utenlandske private selskaper ønskes velkommen, for å eksportere verdiene våre ut av landet. Innen fiskeriene er jobben stort sett ferdig. Private aktører har kontrollen med naturresursene. Omtrent slik som i verdens u-land. Strømmarkedet står for tur. Der er det bare detaljer igjen før man innfører «fri flyt» i vannmagasinene. Norske strømkunder må betale regningen for nye kabler til utlandet. Deretter må de betale mer for strømmen de bruker.

Men det største kuppet for makteliten står igjen.

Oljeresursene på sokkelen…..

For de fleste vil definisjonen på dette være enkel: Det er en person som sviker sitt land eller sitt folk. Men det finnes mange ulike varianter. Noen sviker sitt land eller folk ut ifra en overbevisning eller en ideologi. Jeg innbiller meg at denne kategorien mener at de gjør sitt land og sitt folk, en tjeneste. De har et oppriktig ønske om at deres handlinger skal gjøre ting bedre. I mitt hode, gjør det i alle fall sviket litt lettere å svelge.
Den andre hovedkategorien landssviker er profitøren. Han eller hun som svikter sine egne for egen vinning og profitt. Listen er lang. Betalt angiveri. Betalt tilrettelegging for okkupasjonsmakten. Ivrige tjenestemenn, som legger seg litt ekstra i selen for å blidgjøre fremmede okkupasjonsmakter. For posisjoner og goder. Men jeg tenker at også en diktator i et land som lar sin egen befolkning sulte, imens diktatoren selv og hans «innerste krets» lever i sus og dus, er en landssviker. Eller forræder.

Her i Norge har vi også hatt våre svikere oppigjennom. Men dette er vel historie? Vi har vel ingen som sviker landet sitt i dag?

Jeg mener vi i aller høyeste grad har svikere iblant oss!

Mange tenker nok nå, at dette innlegget kommer til å handle om Norske politikere som ivrer for at vi skal gi fra oss nasjonal sjølråderett. Det kunne det også handlet om. Altså ideologiske landssvikere. Men det får bli neste gang. I dag har jeg lyst til å sette fokus på dagens profitører. Jeg mener vi har sterke samfunnskrefter som søker å svike sin egen befolkning, for å berike seg selv.

I dag står verden ovenfor store miljø og energi utfordringer. Mange roper på at vi må omstille oss. Vi er ikke bærekraftige. Noen må finne på noe lurt! Men hvem? Telenor? Eller Ekornes? Hvem driver nybrottsarbeid og forskning?

Hjernedøde politikere er med på å hause opp debatten. Vi må bli bærekraftige! Men er subsidiering bærekraftig? Jeg trodde noe som var bærekraftig kunne bære seg selv. Og hva skal folket leve av? Og hvorfor skal verdiene fra landets naturresurser overføres til private aktører?
Hjernedøde politikere er med på å hause opp debatten. Vi må bli bærekraftige! Men er subsidiering bærekraftig? Jeg trodde noe som var bærekraftig kunne bære seg selv. Og hva skal folket leve av? Og hvorfor skal verdiene fra landets naturresurser overføres til private aktører?

En av de viktigste byggesteinene i grunnmuren, til den unge industri nasjonen Norge, var Norske Hydro. De reformerte i sin tid verden. Verdens første kunstgjødselfabrikk ble startet i Norge. Man kan si at de tok verdens matvareproduksjon fra Guano, med småskala landbruk, over til industriell matvareproduksjon. Det har gjort det mulig å brødfø over 7 milliarder mennesker på jorden. Tenk på det! Men det er bare litt av merittlisten til Norsk Hydro. Den er lang! De var i sin tid et industrikonsern med bredt perspektiv. De hadde også økonomiske muskler til å være visjonære og nysgjerrige. Kanskje de kunne ha reformert verden nok en gang? Jeg mener de i alle fall kunne gitt et betydelig bidrag.

Men hvor ble de av?

Jo, de ble partert og stykket opp. Eivind Reiten overtok roret i 2001. I løpet av kun 5 år, knuste han over 100 års stolt Norsk industrihistorie. Man kan si det slik: Det Hydro han overtok, kunne ha vært med på å endre verden. Igjen. Når han dro, var det kun fragmenter igjen. Samt et ekko av anklager om korrupsjon og underslag, i tillegg til rike aksjonærer. Slik kan man si at han er mer en landssviker. Han har sviktet hele kloden. Mot klekkelig betaling.

"Eivind Reiten spiller på mange strenger. Han er blant mye annet rådgiver for kongehuset. Var det hans råd som førte til at deres økonomiske disposisjoner havnet i media i sommer?"
«Eivind Reiten spiller på mange strenger. Han er blant mye annet rådgiver for kongehuset. Var det hans råd som førte til at deres økonomiske disposisjoner havnet i media i sommer?»

Men Eivind Reiten har gjort mer en det. Han har vært meget sentral i å liberalisere og privatisere landets strøm markedet. De Norske strømkundene har betalt vanvittige summer for å legge strøm kabler til utlandet, slik at produsentene kan eksportere store mengder strøm. Det fører i sin tur til at strømprisen stiger enda mer, da etterspørselen øker. Genialt. For noen. For folk flest fører det kun til høyere strømregning.
Men det største problemet at den strømmen burde vært brukt til å bygge industri i landet vårt. Birkeland og Eyde ville snudd seg i graven, om de fikk vite at en tidligere Generaldirektør i Norsk Hydro, var hovedansvarlig for å selge strømmen vår til utlandet. Bruker vi resursene innenlands, genererer vi aktivitet, skaper jobber og sørger for at natur resursene våre fordeles utover samfunnet. Slik de gamle kraft-sosialistene en gang så det for seg. Bør ikke en Olje og Energiminister også ha dette i bakhodet?

Om dere ønsker å lese mer om endringene i strøm markedet, kan dere se disse lenkene:

http://www.tu.no/artikler/eivind-reiten-varsler-faerre-nettselskaper/232126

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stroemprisene/tidligere-statoil-topp-tror-stroemprisene-dobles/a/23786136/

I den siste tiden har det kommet frem en del spørsmål vedrørende kongehuset i Norge sine økonomiske disposisjoner. De virker å være en del uryddighet vedrørende private anliggende og offentlige tjenester. Er det rett at offentlig ansatte skal vedlikeholde private eiendommer for kongefamiliens medlemmer? Kan man selge eiendommer privat, man har fått pga sitt embete? Det vil ikke jeg ta stilling til her. Men jeg vet at Eivind Reiten fungerer som økonomisk rådgiver for en del av kongefamilien. Om det nå viser seg at han også har korrumpert dem, igjennom dårlig rådgivning, blir jeg ikke overrasket.

Men det største kuppet har hr Reiten og de andre i gutteklubben grei foran seg! I fjor tjente den Norske staten 218 milliarder kroner, kun i skatteinntekter fra salget av petroleumsprodukter. Det er penger svikerne blant oss vil ha klørne i. Det største hinderet i dag, er den Norske modellen og trepartssamarbeidet. Vi er rett og slett for billige og effektive her i Norge.

Statens pensjonsfond utland består av over 7200 milliarder kroner. Gutteklubben grei synes å irritere seg voldsomt over at så mye penger er utenfor rekkevidden av deres klamme hender
Statens pensjonsfond utland består av over 7200 milliarder kroner. Gutteklubben grei synes å irritere seg voldsomt over at så mye penger er utenfor rekkevidden av deres klamme hender

Her i landet koster det kun 7 USD å produsere et oljefat som man kan selge for 50 USD. Siden vi har 78 % skattetrykk her i landet, får den Norske staten inn hele 33 USD pr fat. I dagens marked. Det fører til at oljeselskapene har 10 USD i overskudd pr fat man selger. Dette liker store deler av næringslivet dårlig. For det vil si at de kun rår over 17 USD av hvert oljefat man selger. 33 USD går rett til staten.
Da foretrekker de den Engelske modellen. Der koster det hele 24 USD å produsere et oljefat. På tross av at vilkårene til arbeiderne er dårligere. Med så høye produksjonskostnader har man forhandlet seg bort fra den høye særskatten. Kun ca 8 USD tilfaller den Engelske staten. Altså rår det private næringslivet over 42 USD pr fat man produserer. Helt klart MYE bedre. For noen…… De må bare «modernisere» arbeidslivet litt først. (Les: Knuse den Norske modellen med et velfungerende og velregulert trepartssamarbeid)

Har vi landssvikere i Norge i dag? Helt klart!

Men det har ikke vært noen påtale. Eller omtale. Er ikke det rart?

SAFE i Statoil- Det startet for 40 år siden

Statfjordansattes Forening.

I forbindelse med 40 års jubileet for SAFE i Statoil ble det laget en film som viser historien. I dag er Norge verdensledende når det gjelder offshore olje og gass produksjon. Den Norske modellen er en suksess! Også på Norsk sokkel. SAFE har vært sentral nesten fra starten.

Her finner du linken til filmen. God fornøyelse!

https://www.youtube.com/watch?v=NWaX-eKHv6A

Blåmandag hele året!

Denne teksten tar utgangspunkt i Askøy, men forholdene gjelder nok for de fleste av landets kommuner. Offentlig armod holder på å ødelegge landets lokalsamfunn. Men hvorfor er landets kommuner så fattige?

Søndag 28. august ble det avholdt medlemsmøte i Askøy Arbeiderparti. På agendaen stod blant annet eiendomsskatt. Bakgrunnen er at Rådmannen har bedt den politiske ledelsen på Askøy om å vurdere å innføre eiendomsskatt på «Næring» og på «Privatbolig» i tillegg til «Verker og Bruk» som allerede er innført. Arbeiderpartiet gikk før valget ut til velgerne og informerte om at de ønsket å innføre en skatt på «Verker og Bruk» om de fikk makten. Samtidig var de klar på at de ikke ønsket å innføre de to andre skatteformene.

Derfor måtte man ta en slik eventuell kursendring opp med medlemmene. Men det var en vanskelig sak. Økonomien på Askøy er katastrofalt dårlig. Etter 8 år med blå- blå politikk er utfordringene gigantiske, men kommunekassen bunnskrapt. I tillegg har den avtroppende politiske ledelsen tatt opp store lån, til usedvanlig dårlige vilkår. Store summer av kommunens inntekter brukes derfor til å betale lån.

Alle tjenester til kommunens innbyggere er allerede lagt på et absolutt minimum. Derfor er det heller ingen steder å kutte. De siste årene har tilflytningen vært massiv. I år 2000 var innbyggertallet 20 000. Nå er det snart 30 000 mennesker som bor her ute. Men man mangler det meste, både av infrastruktur og tjenester. Dette koster å bygge ut. Men hvordan skal man betale?

Lærertettheten i skolen er blant de laveste landet. Men det er tett mellom elevene! De fleste skoler er sprengt for lenge siden. Brakker spretter opp som paddehatter. Helse og omsorg er på et absolutt lovlig minimum. Ytelser til vanskeligstilte ligger langt under landsgjennomsnittet. Vedlikehold av offentlige bygninger begrenser seg til å plukke opp det som faller ned.

Man kan si at avtroppende ordfører Siv Høgtun og varaordføreren Roald Steinseide har invitert til fest. Men ikke har de sendt nabovarsel, ikke har de handlet inn, ikke har de gjort klar lokalet, og når gjestene kommer, har de dratt hjem.

For å si det slik; Jeg håper ikke de kjørte selv.

Det er alltid kjekkere å feste en å rydde opp....
Det er alltid kjekkere å feste en å rydde opp….

At man har hatt 3 år med borgerlig regjering, legger stein til byrden. Selv om Askøy går innunder regjeringens definisjon «ideal kommune» med mellom 25 000 og 30 000 innbyggere, gjør befolkningens sammensetning til at man har mistet 10 millioner i årlige overføringer. Så langt. En innføring av generell eiendomsskatt kunne ha hjulpet kommunen på beina igjen. Men flertallet på møtet valgte å holde løftet man har gitt til velgerne. En eventuell kursendring trenger en bedre forankring i befolkningen. Men kommunens innbyggere vil lide fremover uansett. Jeg er glad jeg ikke sitter i kommunestyret. De har en vanskelig og utakknemlig jobb!

Men er det bare på Askøy man har det slik? I jobben min snakker jeg med mange mennesker, som bor spredt over hele landet. Mitt inntrykk, er at i Norge har vi to typer kommuner: Enten er de truet av fraflytning og trang økonomi, eller så har de store problemer med for stor vekst og trang økonomi. Er ikke det veldig rart? Men hva lever en kommune egentlig av? Er det staten som skal fylle landets kommunekasser? Eller er det innbyggerne i kommunen? Eller begge deler?

Personlig tenker jeg at den offentlige armoden vi i dag ser, skriver seg fra en endring i hvordan vi forvalter resursene våre. I dag bruker vi ofte mer penger på utredninger og anbudsutlysninger en fysisk bygging. Hvorfor kunne de fleste kommuner klare å bygge en svømmehall på -70 tallet, men i dag ikke ha råd til å ha vann i bassengene? Landet er jo ekstremt mye rikere i dag. Hva er annerledes? Jeg klarer å se to store forskjeller. Den ene finner dere på figuren under:

Tjener Norge på at "alle" studerer økonomi og administrasjon?
Tjener Norge på at «alle» studerer økonomi og administrasjon?

Som dere ser viser den antallet studenter i Norge med høyere utdanning i 2015. Det som slår meg er hvor mange vi utdanner innenfor økonomi og administrasjon. Dette er for øvrig den gruppen som tjener desidert mest i landet. Men trenger vi så mange av dem? Er det økonomene som skal bygge landet? Se for øvrig denne linken for mer info: http://ssb.no/utuvh/

Men hvilken endring fører alle disse økonomene med seg?

For meg er det tydelig. Økonomens jobb er å øke inntjeningen. Punktum. Og det gjør de i dag alle steder. Hovedfokus flyttes fra produksjon av et produkt eller tjeneste og over til kassaapparatet. Kundene må klare seg med mindre varer og tjenester, til en høyere pris. Ikke minst i stat og kommune. Men også i selskapene. Fremst i køen for å kutte kostnader, med alle midler, er de gamle statsselskapene. Sosial dumping. Billig import fra utlandet. Alt er lov! Men alle ser på «sitt» budsjett. Få bryr seg om det store bildet i selskapet. Og enda færre tenker på landets interesser.

Selv arbeider jeg i oljeselskapet Statoil. Der arbeider det langt flere økonomer enn oljearbeidere. Kanskje det er derfor vi ikke har råd til å kjøpe hvitost som er produsert i Norge? Om jeg starter å snakke til de ansvarlige i selskapet om samfunnsansvar og den slags, blir de rare i blikket. Samfunnsansvar er tydeligvis ikke med på læreplanen til økonomene. Når man ikke tar seg råd til å handle Norsk hvitost, kan dere tenke dere hvordan det er med andre varer og tjenester. Opprinnelse og samfunnsnytte blir ikke vektlagt. Kun pris. Klarer man å bytte ut en «dyr» Norsk ansatt, med en «billig» utenlandsk en, ser man på det som en suksess. Men hverken den oppsagte eller kemneren på hans lokale skattekontor setter pris på endringen.

Innbyggere med lav lønn, har lien skatte evne. Hvem taper mest på det?
Innbyggere med lav lønn, har lien skatte evne. Hvem taper mest på det?

Slik er det nok i alle selskaper. Offentlige som private. Helseforetakene, Veivesenet, Posten, Statkraft, Telenor og Jernbaneverket. Skal de ha noe utført, benytter de mer enn gjerne utenlandske selskaper og ansatte. Norske selskaper og ansatte er så dyre. Kanskje ikke minst på grunn av skatter og avgifter til stat og kommune? Når DNB leiere inn data folk fra India, som arbeider døgnet rundt, er ikke problemet bare at de bryter AML og slik utkonkurrerer Norske selskaper. Hovedproblemet er at de tar pengene de tjener med seg hjem til India.

Den andre store forskjellen, finner dere på Stortinget. Før i verden representerte Stortingspolitikerne et tverrsnitt av befolkningen. Der var det både lensmann og prest. Og jammen en postmann og en håndfull håndverkere også. Felles for de fleste, var at de hadde praktisk arbeidserfaring, før de gikk til tinget. De hadde sikkert «normale» venner også. I dag virker det som om det sitter flest politiske broilere på Stortinget. Den eneste arbeidserfaringen mange av dem har, er en sommerjobb når de studerte. Økonomi og administrasjon. Og sånn.

De fleste med høyere utdanning blir litt blass i blikket, konfrontert med spørsmål rundt "Sammfunnsansvar" - "Folkets del av naturresursene" - "Velferdssamfunn"
De fleste med høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, blir litt blass i blikket, når ord som «Sammfunnsansvar», «Folkets del av naturresursene»eller «Velferdssamfunn» dukker opp i en samtale

Men hva lærer man på disse studiene?

Jo, kort oppsummert kan vi si det slik:

Senker man produksjonskostnadene og øker pris til sluttbruker, øker inntektene til aksjonærene. Det er målet.
Middelet er utflagging og reduksjon av kostnaden for lokal bemanning.

Man kan si at alle landets styrerom arbeider hardt for å redusere den Norske lokalbefolkningen sin skatte evne. Med på laget er landets politiske ledelse.

Hvorfor er kommune Norge fattig, nå igjen?

Nei, hvem vet? Kanskje vi burde leie inn noen tusen konsulenter fra Mc Kinsey for å finne ut hvor pengene våre ble av? De er langt fra billige, men det sies at de er flinke…..

IMG_5502

Offentlig Harryhandel- Veien til offentlig konkurs?

Harryhandel er forlengst en del av det Norske folkets vokabular. «Alle» drar ut for å handle billig. I dag skal selv offentlige selskaper opprette filialer i utlandet for å spare skatt. Men hvorfor er varer og tjenester dyrere i Norge? Er det ikke på grunn av skatter og avgifter? Snakk om å sage over greinen man sitter på!

Etter sigende drar «Halve Østlandet» på Harryhandel til Sverige. Blant annet Hegnar har hatt en sak på det nå i sommer. Her finner dere en link til den:

http://www.hegnar.no/Nyheter/Reise/2016/06/Halve-OEstlandet-skal-paa-harryhandel

Der kan dere blant annet lese at hr. og fru. Hvermannsen på dagsturer til utlandet handlet for 14,1 milliarder i 2015. Hver krone som brukes innenfor landets grenser, havner stort sett opp igjen i statskassen. Hver krone som brukes utenlands, forsvinner for godt. Så alle forstår at det er det offentlige taper mest på Harryhandel.

Med dette i bakhodet, skulle man tro at alle selskaper som helt eller delvis eiet av det offentlige, velger å gjøre sine innkjøp innenfor landets grenser. Ellers er de jo rett og slett mindre begavet. Men hvordan står det til?

DNB er et godt eksempel. 34 % av aksjene eies av staten. Bakgrunnen er at staten måtte inn å redde stumpene etter bank krisen i 1992. Her kan dere lese mer om det eventyret: https://snl.no/DNB_ASA
Men hvordan handler DNB? Jo, de driver med mye rart. Sosial dumping, skattetilpassing og skatteunndragelser står på den daglige agendaen.
Her er noen av sakene som har vært i media i år:

Gransket av arbeidstilsynet vedrørende sosial dumping: https://www.nrk.no/norge/xl/arbeidstilsynet-gransker-vipps-prosjektet-1.12983488

Sender Norske kunder til skatteparadiser: http://www.fvn.no/okonomi/DNB-etablerte-selskap-i-skatteparadis-for-norske-kunder-2989881.html

Uvitende skattesvik?http://www.vg.no/nyheter/meninger/panama-papers/sikkert-som-banken/a/23652779/

Er Rune Bjerke representativ for ledere av Norsk næringsliv? I så fall ligger vi dårlig an!
Er Rune Bjerke representativ for ledere av Norsk næringsliv? I så fall ligger vi dårlig an!

Men er det bare DNB som snyter på skatten? Denne listen gir dere en oversikt over de 25 største selskapene i Norge i 2015, etter omsetting. Hvor mange av dem har filialer i utlandet kun av skattemessige hensyn?

Firmanavn

Statoil
Telenor
Yara International
Norsk Hydro
DNB
NorgesGruppen
Reitangruppen
KLP
Sapa
Statkraft
ExxonMobil Norge
Coop Norge
Storebrand
Subsea 7 Norway 12)
Seadrill 12)
Orkla
Aker Solutions
Total E&P Norge
Norsk Tipping
National Oilwell Varco Norway
Atea
Marine Harvest Norway
Wilh. Wilhemsen 12)
Laco
Norske Shell

Hvor mange av de eier staten hele eller deler av, og hvor mange driver «Skattetilpasning» i utlandet?
Har «statsselskapene» høyere «skattemoral» enn resten?

Som dere sikkert forstår, er «harryhandelen» hver enkelt av oss driver, et musepiss i havet. At gamle fru Hansen kjøper 2 kilo flesk i Sverige, er ikke et samfunnsproblem. At Rune Bjerke og de andre lederne av landets næringsliv ikke viser samfunnsansvar, er et kjempeproblem!

IMG_5514

Kan Norge leve med flere eventyr som Goliat og YME? Prøving og feiling er dyrt og farlig.

Hvem har ansvaret når AS Norge taper 15 milliarder på Norsk sokkel? Hva skjer den dagen menneskeliv går tapt? Hvem har ansvaret? Hvem tar ansvaret?

Goliat plattformen er atter en gang stengt ned. Se forøvrig denne linken:

http://sysla.no/2016/09/07/oljeenergi/dette-ma-eni-ordne-for-goliat-far-komme-i-produksjon-igjen_153384/

Samtidig er riving av skandaleplattformen YME i god gang. Se forøvrig denne linken:

http://www.aftenbladet.no/energi/Se-bildene-fra-den-spektakulare-fjerningen-av-Yme-plattformen-3981934.html

Mangfoldige milliarder av skattebetalernes penger er skuslet bort, kun på disse to prosjektene. Men det er ikke bare dyrt, det er farlig også! Man gambler med mange menneskers liv og helse! Hvor er politikerne og embedsverket vårt? For noen år siden ble en slik lemfeldig behandling av landets verdier, befolkning og ressurser slått hardt ned på. Se forøvrig disse linkene:

https://no.wikipedia.org/wiki/Mongstad-skandalen

http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article960848.ece?act=readDebate

For å gjøre en lang historie kort:

Etter Mongstad overskridelser på 6 milliarder NOK, måtte Arve Johnsen ta sin hatt og gå.
Etter Åsgard overskridelsene på 17 milliarder NOK, måtte Harald Nordvik gå. Han måtte også ta med seg hele styret sitt.

Arve Johnsen hadde ansvaret og tok ansvaret. Dengang var lønnen til oljedirektørene på et moderat nivå. I dag tjener de mange- mange ganger mer en statsministeren vår. Men er tydeligvis helt uten ansvar for avgjørelsene de tar. Var ikke teorien at lønn og ansvar han sammen?
Arve Johnsen hadde ansvaret og tok ansvaret. Dengang var lønnen til oljedirektørene på et moderat nivå. I dag tjener de mange ganger mer en statsministeren vår. Men er tydeligvis helt uten ansvar for avgjørelsene de tar. Var ikke teorien at lønn og ansvar hang sammen?

Det Mongstad og Åsgard har til felles, er at de har vært en suksess, på tross av noen regnefeil under byggingen. Kvaliteten på anleggene og «sluttsummen på kassalappen», etter at produksjonen er ferdig om mange år, rettferdiggjør investeringene. Det er mer en man kan si om YME og Goliat. I tillegg til at man ikke har hatt kontroll på kostnadene sine, har man heller ikke hatt kontroll på kvaliteten på anleggene, eller sikkerheten offshore.

Men hvorfor må ingen stå til ansvar for dette?

I dag virker det som om alle selskaper kan gjøre som de vil, helt uten å ta ansvar, om det skulle vise seg at teoriene de har klekket ut på styrerommene viser seg å være feil. Jeg synes det blir særlig ille når vi snakker om selskaper som forvalter fellesskapets verdier.

Prøving og feiling kan være gøy det! På gutterommet. Men prøving og feiling når det gjelder hvordan man bygger og driver plattformer på Norsk sokkel kan vi ikke godta!

Hva er «Grønn omstilling»? Og hvem skal fylle Hullet etter Hydro?

I flere år nå, har man på Løvebakken snakket om omstilling. De som sparkes i oljebransjen, skal over i ny virksomhet, har vært omkvedet. Vi skal benytte kompetansen vi allerede har, heter det så fint. Så langt har 40 000 mennesker mistet jobben innen olje og gass. Men hvor er all den nye virksomheten Erna lovet? Jo det skal de kanskje snart finne ut av. 7 september. I år. 2 år etter at nedturen begynte.

For dem som ønsker å finne ut mer om den såkalte satsingen til regjeringen, kan gå inn her:https://www.regjeringen.no/no/sub/regjeringens-omstillingskonferanser/framtidig-utnyttelse-av-havets-ressurser–konferanse/id2477633/

Der kan dere lese mange fagre ord om all den maritime kompetansen landet besitter. Men befinner ikke størsteparten av den ledige kompetansen seg på NAV? Er det det beste stedet for å beholde og videreutvikle hver enkelt sin kompetanse?

Faktum er at vi de siste årene har knust en hel bransje. Både rederier og andre selskaper ligger med brukket rygg. Mannskap har mistet sine sertifikater og sin spisskompetanse. Om ikke det var ille nok, driver vi samtidig med en utflagging av offshore flåten vår.

Kan landets befolkning leve av vidløftige flokser og tomme klimafraser? Kan vi leve MED en regjering som til de grader ignorerer folkets behov for arbeid og mat på bordet?

Kan vi leve med at landets spisskompetanse går på NAV, imens landets politiske ledelse tenker store tanker.
Kan vi leve med at landets spisskompetanse går på NAV, imens landets politiske ledelse tenker store tanker.

I desember i fjor, skrev jeg saken «Hullet etter Hydro» Den ble publisert på petropuls.no linken finner dere her:
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/des15/#30/z

Desverre er den like aktuell enda. Hvem skal ta oss videre? Hvem skal gjøre jobben?

Hullet etter Hydro

Vår kjære statsminister, Erna Solberg har travle dager fortiden. Hun skal både takle folk flest hun har et samarbeid med, samtidig som hun skal håndtere flyktning krisen. Og ikke nok med det. Oljeprisen er halvert det siste året. Statens inntekter er redusert. Det kostet i 2013 63 Norske Kroner å produsere et fat (boe) med olje. På Norsk sokkel. Når prisen var på det høyeste, kunne man selge dette fatet for godt over 700 Norske Kroner. I dag får man «kun» c a 400 Norske Kroner for det. Med andre ord er marginene i dag 700 % mot tidligere tiders 1100 %. Til sammenligning er vanlige marginer i dagligvarehandelen mellom 3 % og 5 %. Da har vi ikke tatt med at de fleste oljeselskaper i verden, nok har redusert sine kostnader i den siste tiden.

Forøvrig tar Staten 78 % av overskuddet i skatt. Mao fikk de tidligere ca 500 Norske Kroner for hvert fat selskapene solgte. I dag får de «kun» 270 Kroner for hvert fat, selskapene på Norsk Sokkel selger. Uansett må jo dette falle inn under begrepet «Easy Moeney» Men la meg få understreke; Dette innlegget er ikke skrevet for å redusere denne skatten. Jeg personlig mener at selskaper som utvinner fellesskapets resurser må bidra ekstra. De tjener uansett godt. Men jeg prøver å gi dere noen fakta. I Akersgata er tydeligvis olje noe vi allerede har sluttet med. Noe vi pleide å tjene penger på. Men fakta er at det fremdeles er den desidert største kilden til penger i statskassen.

Men Ernas største problem, tror jeg, blir å fylle uttrykket «Det Grønne Skiftet» med innhold. Hun er veldig glad i det, bruker det så ofte, gjerne kombinert med «Grønne Arbeidsplasser» Rassmuss Hansson liker jo også disse uttrykkene. Og i motsetning til Erna har han kommet med noen konkrete eksempler på «Grønne Arbeidsplasser» Han ser for seg over 1000 sykkelreparatører kun i Oslo. Jadda. Flott det. En sykkelreparatør gir sikker et solid bidrag til landets handelsbalanse. Og 1000 stykker, bare i Oslo, blir jo helt magisk. Og ikke glem hav vind! Det er også et slikt et flott ord. Et litt mindre sexy ord, er kilowatt time. Eller KWh. Lurer på hva staten tjener pr KWh som selges til utlandet? Selv Erna og Rassmus forstår at dette blir litt vassent og vagt, så de pleier å hive på noen flokser om innovasjon, grundere og utvikling av ny teknologi.

Så altså: Noen må starte med noe lurt. En så lenge er det da altså helt i det blå, HVA de skal starte med. Og i tillegg er det helt i det blå, HVEM som skal starte med dette lure. Er dette blå politikk i praksis?
Men hva har dette med Hydro å gjøre? Jo. Når man snakker om innovasjon og nytenkning i Norge, kommer man ikke utenom Norsk Hydro. I nesten 100 år stod de fremst i køen for å utvikle ny industri. Og teknologi. De tok verden fra Guano til kunstgjødsel, så å si. Verdens første gjødsles fabrikk ble bygget i Norge. Av Hydro. Og listen er lang. Vannkraft, gjødsel, aluminium, olje, gass, tungtvann og karbid. Men hva skjedde? Jo, Eivind Reiten, Norges største kaketjuv, skjedde. Han kom, søg og gikk. Det multinasjonale konsernet ble stykket opp, og solgt ut. Kortsiktig gevinst, til egen vinning, tok over for langsiktig tenkning og innovasjon. I dag er det stort sett kun et ekko av korrupsjons anklager tilbake. Selvfølgelig er det også solide selskaper tilbake. Men mye er flyttet utenlands. Det multinasjonale industri konsernet, med brett nedslagsfelt og brett perspektiv er borte. Vi har fått et hull i næringslivet vårt.

I over 100 år var Norsk Hydro en av verdens viktigste motorer for innovasjon og nytenkning. Men så trakk Eivind Reiten nyglen, og vikingskipet gikk til bunns.
I over 100 år var Norsk Hydro en av verdens viktigste motorer for innovasjon og nytenkning. Men så trakk Eivind Reiten ut nyglen, og vikingskipet gikk til bunns.

Som en digresjon, har jeg herved lyst til å kåre Senter Parti politiker, Eivind Reiten til den personen som har lagt ned flest distriktsarbeidsplasser i Norge! Han la om både post, tele og energi bransjen. Produksjon ble flyttet til utlandet. At SP lot seg forføre den gang, er ikke rart. Han kunne spillet. At SP lot seg forføre, nok en gang, av Ola Borten Moe, et alen av samme stykke, er meg en gåte. For meg synes det som om han har studert Eivind Reitens meritter godt. Bra for han. Men slike folk blir dyre for «Folk flest»

Men hvordan kunne Eivind Reiten klare å knuse arven etter Birkeland og Eide på kun noen år? Staten var jo tungt inne på eiersiden. Jo, det kunne han gjøre på grunn av tafatte politikere. Som enten forholdt seg passive eller hjalp til. Han bedrev også tidenes stol lek. Han var både SP politiker, General Direktør i Norsk Hydro, Olje og Energiminister. For å nevne noen posisjoner. Gutten har sittet på de fleste sider av mange av landets viktigste bord. Med den ene hatten på, endret han rammebetingelsen i næringene. Eller sådde, om man vil. Med en annen hatt kunne han høste. Rikt. Men landet tapte. Stort. Ansgar Gabrielsen fløy landet rundt med sin tomme verktøykasse. Men ville ikke/ eller turde ikke bruke statens eiermakt.

"Eivind Reiten spiller på mange strenger. Han er blant mye annet rådgiver for kongehuset. Var det hans råd som førte til at deres økonomiske disposisjoner havnet i media i sommer?"
«Eivind Reiten spiller på mange strenger. Han er blant mye annet rådgiver for kongehuset. Var det hans råd som førte til at deres økonomiske disposisjoner havnet i media i sommer?»

Dagens Arbeidsminister Robert Ericsson, stiller i dag i tillegg med et tomt blikk. Det viktigste for han er å praktisere mobilitets prinsippet for arbeidsledige strengt. Når nå 34 000 mennesker har mistet jobben, i Norges største distrikts arbeids plass, er han mest opptatt av at de må være villige til å flytte. Men hvor? Ser man for seg barista utdanning og kaffesalg i Oslo, for alle kvinner og menn? Jeg håper de tenker litt større. Jeg håper de tenker på å berge spisskompetanse, videre utvikling, teknologi og industri.

Men spørsmålet blir; Men hvem skal redde oss? Hvem skal fylle hullet etter Hydro? Er det Telenor?

Erna- Ta deg en bolle!

Jeg synes mange lever litt for godt med at 135 000 mennesker mennesker er arbeidsledige. Omkvedet er at det stort sett er på kysten, distriktene og på sørvestlandet folk mister jobben. I Oslo går det fint! Da er det liksom greit! Det føles som et svik! Det er alltid verst å bli sveket av sine egne.

Dette innlegget med små justeringer, har vært publisert på www.petropuls.no
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/feb16/index.html#30/z

Erna- Ta deg en bolle!

Du trenger ikke komme hem igjen!

For tre år siden var det valg. Den borgerlige siden gjorde det meget bra. Selv stemte jeg «annerledes», men som «folk flest» trodde jeg ikke at et regjerings skifte skulle gjøre så mye fra eller til. Jeg innså at bla Arbeidsmiljøloven ville bli utfordret, dere hadde jo ikke flertall, så jeg håpte at dere ikke ville klare å ødelegge for mye. Det at du skulle bli Statsminister syntes jeg var flott! Det var nesten 80 år siden forrige gang en Bergenser satt i den stolen, så det syntes jeg var på høy tid. Jeg tenkte at en vestlending visste hvor skoen vår trykket.

Store ting kan skje med en Vestlending ved roret. Christian Michelsen gjorde oss til en selvstendig nasjon. Han frigjorde oss fra åket- Unionen med Sverige.

Så feil kan man ta.

1905 - Regjeringa Christian Michelsen
1905 – Regjeringa Christian Michelsen

For Norges kystbefolkning er havet viktig. I tusenvis av år har dette vært både selve livsnerven og leveveien vår. Om du kikker litt på kartet, vil du kanskje forstå at det som er viktig for Norges kystbefolkning, er viktig for HELE landet. Landet er en lang kyststripe, med en blindtarm/klumpfot i den ene enden. Ca 2 millioner mennesker bor i sentrale østlandsområder. Det vil si at det bor ca 3 millioner i det man i Tigerstaden ynder å kalle «distrikts Norge». (Du vet den unyttige, kostbare delen av landet) Jeg hørte en foreslå at vi skulle utføre et lite eksperiment. En realitetsorientering om du vil:

«-Bygg en ugjennomtrengelig mur rundt Oslo, å se deretter på hvilken side av muren det blir kloremerker…-» Kanskje en god test?

Kanskje det er på tide at vi utkantfolk mobiliserer og krever vår del av kaken?

Den desidert største delen av statsfinansene kommer fra offshore olje og gass produksjon. Landets nest største eksportartikkel, er olje og gass kompetanse. Deretter følger metaller før fisk og havbruk. Dette på tross av en for tiden lav oljepris. Om du trenger bevis, så finner du langt over 7000 milliarder bevis på Statens Pensjonsfond Utland. (Med andre ord 1 milliard Norske kroner pr operatøransatt ute i havet)

Som du sikkert vet, er alle disse inntektene nært knyttet til havet. Mye av aktiviteten foregår på Vestlandet og nordover langs kysten. Det er også der en stor del av resursene fysisk befinner seg. Man har lenge snakket om en todeling i økonomien. Det har liksom blitt olje på den ene siden, og «resten» på den andre siden. Det du kanskje ikke vet, er at også «Oljebransjen» er todelt. Som alt annet i Norge, administreres den fra Oslo. Inntil nylig sysselsatte den ca 330 000 mennesker. Nesten 40 000 av dem er nå arbeidsledige, og bor i «utkanten». Nesten 80 000 av dem bor i Oslo og Akershus. Min påstand er at deres normale arbeidsantrekk er dress og slips.

Hvorfor er det slik Erna? Hvorfor må alt styres fra Oslo? I sin tid ble det mye oppstyr når polarinstituttet ble flyttet fra Oslo til mer polare omgivelser. Man hevdet at det var viktigere å ligge nært departementet i Oslo, en det man skulle observere. Hvorfor er det slik? Burde ikke du kunne påvirke dette? Blant andre Frank Årebrot påpekte at nettopp statlige arbeidsplasser i Bergen og de andre «distrikts» byene ville bli en «lakmus test» for din inntreden på tronen. Se for øvrig denne linken:
http://www.nrk.no/hordaland/_pa-tide-med-bergensk-statsminister-1.11234321

Hvor mange statlige arbeidsplasser har blitt flyttet fra Oslo de siste 2 årene?

Men hvordan står det til med de øvrige arbeidsplassene langs kysten? Jo, i avisene kan vi nærmest daglig lese at hundrevis mister jobben sin. Stort sett rammer dette de i den «spisse enden». Du vet slike mennesker som bruker kjeledress i arbeidstiden sin. En annen Høyre politiker fra Bergen har tidligere også markert seg sterkt. Henning Warloe vil legge ned distrikts Norge. Jeg tror han da også mener store deler av Bergens regionen. Videre tenker jeg at hans syn er representativt for hvordan Høyre tenker. Hvem trenger utkantene? Se for øvrig:
http://www.itromso.no/nyheter/2016/01/09/iOm-%C3%A5-legge-ned-distriktenei-12008650.ece

To andre «Bergenske» Høyre politikere har markert seg ved å få endret regelverket vedrørende skip. Hvordan de kan registreres og bemannes. Fra 1. januar ble det lov for skip registrert i NIS å anløpe flere havner i Norge. Men de trenger altså ikke lenger å ha Norske lønns og arbeidsvilkår for mannskapet om bord. Det jeg finner mest betenkelig med denne saken, er at regelverket allerede har blitt endret. Samtidig etterforskes Trude Drevland og skipsreder Thorstein Hagen for korrupsjon. Også næringsminister Monica Mæland har vært til avhør i saken. Man kan si det slik at forløpet til regelendringen er mulig korrupsjon, men regelendringen trår allikevel i kraft. Før dommen er avsagt! Rettsaken er på trappene i disse dager. På tiltalebenken sitter Trude Drevland og havnedirektør Inge Havnerås. Thorstein Hagen, mannen som betalte for, og tjente på regelendringen, slapp unna.

Her er Erna, Trude og Monica samlet.
Her er Erna, Trude og Monica samlet.

Jeg frykter at mange Norske frakt rederier vil registrere seg i NIS registeret, og utkonkurrere rederier med Norske lønns og arbeidsvilkår. Men dette frykter jeg bare er begynnelsen. De neste gruppene som kommer til å bli flagget ut, er jeg redd vil bli alle som arbeider på offshoreskip, borerigger og plattformer. Hva skal vi arbeide med i fremtiden Erna Solberg? Skal vi alle kjøre drosje på si for Uber? I tillegg til «jobben» som løsarbeider på havnen, selvfølgelig. Hva skal landets kommuner leve av, når alle innbyggerne er lavtlønnede midlertidige mennesker, eller kommunalt ansatte?

Hvordan vil dette påvirke vår nest største eksportartikkel, kompetanse om havet? Om vi skal leie inn alle operatørene/mannskapene fra utlandet, vil vi ikke da også miste konkurransekraften vår? Tenk deg en skips inspektør som aldri har seilt. Er ikke nettopp den viktigste delen av hans kunnskap den praktiske erfaringen fra den gang han var mannskap på et skip?

Om man ser på Norge, så er vi i utkanten i verden. Kanskje vi kan kalle landet vårt et distrikts land? Sett fra Washington eller Brussel, burde kanskje hele landet legges ned? Henning Warloe sin beskrivelse av å legge ned «distriktene» passer jo godt her også. Kanskje han vil mer, en å legge ned Helgeland og Hordaland? Er det derfor regjeringen i hemmelighet forhandler om medlemskap i TISA og TTIP? Hvorfor er disse forhandlingene så hemmelige forresten? Om resultatet var til vårt alles beste, burde det vel ha vært litt mer åpenhet rundt prosessene? Selv om 75 % av befolkningen er imot EU (og kanskje også skeptisk til EØS)overføres stadig mer makt til Brussel.

Vil den første statsministeren fra Bergen på 80 år, legge oss under et nytt Unions åk?

Cristian Michelsen snur seg nok i graven.

Erna og den korrupsjonsmistenkte Trude Drevland.
Erna og den korrupsjonsmistenkte Trude Drevland.

Ta deg en bolle Erna- Men et’an i Oslo, du trenger ikke komme hem igjen.

Tilbake til 70- tallet med MDG

Dette er en sak jeg skrev før valget. MDG var i (hav)vinden som aldri før, men hva er det egentlig de vil? Hva betyr «Grønn omstilling»?

Denne saken har tidligere vært publisert på offshore.no
http://offshore.no/sak/247271_tilbake-til-70-tallet-med-miljopartiet-de-gronne

En dinosaurus sine bekjennelser.

Verden står ovenfor store miljøutfordringer, og mange vil ha endring. Når man ser at Miljøpartiet De Grønne gjør det usedvanlig godt på skolevalgene, er kanskje det et varsko om at endinger vil komme. Også ved kommunevalget fikk MDG en meget høy oppslutning. Og som til alle tider leder ungdommen an.
Men hva er det egentlig MDG ønsker? Kort oppsumert kan vi si det slik:
Inndra kjøpekraft, kutte i unødig forbruk og bli mer bærekraftige.
Men hvordan ser dette ut i praksis? Da kan man si det på to måter.

Den lange forklaringen:

Privatbilen må bort. Man trenger ikke å kjøre til jobb, skole eller butikken. Men det krever selvfølgelig at man styrker kollektiv tilbudet, og reetablerer lokalbutikkene. Barna må faktisk bruke beina, om de skal være med på fritidsaktiviteter. Å bruke fossile brennstoff til underholdning/ fritidsaktiviteter er ikke bærekraftig.
Kutte miljøfiendtlige hjelpemidler. Vi må utføre flere oppgaver ved hjelp av manuelt arbeid. Bort med gravemaskinene og frem med hakker og spader. En av fordelene med dette, er at effektiviteten vil falle. Det vil også bedriftenes inntjening. Noe som også vil være med på å inndra kjøpekraft, for konsekvensen vil bli lavere lønninger til den enkelte. Se forøvrig neste punkt.

Venstre og Trine Skjei Grande og mange andre er tydelige: De lavtlønnede må redusere lønnen sin ytterligere. Hvilke folk hun setter først, lurer jeg litt på. Er det finanseliten hun tenker på?
Venstre og Trine Skjei Grande og mange andre er tydelige: De lavtlønnede må redusere lønnen sin ytterligere. Hvilke folk hun setter først, lurer jeg litt på. Er det finanseliten hun tenker på?

Inndra Kjøpekraft. For å kutte i det vanvittige overforbruket, må husholdningenes inntekter begrenses. Det enkleste vil om man kun har en lønnsmottaker pr husholdning. Om vi ser på punktet over, vil det være mest fornuftig at den mannlige delen av befolkningen tok seg av enkle, men ofte tunge manuelle oppgaver ute, imens den kvinnelige delen av befolkningen tar seg av oppgavene hjemme. Se forøvrig punktet under.

Bli mer selvforsynte. Husholdningene må dyrke litt mat selv. Og lage mer mat fra bunnen av. Det skal kun en fiskestang, en liten potetåker og en grønnsakshage til. Og høstferien til barna kan endre navn tilbake til Potetferie. Det er en fin ting at familien kan samles og ta seg av potethøsten.

Det å dyrke poteter er noe familien kan gjøre sammen. Potetferien må brukes til det den egentlig er til for. Ikke ferieturer til utlandet.
Det å dyrke poteter er noe familien kan gjøre sammen. Potetferien må brukes til det den egentlig er til for. Ikke ferieturer til utlandet.

Feriere mer miljøvennlig. Man må slutte å fly på til utlandet flere ganger i året for moroskyld. Ferie heretter, betyr at man enten holder seg hjemme eller tar bussen til bestemor på landet. (Evt å ta bussen til familiehytten uten strøm og innlagt vann.)

Kutte i energiforbruk. Det holder å dusje en gang for uken. Innetemperaturen trenger ikke være høyere en 20 grader. Fryser man, er det bare å ta på en genser. Og at en familie på 4 personer bor alene, i en enebolig på 200 kvadratmeter er ikke bærekraftig. Ved å leie ut et rom eller to til andre, kan man ta inn igjen noe av den tapte lønnsinntekten. Da får man også bremset den voldsomme boligbyggingen i landet. Som også er energi og resurskrevende. Mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner må være forbeholdt verdiskapende arbeid. Ikke for underholdning. Vanlige husholdninger trenger kun en fast telefon. Som selvfølgelig er forbeholdt korte viktige beskjeder.

Ny iPhone? Glem det! Telefonering er for viktige beskjeder. Snapcht, Instagram og Pokemon GO er ikke bærekraftig.
Ny iPhone? Glem det! Telefonering er for viktige beskjeder. Snapcht, Instagram og Pokemon GO er ikke bærekraftig.

Det var den lange forklaringen. Den korte er slik:

Skru klokken tilbake til 70 tallet. Da var vi faktisk både mer miljøvennlige og bærekraftige. Kanskje vi til og med var lykkeligere?

cozinha dos anos 50_nostalgiarama (20)

Jeg ser det for meg:

«Etter at jeg har tilbrakt en bærekraftig dag på jobben med å grave grøfter for hånd, sitter jeg på bussen hjem. Vel hjemme tar min bærekraftige kone imot meg med åpne armer, før hun serverer den bærekraftige, selvproduserte middagen til meg og barna. Etter middag kommer dagens høydepunkt, for far i huset. En bærekraftig, velfortjent middagslur på sofaen, imens barna løper rundt i bærekraftig lek i nabolaget. Ingen kjøring til fritidsaktiviteter! Ingen telefonselgere! Ingen forstyrrende oppdateringer fra sosiale medier! Kun bærekraftig fred og ro! I askebegeret på salongbordet ligger pipen. Gjerne med jazztobakk. Og etter en lang dag med fysisk arbeid, slipper jeg til og med å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke har trent»

Jeg må bekjenne meg: Kanskje det ikke hadde vært så ille?

Mon tro om den oppvoksende generasjonen klarer å se det for seg?