Tjener landet på å importere utenlandske arbeidere?

Det er en stadig pågående debatt. Hvem tjener hva, og er det rettferdig? Men hvordan bidrar de ulike til velferd samfunnet vårt? Tjener landet på billige arbeidere?

Oljearbeiderne som er operatøransatte på sokkelen, ligger ganske høyt på lønnsstatistikkene til SSB. Men langt fra toppen. Pengefolkene er flink å skalte og valte med penger, også når det gjelder å karre til seg «sin» del. Og vel så det.

Men nok om det. Mange synes at vi burde skru ned lønningene offshore. Jobben er godt i gang. De feste leverandøransatte på sokkelen tjener og behandles alt for dårlig, om vi skal klare å opprettholde rekrutteringen av nordmenn. Derfor blir stadig det stadig flere utenlandske arbeidere offshore også. Slik som på land. Mange av dem tjener ikke det de skulle ha gjort. Man kan si at de reiser fra uregulerte arbeidsforhold hjemme, men tar med seg måten å jobbe på hit til Norge. Jeg er ikke imot arbeidsinnvandring. Men det må være ordnede former, og spillereglene må følges!

Men kan Norge leve av å importere billigere arbeidere fra utlandet? Kunden tjener ofte på det, men er det samfunnstjenlig? La oss se på noen tall fra 2014. Det er de ferskeste tallene som er tilgjengelige på Altinn.
Alle i tabellen under får sin lønn betalt av salg av varer og tjenester til utlandet. Man lønnes av «friske» penger, så å si.

Tabell 1

*1 = Fagansvarlig Elektro («Formann»)
*2 : Dette var lønnen i 2014. Men hvordan er lønnen i dag? I de siste årene har de fleste grupper i samfunnet vist
moderasjon i lønnsoppgjør. Mange har hatt reel lønnsnedgang. Men mange av landets ledere har både doblet og tredoblet lønnen sin? Prestasjonsbasert lønn?

Alle i tabellen under, får sin lønn ved offentlige midler, eller ved salg av varer og tjenester til Norske forbrukere. Altså påvirker ikke deres aktivitet handelsbalansen. Men de påvirker handelsbalansen negativt, om de handler mye i utlandet.

Tabell 2
*1 = Disse to bygger seg opp formue. Da er det vanskelig å se hvor mye de reelt bruker av pengene de har disponibelt. Er det formue fra tidligere, eller setter de av penger etter hvert?

Forbruk utland: Der har jeg lagt inn 50 000,- som en fast sum for alle. Det er penger som brukes i utlandet til ferier, nett handel osv. Summen er kanskje for høy for de som tjener lite, og alt for lav for eliten, men det gir en pekepinn, og viser et poeng: Landet har best av at vi kjøper varer og tjenester av hverandre.

Lønn fra (kilde): Kommer pengene fra handel med utlandet, eller er det offentlige midler eller skifter penger eier innen landet grenser.

Men hva sier disse tallene oss?

Og hva er budskapet mitt?

For det første: En oljearbeider er ikke mer verdt eller viktigere enn en buss sjåfør! Landet trenger begge to. Samfunnshjulet må gå rundt. Skal landets handelsbalanse være positiv, må man selge varer og tjenester til utlandet, for mer en det man handler for. Jo større del av lønnen landets lønnsmottakere bruker i landet, jo bedre er det. Salg av aviser som er delvis betalt med offentlige midler, delvis av næringslivet, og delvis av leserne, skaper ikke vekst for landet. Men de har en viktig samfunnsoppgave. Om de tar den.

For det andre: Dette er ikke arbeiderkamp, men samfunnskamp. Vi kan enda videreføre velferds samfunnet vårt og den Norske modellen. Men det haster. Vi har allerede flagget ut utenriks sjøfarten vår. Det taper landet vanvittige summer på. I disse dager er vi i ferd med å avvikle innenriks sjøfarten vår. Gutteklubben grei hevder at det er omstilling. Men det er mer en det. Og samfunnet er den største taperen. Etter at innenriks sjøfarten er flagget ut, står sokkelarbeiderne for tur.

Tabell 6

Men la oss gjøre et lite regnestykke. Jeg bor på Askøy. Det er en kommune med nesten 30 000 innbyggere. Tidligere var 312 av disse menneskene sokkelarbeidere. Om vi tar utgangspunkt i at hver av disse sokkelarbeiderne tjener 600 000,- pr år, vil det gi følgende regnestykke:

Disse 312 Askøyværingene betaler altså 62,4 millioner Norske koner i skatt, og bruker 109,2 millioner i Norge. I all hovedsak på Askøy og nabo kommunene.

Husk også på at dette er «ferske» penger som kommer fra utenlands handel. Man kan si at disse 312 Askøyværingene tar med seg 171,6 millioner hjem til landet og lokalmiljøet sitt.

Har Askøy råd til å flagge ut disse sokkelarbeiderne? Hva med landet?

Jeg er sikker på at både Skottland og andre land, mer enn gjerne vil ta seg av disse pengene. Tenk over hvordan det er i sjøfarten, utenriks. Hvor mye tilfører skipsfarten av verdier til Norge? Rederen tjener godt, men pengene er stort sett plassert i utenlandske skatteparadiser. Skipene bygges og utrustes i utlandet, så de gir ingen verdiskapning her hjemme.(Gjerne ved hjelp av slavearbeid) Nesten alle sjøfolkene i utenriksfart bor i utlandet. Dit betaler de sin skatt, og der bruker de pengene sine også.

Fremgang? Utvikling? For hvem?

Drives Norsk sokkel iht Norsk Lov?

Denne apellen var skrevet til den politiske markeringen i Stavanger høsten 2015. Spørsmålene er fremdeles ubesvarte men like aktuelle!

Denne apellen var skrevet til den politiske markeringen i Stavanger høsten 2015, og var publisert på offshore.no se forøvrig: http://offshore.no/sak/250927_hvor-mange-betalte-lunchpauser-far-man-for-15-milliarder

Drives Norsk sokkel iht til Norsk lov?

Appell til landets befolkning: Krev handling!

Norge er velsignet med enorme natur resurser. Både med vannkraft, fisk, olje og gass. Som en del av den industrielle revolusjonen, for over 100 år siden, kom også utnyttelsen av vannkraften. På starten av 1900 tallet startet man for fullt, også i Norge. Med å omdanne kraften i vann, til elektrisk energi. Ettersom årene gikk, forstod man at det var store krefter i sving, også når det kom til å tjene penger på resursene. Man måtte ha på plass et lovverk, for å sikre at landets naturresurser, kom landets befolkning til gode. Ikke bare kapitalkreftene. Det samme kan man si om forvaltning av fiskeri resursene.

Så når man på 60 tallet oppdaget at det på var store oljeforekomster på Norsk sokkel, forstod man raskt at man måtte ha et eget lovverk på plass, for å forvalte også disse natur resursene. Loven om Petroleumsvirksomheten så dagens lys. Her er et lite utdrag:

Lov om petroleumsvirksomhet

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-2.Ressursforvaltningen
Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.
Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

Se forøvrig denne linken:

http://www.vg.no/nyheter/meninger/oljefondet/mennene-som-forandret-norge/a/23469767

Et knippe kloke menn la grunnlaget for velstanden vi har i dag.
Et knippe kloke menn la grunnlaget for velstanden vi har i dag.

Skrekken var at utenlandske selskaper skulle ta seg av for seg, slik at kun smuler av verdiene kom til å tilfalle landet Norge, og befolkningen. Man var på 70 og 80 tallet veldig opptatt av at oljen og gassen skulle føres i land i Norge, for videre foredling. Man ønsket at lovens bestemmelser skulle følges. Man ønsket at hele befolkningen i Norge skulle nyte godt av resursene. Dette var ikke enkelt. Norskerenna lå der som en vollgrav, under 300 meter vann. Det var i utgangspunktet ikke mulig å krysse den. Teknologien for å gjøre det fantes ikke. Men man trosset vanskelighetene og fikk resursene i land. Historien viser at vi hadde kloke politikere i landet den gang. Ingen land i verden kan vise til slike resultater, når man tenker på utnyttelse av nasjonale ressurser, til folkets beste.

Vi er, blant mye annet, også verdensmestre i fordeling. Alle skal få. «Yt etter evne få etter behov» var tanken. Men hvordan ser politikerne våre på petroleums resurser i dag?
Kort oppsummert, kan vi si det slik; Erna Solberg, landets statsminister, karakteriserer bransjen som en «solnedgangsindustri» vi ikke bør satse på. Selv om verden trenger energien vår i minst 50 år til. Minimum. Arbeidsminister Robert Erikssons hovedfokus er at de arbeidsledige skal tvinges til å flytte til der det er arbeid. Han vil ikke tilrettelegge eller stimulere til vekst. «Markedet» skal stå for alle tiltak. Han ønsker kun å få oss til å flytte, dit markedet ønsker. Olje og Energiminister Tord Lien, klarer ikke å se at det er et problem at 34 000 mennesker i olje industrien har mistet jobben. Samtidig som samfunnet og oljebransjen mistet kompetansen deres. Det kommer til å bli et problem. Hvorfor vil ikke regjeringen se det?

Men bransjen selv da? Er man ikke i stand til å følge petroleumsloven på egen hånd? Jeg mener Nei! Kort oppsummert kan vi si det slik; Langsiktig perspektiv- til landets beste, er byttet ut med knallhard turbokapitalisme og kortsiktig gevinst – til egen vinning. Landets befolkning? Hvilken rett har de på natur resursene, eller verdiene de gir? Lederen av bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass, tidligere ledende Arbeiderparti politiker, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, gir tankene et ansikt. Han ønsker, i første omgang, å gjøre det lettere å flytte rig til og fra Norge. Med det vil alt ligge til rette for å flagge ut rig flåten. Også. Som i skipsfarten utenriks, vil alle arbeiderene om bord betale sin skatt til utlandet, og bruke resten av lønnen sin der de bor. Utenfor Norge. I strid med lovens intensjoner.

Skal Ptil legge seg opp i om jeg skal få betalt i lunsjen min?
Skal Ptil legge seg opp i om jeg skal få betalt i lunsjen min?

Men i sin tid etablerte politikerne et embetsverk som skulle se til at bla petroleumsloven ble fulgt. Oljedirektoratet, og etter hvert Ptil har i årtier holdt bransjen i stramme tøyler. Man har tenkt strategisk, ved tildeling av både lisenser og operatør ansvar. Samfunnsansvar ble lagt til grunn. Selskapene måtte holde seg på matten, ellers fikk det konsekvenser. Men hvordan er det i dag? Jo, i dag kan vi si det slik; Halen logrer hunden. Selskapene turer frem, og både politisk ledelse og embetsverk synes enten være passive tilskuere, eller aktive tilretteleggere for lovbrudd. Ptil har gått fra å være en streng vokter, til logrende kosebamse.
Siste utspill fra Ptil er at de har børstet støvet av den omstridte Riggrapporten til Eivind Reiten. De ønsker bla å se på både avlønning og arbeidstid for offshore arbeidere. I og for seg helt i orden. Vi kan diskutere dette med hvem som helst. Men da vil jeg også diskutere på hvilket grunnlag Ptil ønsker å mene noe om at jeg skal få betalt for lunch pausen min. Her er Ptil sin egen beskrivelse av deres rolle og ansvarsområde. Hentet fra hjemmesiden deres:

Rolle og ansvarsområde:
«Vi er eit sjølvstendig, statleg tilsynsorgan med myndighetsansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda.»

Slik jeg leser dette, kan jeg ikke se at de skal vurdere hva sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø koster. Men hvordan det virker. Arbeidsmiljøloven er klar i sin vurdering. Man skal drive kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljø. Slik jeg ser det, skal hverken Ptil eller Arbeidstilsynet vurdere om man har råd til å styrke arbeidsmiljø, sikkerhet eller beredskap. Men se til at man driver kontinuerlig forbedring. Om de ønsker å se på kostnader, burde de starte med å se på Yme, Goliat og de andre milliardslukene. Hvem har ansvaret? Selskapene eller myndighetene? Burde myndigheter og forvaltning ha forutsett at selskapene ikke ville klare å komme i mål med prosjektene sine, når de tildelte tillatelsene for drift og utvinning? Kan man delegere ansvar?

For øvrig ser Yme ut til å koste landets skattebetalere ca 15 milliarder. Så langt. Hvor mange betalte lunch pauser får man for 15 milliarder?

Tilbake til "de gode gamle dager" ?
Tilbake til «de gode gamle dager» ?

For å gjøre en lang historie kort; Om dagens politikere og embetsverk hadde sittet ved roret på 60 tallet, ville Norge sett helt annerledes ut i dag. Størsteparten av verdiene ville ha tilfalt store utenlandske selskaper. Statens pensjonsfond utland ville ikke ha eksistert. Over 7000 milliarder kroner ville ha vært borte. Norsk sokkel ville ha vært drevet av utenlandske interesser. Bemannet av utenlandske arbeidere. Imens landets befolkning fremdeles levde av poteter og sild. Men det er ikke for sent. Vi kan forlange at «Loven om Petroleumsvirksomheten» sine intensjoner blir fulgt. Også i morgen. Men det haster. Sterke krefter er i sving.

Rein energi, eller rein komedie?

Allmuen vil underholdes og bedras. Våre folkevalgte og EU sørger for begge deler.

Denne saken er også publisert på petropuls.no Linken finner dere her:
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/aug16/index.html
Rein energi- eller rein komedie?

Vi lever i en rar, og skremmende tid. Krig og terror truer. Miljøet er under press. Da kreves det politikere som tar tak! Det må iallfall virke som de tar tak. Nye fjes dukker opp i politikken. Som friske pust vil noen si. Med ånde av sur og rar tobakk, vil kanskje andre hevde. Miljø er i skuddet som aldri før, og politikere kappes om å redde verden. Den kollektive dårlige samvittigheten må først manes frem, for deretter å kureres. Med klingende mynt. Ingenting virker bedre mot miljøproblemer enn penger.

På mange måter minner dagens «miljødugnad» om den katolske kirkens avlatshandel i gamle dager. Den gang var det presten og kirken som bestemte hvem som var syndere og hvor mye de måtte betale. Kirken tok også på seg byrden med å samle inn pengene på vegne av vår herre. I Tyskland tok den tidligere straffedømte adelsmannen Tetzel denne geskjeften til nye høyder. Han innførte avlatsbrevet. En kvittering på ren samvittighet. Det er mannen bak det berømte sitatet: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer» For dem som ønsker å lese mer om dette, kan følge denne linken:

http://www.robin.no/~arildjo1/luther/Full4.htm

Jeg husker når vi lærte om dette på ungdomskolen. Vi var sjokkert over hvor lettlurte og godtroende folk var i gamle dager. Trodde de virkelig at de ville komme til himmelen om de betalte penger til den lokale kirken? Hva om synden man hadde begått gikk utover en uskyldig tredjeperson? I så fall var det vel den personen som skulle ha pengene, og ikke kirken? Og hvordan kunne kirken i Tyskland ansette en tidligere kriminell til å organisere handelen? Vel. Det er en stund siden ungdomskolen. Men jeg har ikke glemt historien.

Tetzl
Den tidligere straffedømte embetsmannen Tetzel hadde nok gode forbindelser, for han slapp å sone straffen sin. Ble isteden belønnet med jobben med å lede avlatshandelen i Tyskland.

Jeg kan ikke unngå å se parallellene når dagens Tyskere kjøper «Opphavsgarantibevis» for strømmen de bruker. Det er en kvittering på at energien de bruker og samvittigheten er rein. Men hvordan finner den miljøvennlige strømmen veien igjennom ledningene til nettopp deres stikkontakt? Hvordan går det an å være så godtroende og lettlurt i våre dager? Hvordan kan de unngå å se att de blir lurt, og hva skjer den dage de våkner? For dem som vil lære litt mer om dette, kan følge denne linken: https://www.nrk.no/viten/norsk-vannkraft-er-utsolgt-1.12848574

På mange måter er også dagens miljøbevegelse en religion. Før trodde vi på Paven og hans gud. I dag tror vi på en hær av mennesker som lever av å «redde» miljøet, og deres spådommer om hva som kommer til å hende. For i stor grad er det spådommer og tro. Men misforstå meg rett; Jeg ønsker også at vi leverer jorden videre i «god stand» Men jeg er veldig tvilende til effekten av at jeg kjøper meg et moderne avlatsbrev. For miljøet. Martin Luther stilte spørsmål til praksisen til den katolske kirken i 1517. Han var ikke tvilende til gud. Men at maktmenneskene som tjente penger personlig, i guds navn, likte han dårlig.

Når det blir åpenbart for mange nok at de blir ført bak lyset, vil en motreaksjon komme. Når våre ledere, politisk eller åndelige, fremstår som komikere eller hyklere, er det tid for å reagere. På 1500- tallet var det den katolske kirken som stod bak. Da fikk man etter hvert en reformasjon, kirken ble splittet, og mistet mye av makten sin. Dagens motstykke til den tidens katolske kirke, er EU. Er Brexit også et utrykk for at folket er lei av at tåpelige EU direktiver som blir tredd nedover innbyggernes hoder?

Men jeg har en liten utfordring til deg som leser dette; Neste gang du legger et offer på miljøets alter, tenk over handlingen. Vil den ekstra Co2 avgiften du betaler komme miljøet til nytte? Om svaret er nei, blir du lurt. Blir metallemballasjen du leverer til resirkulering, resirkulert? Om svaret er nei, blir du også lurt. Hjelper det miljøet at du ikke kaster plast på havet? Åpenbart. På tross av at ingen tjener penger på det. Var ikke det rart?

Amerikansk Hard HR truer den Norske modellen og trepartsammarbeidet.

Mange av landets bedrifter, beveger seg stadig lenger vekk fra den Norske modellen. Det er trist. For den er nøkkelen til suksessen vår. Bedrifts demokrati er mange steder byttet ut med bedrifts diktatur.

I denne sammenhengen, har jeg lyst til å sitere Henry Ford

Samarbeid

Å komme sammen er begynnelsen.

Å holde sammen er framgang.

Å arbeide sammen er suksess.

Henry Ford 1919
Henry Ford 1919
For å komme sammen, er det ikke alltid at den Amerikanske Hard HR virker. Da er man ferdig før man begynner.
Føler man seg trakket på og uønsket, kan det være vanskelig å samarbeide.
Føler man seg trakket på og uønsket, kan det være vanskelig å samarbeide.

 

Kva vil kaketjuvane?

Dette innlegget er tidligere publisert på offshore.no, men kaketjuvene er langt fra mette! Det er masse kake igjen, og store deler av samfunnseliten ønsker å tillegne seg mest mulig. Desverre synes det som om at både politikere, spekulanter og næringslivsledere er enige: Mer til eliten, mindre til folket! God lesning, og spre gjerne budskapet om du synes at det er bra.

 

Kva vil kaketjuvane? Meir kaka kanskje….

Jeg arbeider som elektriker, på en plattform, ute i Nordsjøen. Trives godt med det, og er stolt av resultatene vi klarer å få til her ute! Vi har høy produksjons effektivitet (PE), nesten 95 % i fjor, og er med på å ta opp enorme verdier. Både for selskapet vi arbeider for, aksjonærene men ikke minst til felleskapet. 78 % av overskuddet fra norsk sokkel går rett i statskassen. Vi har totalt 4- 5 døgns planlagte stanser for året, og noen få ikke planlagte stanser. 95 % PE er både med planlagte og ikke planlagte stanser. Med andre ord holder vi produksjonen i gang stort sett døgnet rundt, året rundt. Med disse tallene skulle man jo tro at vi er helt unike, i selskapet vi arbeider for, og ellers på sokkelen.  Men det er vi ikke. Det er flere som har bedre tall en oss.

download (2)

 

Så derfor er jeg forundret, over at f.eks Rigg utvalget, med Norges største kaketjuv, Eivind Reiten i spissen, prøver å få det til å se ut som om at oljeindustrien på Britisk side er så mye bedre og billigere en her i Norge. Kan vi stole på tallene fra olje lobbyen? Er det ut i fra egen interesse, eller er det samfunnsansvar som ligger til grunn for at de ønsker å endre hvordan vi skal arbeide? Dette fikk meg til å ta ut en del rapporter fra nettet. Se for øvrig linkene under. Som sagt så er jo jeg bare en enkel elektriker, og rapportene var både litt utfyllende og skrevet på et annet språk. Så jeg er ikke sikker på om jeg har forstått dette rett. Så jeg håper at om jeg har misforstått, at noen av de seriøse olje analytikere, Eivind Reiten eller andre, kan komme til unnsetning og forklare disse tingene for meg.

Jens Ulltveit-Moe
Jens Ulltveit-Moe

 

Hvem kan dette være?
Hvem kan dette være?

 

 

 

 

 

 

Den første rapporten jeg kastet meg over var «Oil & Gas UK Activity Survey 2014» Var jo spent på å se hvor flinke de var. Ble jo litt skuffet når jeg kom til side 32, for der står det så grei at «The Production Efficiency» var på ca 60%. Himmel og hav! Men ingen grunn til panikk. Det er bare de drøyt siste 10 år, de har ligget mye under 80%…. Og om kanskje bare noen år, er håpet at de skal nærme seg 80% igjen. Kanskje. Med like stor spenning kastet jeg meg over konjunkturrapporten 2013 fra Norsk Olje & Gass og diverse rapporter fra Olje- og Energidepartementet. Hva ville jeg finne? Lå vi på 87% samlet? Ble egentlig veldig skuffet. Det var hverken tallfestet hvilke resultater vi har hatt i foregående år, eller hva som er målet fremover. Kun svevende floskler som «stabil høy og sikker produksjon. Var ikke det rart? Er de noe man ønsker å skjule? Det er vel ikke typisk Norsk, å skjule at det er typisk Norsk å være god?

Var det andre tall jeg kunne finne? Og ja, det var det jo. Blant annet fant jeg at «Unit operation cost» på Norsk side er ca 63 Kroner pr fat. (Pris pr produsert fat) På Britisk side kostet det ca 26 $ eller ca 180 Kroner (Altså er det ca 3 ganger DYRERE å produsere et fat olje på Britisk side.) Var ikke det rart? Var ikke de billigere, og mer effektive? Hvor store volumer blir det utvunnet da? På Britisk side produserte de

download (1)

1,43 millioner fat (boe) pr dag. Mot våre 3,68 millioner fat (boe) pr dag. (Snitt 2013) Men vi er jo sikkert mange flere vi da, pga arbeidsordningene? Men, nei de hadde i 2013 ca 62000,- personer på sokkelen. Mot våre ca 24 000. Grovt forenklet kan vi si at vi er halvparten så mange på norsk side, men produserer 2,5 ganger så mye som de på Britisk side. Pussig.

Men jeg må jo si at jeg er litt forundret. Hvorfor skal absolutt NOG med Eivind Reiten i spissen ha oss til å kopiere «Suksessen» fra Britisk side? Burde ikke heller britene ta seg en studietur til Norge? Som den romerske advokaten og statsmannen, Marcus Tullius Cicero ville sagt: «Cui bono». Eller på Norsk: «Hvem er dette godt for?» En ting står i hvert fall helt klart for meg: Det er i hvert fall ikke godt for staten at PE går ned! Og hvorfor vil ikke bransjen, her i Norge, oppgi hvilken PE man har hatt de siste år? Eller hvilke mål for PE man ser for seg i de kommende år? Vanskelige ting, for en enkel «gut frå» Fusa, å forstå. Kanskje staten burde finne ut hva agendaen til Eivind Reiten og oljelobbyen er? Egentlig.

Lenge trodde jeg at kjeltringer så slik ut. Men det er kun kjeltringene som stikker av med vekslepenger. De skikkelige kjeltringene bruker dress og slips. Og det er ikke småpenger de er ute etter.
Lenge trodde jeg at kjeltringer så slik ut. Men det er kun kjeltringene som stikker av med vekslepenger. De skikkelige kjeltringene bruker dress og slips. Og det er ikke småpenger de er ute etter.

Men det er jo så dyrt å ha borerigger i drift i Norge! Ja, kanskje det? Men vi vet jo at Ocean Rig Asa sin borerigg «Eirik Raude» opererte på kysten av Sør Afrika, i 2013, for en dagrate på 800 000 dollar pr dag. Det er langt mer en hva ratene var her hjemme. Når rig ratene har økt med 500 %, og lønnsutviklingen har økt med 50 %, de siste ti år, er vel ikke lønnsutviklingen hele forklaringen? Mon tro det er flere kaketjuvar på ferde her?

 

 

Er det lønnsnivået til sokkelarbeiderne som drar opp kostnadene i oljeindustrien?

Man hører stadig at lønnsnivået til de sokkelansatte drar opp kostnadsnivået i oljeindustrien. Men stemmer det?

Her finner dere en fin link som viser litt om hvordan sysselsettingen er i oljeindustrien:

http://www.iris.no/forskning/samfunn/n-ringsliv-og-arbeidsmarked/indutstribyggerne-2015-

SysselsettingOffshore2015

Som dere ser der, sysselsetter oljeindustrien totalt 330 000 mennesker. Det er mye folk! Om hver av disse lever i en husholdning med 3 personer, betyr det at nesten 1 million nordmenn lever delvis av oljeindustrien.

Men hvor mange av disse arbeider på sokkelen?

Jo. Som det fremgår av grafikken over, så er 21 000 av disse 330 000 sokkelansatte. Kan det stemme at de er de som drar kostnadsnivået i indstrien opp?

Om alle disse arbeider 2/4 rotasjon, betyr det at 7000 mennesker ute i den spisse enden «serves» av 309 000 mennesker på land. I allefall innenfor kontortiden. Stort sett er de på egenhånd størsteparten av døgnet. Det samme er de i helgene, og i alle ferier. Men produksjonen går 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Som dere forstår, stemmer ikke den vanlige forestillingen vi har om hvordan en bedrift er skrudd sammen i oljebransjen.
Som dere forstår, stemmer ikke den vanlige forestillingen vi har om hvordan en bedrift er skrudd sammen- for oljebransjen.

Vi hører alltid om millionløninger for de sokkelansatte. Men stemmer det at alle på sokkelen tjener så bra? Typisk er 2/3 av de som er ombord på en plattform leverandøransatte. Om vi ser på lønnsnivået i ISO bransjen, tjener de typisk mellom 400 000 – 450 000 pr år. Er det virkelig for mye? Hvor mange direktører er det i oljebransjen? Og hva tjener de?

En annen litt interessant ting, er hvor de som arbeider i oljevirksomheten er bosatt. Nesten 80 000 av de ansatte bor i Oslo eller Akershus. Men jeg tror de færreste av dem er sokkelansatte, og enda færre tjener dårlig.

Hvor bor de som lever av oljeindustrien?
Hvor bor de som lever av oljeindustrien?

Hvorfor fokuserer man mest på det som betyr minst?

De som ikke tror på disse tallene, kan se på antall senger som er disponibel på sokkelen. Det største selskapet, som har 80% av aktiviteten, har ca 4400 senger tilgengelig pr i dag. Det vil si at om alle senger er fulle, og alle arbeider 2/4, har de fysisk plass til ca 13 200 mennesker pr år.

Status pr nå, er at de fleste boligkvarterer på sokkelen har rikelig med tomme senger.

Men hvorfor tjener 1/3 av de sokkelansatte bedre en de andre sokkelansatte? Kan det være det er fordi de jobber mer enn de burde, fordi det er for lite folk?

 

 

Oljearbeideren- Samfunnets sorte får

Her er en liten ironisk sak jeg skrev for en stund siden, når den kollektive nedrakkingen av oljearbeideren i pressen var på det verste. I alle landets medier kunne man lese at vi misbrukte kokain. Det som var litt komisk var at man kunne lese at grunnen var arbeidstidsordningene, men nattarbeid og press. Men det ville man ikke fokusere så mye på. Det var kokainforbruket og «milionlønninger» man fokuserte på. Vel. nok om det. God lesning:

 

Cocaine_lines_2
Er virkelig dette en del av hverdagen offshore?

Det finnes mange ulik støttegrupper rundt om kring. Der kan mennesker som har kommet litt skjevt ut i livet, komme sammen og finne styrke til å tåle både egen og andres fordømmelse og stigma. Og sammen legge om kursen, reise seg og bli bedre mennesker.

Jeg lurer på om det er på tide å starte AO, Anonyme Oljearbeidere?

For det er en realitet! Den Norske oljearbeideren er en parasitt og et utskudd,  like ille som de fulle sjømennene, vi en gang hadde i landet vårt. Nesten like fæle som krigs seilerene. Men bare nesten.

Saturday_night_at_sea
Begrepet «Å bruke penger som fulle sjømenn» misbrukes ofte. Hvis sjømennene kastet bort penger, var det i alle fall sine egne penger, tjent på ærlig vis. Til forskjell fra politikere og finansfolk.

De skaper enorme klimaproblemer på jorden. Mange tonn CO2 pumpes opp i atmosfæren vår på grunn av dem. Og tenk bare på svevestøvet i de store byene våre! Og mange ungdommer blir lokket ut av høyverdige studier som klassisk jazzballett og poesianalyse, for å være med på den skitne afferen de bedriver der ute, langt til havs. Og se bare på ulykkelige overarbeidede Slyngstad. Nå har stakkaren fått enda flere oljemilliarder i fanget. Det er ikke lett å plassere 7000 milliarder, etisk forsvarlig!

Og hva gjør disse overbetalte slaskene når de kommer hjem, og skal ha fri? Jo de kaster pengene rundt seg, nesten like ille, som de tidligere nevne sjømennene. Byggevarer, jernvarer, ferskt kjøtt, rørleggertjenester, smør og poteter. Alle som driver en forettning i nærheten av dem, blir plaget av disse døgenigtene. Og gjerne midt i den fine, rolige formiddagen. Da det er ellers hadde vært litt fredelig.

3908525129_1feea680c4_b

Til og med blomster skal de ha! Blomstene er siikkert for å blidgjøre familien sin, etter enda noen ekstra dager på jobb. For der er enda et ømt punkt. For de neglisjerer familien sin, bortimot 5 måneder, hvert eneste år. Om det er jul, bilen er kaputt, minstemann har kolikk eller det er dugnad i borettslaget. Tror dere de bryr seg? Nei. De pakker baggen og drar sin kos, og lar familie og venner i stikken. Ikke kan man stole på at de kommer hjem igjen når de skal, heller. Tåke, vind, torden, bølger, helikopterproblemer eller syke kollegaer. Alltid er det noe. Det hjelper ikke de som er hjemme, å komme med unnskyldninger.

Og se på sammfunnet rundt oss. Vi har skapt et bruk og kast sammfunn. Vi importerer enorme mengder med tant og fjas, som vi nærmest kaster, før vi har brukt det. Og ikke nok med det. Mange av disse produktene er et resultat av barnearbeid!  Hadde det ikke vært for de 600 – 700 milliarder kroner, oljearbeiderene hvert eneste år pumper inn i statskassen, kunne vi ikke opprettholdt denne innkjøpsorgien. Og de stakkars barnearbeiderene i India kunne ha gått på skole, istedenfor å måtte arbeide.

Og med slike enorme penge summer i omløp, har antallet millonærer i sentrale østlandsområder eksplodert. For ikke å si milliardærer! Dette er i stor grad ufine oppkomlinger, som har tjent seg søkkrike på spekulasjon. Og de skaper et enormt kjøpepress i sitt lokalmiljø. Barna deres nærmest dynkes  i iPhone 6 og Canada Goose jakker. For ikke å snakke om skoleveskene. En vanlig sakfører eller lege har ikke mulighet å holde følge. Uten alle disse oljepengene, hadde samfunnet også sluppet alle disse utskuddene.

Er man milliardær, slipper man å suge på tomeltotten. Ta kan man suge på pekefingeren istedenfor
Er man milliardær, slipper man å suge på tomeltotten. Da kan man suge på pekefingeren istedenfor. Her ser vi Jens Ulltveit-Moe og Terje Riis- Johansen kose seg med miljøvennlig profitt.

Disse tingene er noe alle vet. Ikke minst, vet oljearbeideree om det. Det kan ikke være lett å leve med vissheten om hva de har vært med på. Og det er ikke til å unngå, at de i hverdagen sin hjemme, møter avvisning og fordømmelse. For alle vet hva de har gjort. Og det er menneskelig å dømme ugjerninger.

Men jeg tror at vi kan snu dette. Men det vil kreve en del innsats. Heldigvis virker det som om sterke kapitalkrefter får flagget ut den Norske oljearbeideren også. Det vil ha en rekke gunstige effekter. For det første vil lønningene på sokkelen gå ned. Dernest vil også effektiviteten og inntjeningen falle. Dette har man gode data på, både fra Engelsk kontinentalsokkel, men også fra handelsflåten. Man vil også skjerme staten for en stor del av avkastningen. Størsteparten vil forsvinne i lommene på ulike aktører, på veien. Dette har man også gode data på, fra andre oljeproduserende land. Og den jevne oljearbeider vil da være utenlandsk, og følgelig ikke kaste rundt seg med penger her i Norge. Heldigvis.

Dagens oljearbeiderene bor nesten i hver eneste av landets kommuner, bortsett fra i og rundt Oslo gryten. Så om man på lokalplan rundt om kring i landet starter støttegrupper, får man også opp sysselsettingen. Når næringslivet på lokalt plan, innen service og handel, etterhvert nå vil gå konkurs, kan arbeidskraft fra den sektoren flyttes til å drive disse terapi grupper. Der kan oljearbeiderene lære hvordan de kan leve med skammen, og prøve å gjøre opp for seg. Om de viser bedring, tror jeg nok at den vanlige borger vil tilgi dem.

AA-meetingish

Ser det for meg:

«Jeg heter Per, og har vært Rughneck i 32 år. Har vært med på å borre 91 nye brønner. De har gitt AS Norge 154 millarder kroner i kassen. Jeg viste ikke at det var galt. Unskyld»

«Jeg heter Kåre. Jeg har sittet i kontrollrommet natt og dag i 23 år. Klarte ikke å la være. Ble for glad i jobben min. Ville være der for kollegaene mine. Beklager»

«Jeg heter Pål. Jeg gav høyrearmen min i pione’rtiden,. Jeg ante ikke hva jeg var med på! Dere må tro meg!»

Det er på høy tid med handling!

 

KPI allergier og KPI infeksjoner

KPI vil for de fleste yrkesaktive være et kjent begrep. For de som ikke har hørt om det, er det selvfølgelig utenlandsk, og betyr «Key Performance Indicator»

Dette innlegget har tidligere vært publisert i offshore.no:

http://offshore.no/sak/63623_kpi-infeksjoner_og_kpi-allergi

KPI vil for de fleste yrkesaktive være et kjent begrep. For de som ikke har hørt om det, er det selvfølgelig utenlandsk, og betyr «Key Performance Indicator» Det er oppfunnet av økonomikere, og brukes til å måle hvor godt bedrifter og medarbeidere presterer. I praksis betyr det at en eller annen bedrift setter opp sin måltavle, med sine viktigste KPI’er. Alle prestasjoner måles da ut i fra «sine» KPI’er. Om bedriften er stor og seriøs, bør man leie inn overbetalte konsulenter for å hjelpe til med å lage måltavlen. Gjerne fra McKinsey. Og fortrinnsvis fullstendig uten erfaring fra den bransjen som selskapet driver innenfor.

I teorien er tanken at dette skal virke prestasjonsfremmende. Og i noen sammenhenger er det sikkert det. Men en stor svakhet med systemet er at belønningen til de ulike lederne varierer med hvordan man scorer på sine KPI’er. Flott om man driver med høydehopp eller lengdehopp. Da kan man måle nøyaktig hvor høyt eller langt man hopper. Og det er veldig vanskelig å manipulere resultatene. Men jeg kommer ikke i farten på noen større bedrifter som driver innenfor hopp. For de fleste bedrifter vil det være litt mer komplekst.

9727323756_a9f3c15a41_b
Kun fantasien setter grenser når det gjelder å lage fantasifulle måltavler for å bestemme lederbonus.

Og her nærmer vi oss et samfunns problem, slik jeg ser det. Hva skal man måle? Og hvordan? I praksis løser de fleste bedrifter disse spørsmålene ved å bruke allerede etablerte systemer for å følge opp f. eks HMS, økonomi, logistikk eller lønn/timeføring. Men så er det store spørsmålet; Er det mulig å manipulere disse systemene? Og ikke minst; Vil en slik manipulering, føre til at man ødelegger hovedformålet med det spesifikke kontroll/styrings systemet. (F. eks logistikk/lagerstyring)

La meg komme med et eksempel fra den virkelige verden. Ombord i en flytende innrettning hadde man et lager. Naturlig nok. Der var det bla lagret produksjons kritiske komponenter. Og det var en grad av automatikk i lagerføringen. Om man tok ut en del, genererte det automatisk en ny bestilling. En dag røk en stor og kostbar komponent. Det var i starten av måneden, men det var den 2. store komponenten som hadde havarert den måneden. De to øverste lederne ombord, hadde totalt lageruttak på sine måltavler. Dvs. at man måtte være under x antall kroner i uttak fra lageret pr måned. Med disse to store komponentene innenfor samme måned, ville man gå over grensen. Og de personlige bonusene ville automatisk bli redusert. Naturlig nok var det fristende å føre uttaket av den siste komponenten på neste måned.

logistics-877567_960_720
Alle firmaer må ha kontroll på logistikken sin og lagerbeholdningen. Jo større bedriften er, jo mer krevende blir det å ha kontroll. Å manipulere med systemet kan bli dyrt. For firmaet. Men ofte lønnsomt for privatpersoner.

Så ble gjort. Men så lurer dere kanskje på hva som er problemet med det? Jo, hovedproblemet er at det da vil gå 20 dager før ny bestilling blir generert. Med leveringstid vil man i et langt tidsrom være uten kritiske reservedeler ombord. Det er jo det praktiske hovedproblemet. Man saboterer systemet som skal sikre at logistikken fungerer.  Men slik jeg ser det er det også et problem at man har bonus systemer som legger opp til/ motiverer til underslag, eller og «pynte» på sannheten.

Alle større bedrifter registrerer, måler og overvåker HMS hendelser. Disse registreringene/målingene skal brukes til å unngå at man gjør de samme feilene om igjen. Vel og bra! Men om man legger HMS resultatene inn på måltavlene, risikerer man samtidig at det for noen vil bli fristende og «pynte» litt på resultatene. Og slik ødelegger man kanskje hoved hensikten med HMS systemet. Å unngå nye uhell! Om hendelser som skjer blir dysset så mye ned, at man er innenfor KPI målene, underkommuniserer man alvorligheten i hendelsen. Og risikerer at man gjentar nøyaktig samme feilen. I andre sammenhenger vil det å manipulere med tall, for å oppnå egen personlig vinning, kategorisere som korrupsjon eller underslag. Men ikke innenfor næringslivet i den vestlige verden i 2015. Helt uforståelig for meg.

Deepwater_Horizon_offshore_drilling_unit_on_fire
Deepwater Horizon. Et mønsterbruk når det kom til HMS! Helt til den gikk opp i flammer. De ansatte ombord var best i klassen, når det gjalt hanske og brillebruk.

Hva skal man så kalle denne sykdommen som sprer seg over verden? Jeg velger å kalle den for en KPI infeksjon. Klassiske symptomer er at de ansatte utvikler KPI Allergi. Kjennetegnene er glassaktig blikk, dårlig moral, dårlige resultater. Men overraskende nok flotte enkeltprestasjoner. Altså top score på de enkelte KPI’er, men svakere total resultat. Det hadde vært spennende å se måltavlen til Lehaman Brothers før kollapsen i 2008. Jeg banner på at alle indikatorer var grønne og fine. Like før «Deepwater Horizon» forliste, ble den tildelt en HMS pris. Bakgrunnen var at alle indikatorer som gjaldt HMS var på topp. Men skipet gikk til bunns. For de hadde ikke kontroll på barrierene som skulle forhindre storulykke. Men alle ombord var sikkert gode på hansker og vernebriller. Og lederne hadde sikkert greie bonus utbetalinger. Før de gikk ned.

Skal vi omstille Norge til et lavkostland?

Dette innlegget har tidligere vært publisert på http://tv.banett.no/hblad/petropuls/mai16/index.html#30/z

Sitat: «Ledighetsøkningen er tross alt begrenset, den er konsentrert til fire vestlandsfylker, og det er klare tegn til at arbeidstilbudet i form av arbeidsinnvandring dempes.»

Torsdag 21. april hadde Steinar Juel fra den «partiuavhengige» tenketanken Civita et innlegg i Dages Næringsliv. Der tar han for seg «Omstilling» og hvordan dagens politiske regime takler endringene vi står oppi. Han er storfornøyd!

Han synes den sittende regjeringen er flink som forholder seg helt passiv, og lar markedskreftene få lov til å spille seg ut. Han sier at vi har et mer desentralisert og markedsorientert system nå en før. Det skal jeg gi han rett i. Men han hevder også at systemet har et innebygget selvreparasjonsevne. Det er der jeg detter av. Var det de mekanismene vi så i Lehman Brothers og Enron skandalene? Hen mener altså at markedskreftene skal slippes løs og ikke reguleres. Anarki er og blir anarki! Selv om de som har makten bruker slips- og pisk.

Kristin Clemet har blandt annet markert seg sterkt i at lavtlønnede må gå ned i lønn. Selv tjener hun over 2 millioner i året.
Kristin Clemet leder CIVITA, og  har blant annet markert seg sterkt for at lavtlønnede må gå ned i lønn. Selv tjener hun over 2 millioner i året.

Se hva som hendte i 2008! (Som et av uendelig mange eksempler i rekken.) Kåre Willoch er en av dem som er krystallklar; Markedskreftene MÅ tøyles! Han støtter seg for øvrig til John Smith, økonomifagets grunnlegger som slo fast dette allerede i 1776. Se for øvrig dette debattinnlegget av Kåre Willoch:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Sviktende-etikk-i-kapitalismen-6402991.html

Men hva er det Steinar Juel er så glad for? Hvilke parameter legger han til grunn når han hevder at vi er på rett vei?

Kort oppsummert kan vi si det slik:

Lønns mottakere tjener stadig mindre, og arbeidsledigheten går opp. Snart må vi finne frem luene igjen, vi som går i kjeledress. Vi må ta det vi får, uten hverken krav eller spørsmål

Capture

 

Det vil også sikre at folk bytter jobb oftere. Ikke fordi de vil, men fordi de må. Det er hva hr. Juel kaller fleksibilitet. Og omstilling. Jeg kaller det en styrt avvikling av et velfungerende samfunn. Han ser tydelig med lengsel til USA, der de rikeste de siste årene har økt sine inntekter med over 1000% Jeg for min del ser dit med gru og skepsis. Snart er den Amerikanske middelklassen død. «Working Poor» er blitt et begrep både i UK og i USA. Er ikke middelklassen ryggraden i ethvert velfungerende samfunn? Kan vi avvikle den? Er det på de ulike børsene i verden innovasjon og nytenkning foregår? Eller er det i bedrifter med lojale, erfarne, fast ansatte og dedikerte ansatte?

Videre hevder han at oljeindustrien ikke lenger er motoren i Norsk næringsliv. Jaså? Hvilken annen næring i landet er større? Uber? Hvilke andre næringer gir staten slike inntekter? Er det sosiale dumpere, som Jens Ultveit- Moe og Petter Stordalen som skal fø oss? I så fall vil ikke lenger overvekt være et problem. I mars måned kom nær 50 % av det vi solgte til utlandet fra «oljeindustrien». Hverken bedrifter, nasjoner eller private lønnsmottakere kan se bort ifra, eller ta lett på hovedinntektskilden sin! Hvor overfladisk og kortsiktig er det lov å være for tilsynelatende utdannede mennesker?

Når han også jubler fordi det synes som om oljeplattformer i fremtiden vil være «effektivisert», så tyder det nok en gang på at han ikke har peiling på hva han snakker om. Hva lærer de om oljeproduksjon på økonomi studier? At man bygger billigere og enklere plattformer, betyr ikke at de blir mere effektive. Det betyr nettopp at de blir enklere. Mindre robuste, og med mindre kapasitet. Man klarer knapt nok å produsere et felt, og har ikke kapasitet til å være vertskap for nærliggende felt. Om man ser på Norsk sokkel kan vi si det slik: 70 talls teknologi gav oss plattformer som kunne drenere flere reservoarer. 90 talls teknologien gav oss plattformer som ikke kan drenere 1 reservoar. Man må bygge flere innretninger pr reservoar. Kortsiktige besparelser blir dyre!

Statfjord_B
Havets kjemper. De er bygget med 70 talls teknologi, og med disse kan man drenere flere olje reservoarer, med en plattform. Det er flere tilfeller på Norsk sokkel, der man har gjort det omvendt. Plattformen varer ikke like lenge som reservoaret. Da må man bytte ut platformen med en ny. Det blir dyrt! Tenk deg at du bygger deg et «billig» hus. Det varer bare 25 år. Da må du rive det for å bygge et nytt. Tror du at det ville lønnet seg å lagt litt mer penger i det første huset, slik at det varte livet ut?

England har i mange år «effektivisert» driften sin. Man lager mindre og billigere plattformer. Med mindre redundans. Man har mindre maskineri om bord. Hele produksjonen henger på en aksling, så å si. Det fører til at man må stenge produksjonen med en gang større maskineri får driftsproblemer. Ingen maskiner virker 365 dager i året i 30 år. I tillegg til at man har mindre robuste plattformer, sparer man der også penger på bemanningen. Man har en liten sårbar grunnbemanning, og leier inn resten. Tilsynelatende sparer man penger. Men man får det man betaler for. Produksjonseffektiviteten (oppetiden)  går ned. I England har de en PE på ca 60 %. Vi ligger langt over 90%.  Eierskap til plattform og lokal spisskompetanse er hovedårsakene til at vi her i Norge ligger så lavt i produksjonskostnader.

Hos oss koster det ca 7 USD å produsere et oljefat. På UK sektor koster det ca 21 USD. Ingen Vestlige land har lavere produksjonskostnader en oss. Dette til tross for at vi har bedre lønns og arbeidstidsvilkår. Hvorfor er alle samstemt om at en direktør må ha god lønn for å prestere- men en arbeider skal være så billig som mulig, og leverer likt, uavhengig av lønnen han får? Kan dette stemme? Det er dyrt å spare penger de feile plassene. Se for øvrig denne reportasjen i Sysla:

http://sysla.no/2016/04/11/oljeenergi/tre-ganger-dyrere-a-produsere-olje-pa-britisk-enn-norsk-sokkel_88506/

Men det som sjokkerer mest med denne hr Juel er måten han ser på Vestlandet, og antakeligvis hele kystbefolkningen fra Sør til Nord. Sitat: «Ledighetsøkningen er tross alt begrenset, den er konsentrert til fire vestlandsfylker» Det er bare fire fylker på Vestlandet! Alle er rammet. Der bor 26 % av landets befolkning. Altså over 1,2 millioner mennesker. I tillegg er store deler av befolkningen på Sørlandet, Midt Norge, Nord-Norge og Finnmark rammet. Med andre ord er det stort sett kun Østlandet som IKKE er rammet. Var ikke det rart? Hvorfor er de 70 000 papirflytterne i landets oljeindustri, med bosted på Østlandet, ikke berørt av krisen? På Statens Pensjonsfond Utland står det over 7000 milliarder kroner. Alle disse verdiene er hentet fra natur resursene utenfor kysten fra Nordkapp til Lindesnes.

Havets kjemper. Det er mange gamle platformer på Norsk sokkel, bygget på 70 talls teknologi. Med den teknologien kan man drenere flere olje reservoarer med en platform.

Forøvrig arbeider det ca 7000 operatøransatte på Norsk sokkel. Dvs at for hver operatøransatt på sokkelen, har vi ti papirtigre i Oslo. Og en milliard Norske Kroner på SPU pr hjelmkledt hode, ute i havet.

Er det på tide at «distriktet» krever uavhengighet?