Er det lønnsnivået til sokkelarbeiderne som drar opp kostnadene i oljeindustrien?

Man hører stadig at lønnsnivået til de sokkelansatte drar opp kostnadsnivået i oljeindustrien. Men stemmer det?

Her finner dere en fin link som viser litt om hvordan sysselsettingen er i oljeindustrien:

http://www.iris.no/forskning/samfunn/n-ringsliv-og-arbeidsmarked/indutstribyggerne-2015-

SysselsettingOffshore2015

Som dere ser der, sysselsetter oljeindustrien totalt 330 000 mennesker. Det er mye folk! Om hver av disse lever i en husholdning med 3 personer, betyr det at nesten 1 million nordmenn lever delvis av oljeindustrien.

Men hvor mange av disse arbeider på sokkelen?

Jo. Som det fremgår av grafikken over, så er 21 000 av disse 330 000 sokkelansatte. Kan det stemme at de er de som drar kostnadsnivået i indstrien opp?

Om alle disse arbeider 2/4 rotasjon, betyr det at 7000 mennesker ute i den spisse enden «serves» av 309 000 mennesker på land. I allefall innenfor kontortiden. Stort sett er de på egenhånd størsteparten av døgnet. Det samme er de i helgene, og i alle ferier. Men produksjonen går 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Som dere forstår, stemmer ikke den vanlige forestillingen vi har om hvordan en bedrift er skrudd sammen i oljebransjen.
Som dere forstår, stemmer ikke den vanlige forestillingen vi har om hvordan en bedrift er skrudd sammen- for oljebransjen.

Vi hører alltid om millionløninger for de sokkelansatte. Men stemmer det at alle på sokkelen tjener så bra? Typisk er 2/3 av de som er ombord på en plattform leverandøransatte. Om vi ser på lønnsnivået i ISO bransjen, tjener de typisk mellom 400 000 – 450 000 pr år. Er det virkelig for mye? Hvor mange direktører er det i oljebransjen? Og hva tjener de?

En annen litt interessant ting, er hvor de som arbeider i oljevirksomheten er bosatt. Nesten 80 000 av de ansatte bor i Oslo eller Akershus. Men jeg tror de færreste av dem er sokkelansatte, og enda færre tjener dårlig.

Hvor bor de som lever av oljeindustrien?
Hvor bor de som lever av oljeindustrien?

Hvorfor fokuserer man mest på det som betyr minst?

De som ikke tror på disse tallene, kan se på antall senger som er disponibel på sokkelen. Det største selskapet, som har 80% av aktiviteten, har ca 4400 senger tilgengelig pr i dag. Det vil si at om alle senger er fulle, og alle arbeider 2/4, har de fysisk plass til ca 13 200 mennesker pr år.

Status pr nå, er at de fleste boligkvarterer på sokkelen har rikelig med tomme senger.

Men hvorfor tjener 1/3 av de sokkelansatte bedre en de andre sokkelansatte? Kan det være det er fordi de jobber mer enn de burde, fordi det er for lite folk?

 

 

Oljearbeideren- Samfunnets sorte får

Her er en liten ironisk sak jeg skrev for en stund siden, når den kollektive nedrakkingen av oljearbeideren i pressen var på det verste. I alle landets medier kunne man lese at vi misbrukte kokain. Det som var litt komisk var at man kunne lese at grunnen var arbeidstidsordningene, men nattarbeid og press. Men det ville man ikke fokusere så mye på. Det var kokainforbruket og «milionlønninger» man fokuserte på. Vel. nok om det. God lesning:

 

Cocaine_lines_2
Er virkelig dette en del av hverdagen offshore?

Det finnes mange ulik støttegrupper rundt om kring. Der kan mennesker som har kommet litt skjevt ut i livet, komme sammen og finne styrke til å tåle både egen og andres fordømmelse og stigma. Og sammen legge om kursen, reise seg og bli bedre mennesker.

Jeg lurer på om det er på tide å starte AO, Anonyme Oljearbeidere?

For det er en realitet! Den Norske oljearbeideren er en parasitt og et utskudd,  like ille som de fulle sjømennene, vi en gang hadde i landet vårt. Nesten like fæle som krigs seilerene. Men bare nesten.

Saturday_night_at_sea
Begrepet «Å bruke penger som fulle sjømenn» misbrukes ofte. Hvis sjømennene kastet bort penger, var det i alle fall sine egne penger, tjent på ærlig vis. Til forskjell fra politikere og finansfolk.

De skaper enorme klimaproblemer på jorden. Mange tonn CO2 pumpes opp i atmosfæren vår på grunn av dem. Og tenk bare på svevestøvet i de store byene våre! Og mange ungdommer blir lokket ut av høyverdige studier som klassisk jazzballett og poesianalyse, for å være med på den skitne afferen de bedriver der ute, langt til havs. Og se bare på ulykkelige overarbeidede Slyngstad. Nå har stakkaren fått enda flere oljemilliarder i fanget. Det er ikke lett å plassere 7000 milliarder, etisk forsvarlig!

Og hva gjør disse overbetalte slaskene når de kommer hjem, og skal ha fri? Jo de kaster pengene rundt seg, nesten like ille, som de tidligere nevne sjømennene. Byggevarer, jernvarer, ferskt kjøtt, rørleggertjenester, smør og poteter. Alle som driver en forettning i nærheten av dem, blir plaget av disse døgenigtene. Og gjerne midt i den fine, rolige formiddagen. Da det er ellers hadde vært litt fredelig.

3908525129_1feea680c4_b

Til og med blomster skal de ha! Blomstene er siikkert for å blidgjøre familien sin, etter enda noen ekstra dager på jobb. For der er enda et ømt punkt. For de neglisjerer familien sin, bortimot 5 måneder, hvert eneste år. Om det er jul, bilen er kaputt, minstemann har kolikk eller det er dugnad i borettslaget. Tror dere de bryr seg? Nei. De pakker baggen og drar sin kos, og lar familie og venner i stikken. Ikke kan man stole på at de kommer hjem igjen når de skal, heller. Tåke, vind, torden, bølger, helikopterproblemer eller syke kollegaer. Alltid er det noe. Det hjelper ikke de som er hjemme, å komme med unnskyldninger.

Og se på sammfunnet rundt oss. Vi har skapt et bruk og kast sammfunn. Vi importerer enorme mengder med tant og fjas, som vi nærmest kaster, før vi har brukt det. Og ikke nok med det. Mange av disse produktene er et resultat av barnearbeid!  Hadde det ikke vært for de 600 – 700 milliarder kroner, oljearbeiderene hvert eneste år pumper inn i statskassen, kunne vi ikke opprettholdt denne innkjøpsorgien. Og de stakkars barnearbeiderene i India kunne ha gått på skole, istedenfor å måtte arbeide.

Og med slike enorme penge summer i omløp, har antallet millonærer i sentrale østlandsområder eksplodert. For ikke å si milliardærer! Dette er i stor grad ufine oppkomlinger, som har tjent seg søkkrike på spekulasjon. Og de skaper et enormt kjøpepress i sitt lokalmiljø. Barna deres nærmest dynkes  i iPhone 6 og Canada Goose jakker. For ikke å snakke om skoleveskene. En vanlig sakfører eller lege har ikke mulighet å holde følge. Uten alle disse oljepengene, hadde samfunnet også sluppet alle disse utskuddene.

Er man milliardær, slipper man å suge på tomeltotten. Ta kan man suge på pekefingeren istedenfor
Er man milliardær, slipper man å suge på tomeltotten. Da kan man suge på pekefingeren istedenfor. Her ser vi Jens Ulltveit-Moe og Terje Riis- Johansen kose seg med miljøvennlig profitt.

Disse tingene er noe alle vet. Ikke minst, vet oljearbeideree om det. Det kan ikke være lett å leve med vissheten om hva de har vært med på. Og det er ikke til å unngå, at de i hverdagen sin hjemme, møter avvisning og fordømmelse. For alle vet hva de har gjort. Og det er menneskelig å dømme ugjerninger.

Men jeg tror at vi kan snu dette. Men det vil kreve en del innsats. Heldigvis virker det som om sterke kapitalkrefter får flagget ut den Norske oljearbeideren også. Det vil ha en rekke gunstige effekter. For det første vil lønningene på sokkelen gå ned. Dernest vil også effektiviteten og inntjeningen falle. Dette har man gode data på, både fra Engelsk kontinentalsokkel, men også fra handelsflåten. Man vil også skjerme staten for en stor del av avkastningen. Størsteparten vil forsvinne i lommene på ulike aktører, på veien. Dette har man også gode data på, fra andre oljeproduserende land. Og den jevne oljearbeider vil da være utenlandsk, og følgelig ikke kaste rundt seg med penger her i Norge. Heldigvis.

Dagens oljearbeiderene bor nesten i hver eneste av landets kommuner, bortsett fra i og rundt Oslo gryten. Så om man på lokalplan rundt om kring i landet starter støttegrupper, får man også opp sysselsettingen. Når næringslivet på lokalt plan, innen service og handel, etterhvert nå vil gå konkurs, kan arbeidskraft fra den sektoren flyttes til å drive disse terapi grupper. Der kan oljearbeiderene lære hvordan de kan leve med skammen, og prøve å gjøre opp for seg. Om de viser bedring, tror jeg nok at den vanlige borger vil tilgi dem.

AA-meetingish

Ser det for meg:

«Jeg heter Per, og har vært Rughneck i 32 år. Har vært med på å borre 91 nye brønner. De har gitt AS Norge 154 millarder kroner i kassen. Jeg viste ikke at det var galt. Unskyld»

«Jeg heter Kåre. Jeg har sittet i kontrollrommet natt og dag i 23 år. Klarte ikke å la være. Ble for glad i jobben min. Ville være der for kollegaene mine. Beklager»

«Jeg heter Pål. Jeg gav høyrearmen min i pione’rtiden,. Jeg ante ikke hva jeg var med på! Dere må tro meg!»

Det er på høy tid med handling!

 

KPI allergier og KPI infeksjoner

KPI vil for de fleste yrkesaktive være et kjent begrep. For de som ikke har hørt om det, er det selvfølgelig utenlandsk, og betyr «Key Performance Indicator»

Dette innlegget har tidligere vært publisert i offshore.no:

http://offshore.no/sak/63623_kpi-infeksjoner_og_kpi-allergi

KPI vil for de fleste yrkesaktive være et kjent begrep. For de som ikke har hørt om det, er det selvfølgelig utenlandsk, og betyr «Key Performance Indicator» Det er oppfunnet av økonomikere, og brukes til å måle hvor godt bedrifter og medarbeidere presterer. I praksis betyr det at en eller annen bedrift setter opp sin måltavle, med sine viktigste KPI’er. Alle prestasjoner måles da ut i fra «sine» KPI’er. Om bedriften er stor og seriøs, bør man leie inn overbetalte konsulenter for å hjelpe til med å lage måltavlen. Gjerne fra McKinsey. Og fortrinnsvis fullstendig uten erfaring fra den bransjen som selskapet driver innenfor.

I teorien er tanken at dette skal virke prestasjonsfremmende. Og i noen sammenhenger er det sikkert det. Men en stor svakhet med systemet er at belønningen til de ulike lederne varierer med hvordan man scorer på sine KPI’er. Flott om man driver med høydehopp eller lengdehopp. Da kan man måle nøyaktig hvor høyt eller langt man hopper. Og det er veldig vanskelig å manipulere resultatene. Men jeg kommer ikke i farten på noen større bedrifter som driver innenfor hopp. For de fleste bedrifter vil det være litt mer komplekst.

9727323756_a9f3c15a41_b
Kun fantasien setter grenser når det gjelder å lage fantasifulle måltavler for å bestemme lederbonus.

Og her nærmer vi oss et samfunns problem, slik jeg ser det. Hva skal man måle? Og hvordan? I praksis løser de fleste bedrifter disse spørsmålene ved å bruke allerede etablerte systemer for å følge opp f. eks HMS, økonomi, logistikk eller lønn/timeføring. Men så er det store spørsmålet; Er det mulig å manipulere disse systemene? Og ikke minst; Vil en slik manipulering, føre til at man ødelegger hovedformålet med det spesifikke kontroll/styrings systemet. (F. eks logistikk/lagerstyring)

La meg komme med et eksempel fra den virkelige verden. Ombord i en flytende innrettning hadde man et lager. Naturlig nok. Der var det bla lagret produksjons kritiske komponenter. Og det var en grad av automatikk i lagerføringen. Om man tok ut en del, genererte det automatisk en ny bestilling. En dag røk en stor og kostbar komponent. Det var i starten av måneden, men det var den 2. store komponenten som hadde havarert den måneden. De to øverste lederne ombord, hadde totalt lageruttak på sine måltavler. Dvs. at man måtte være under x antall kroner i uttak fra lageret pr måned. Med disse to store komponentene innenfor samme måned, ville man gå over grensen. Og de personlige bonusene ville automatisk bli redusert. Naturlig nok var det fristende å føre uttaket av den siste komponenten på neste måned.

logistics-877567_960_720
Alle firmaer må ha kontroll på logistikken sin og lagerbeholdningen. Jo større bedriften er, jo mer krevende blir det å ha kontroll. Å manipulere med systemet kan bli dyrt. For firmaet. Men ofte lønnsomt for privatpersoner.

Så ble gjort. Men så lurer dere kanskje på hva som er problemet med det? Jo, hovedproblemet er at det da vil gå 20 dager før ny bestilling blir generert. Med leveringstid vil man i et langt tidsrom være uten kritiske reservedeler ombord. Det er jo det praktiske hovedproblemet. Man saboterer systemet som skal sikre at logistikken fungerer.  Men slik jeg ser det er det også et problem at man har bonus systemer som legger opp til/ motiverer til underslag, eller og «pynte» på sannheten.

Alle større bedrifter registrerer, måler og overvåker HMS hendelser. Disse registreringene/målingene skal brukes til å unngå at man gjør de samme feilene om igjen. Vel og bra! Men om man legger HMS resultatene inn på måltavlene, risikerer man samtidig at det for noen vil bli fristende og «pynte» litt på resultatene. Og slik ødelegger man kanskje hoved hensikten med HMS systemet. Å unngå nye uhell! Om hendelser som skjer blir dysset så mye ned, at man er innenfor KPI målene, underkommuniserer man alvorligheten i hendelsen. Og risikerer at man gjentar nøyaktig samme feilen. I andre sammenhenger vil det å manipulere med tall, for å oppnå egen personlig vinning, kategorisere som korrupsjon eller underslag. Men ikke innenfor næringslivet i den vestlige verden i 2015. Helt uforståelig for meg.

Deepwater_Horizon_offshore_drilling_unit_on_fire
Deepwater Horizon. Et mønsterbruk når det kom til HMS! Helt til den gikk opp i flammer. De ansatte ombord var best i klassen, når det gjalt hanske og brillebruk.

Hva skal man så kalle denne sykdommen som sprer seg over verden? Jeg velger å kalle den for en KPI infeksjon. Klassiske symptomer er at de ansatte utvikler KPI Allergi. Kjennetegnene er glassaktig blikk, dårlig moral, dårlige resultater. Men overraskende nok flotte enkeltprestasjoner. Altså top score på de enkelte KPI’er, men svakere total resultat. Det hadde vært spennende å se måltavlen til Lehaman Brothers før kollapsen i 2008. Jeg banner på at alle indikatorer var grønne og fine. Like før «Deepwater Horizon» forliste, ble den tildelt en HMS pris. Bakgrunnen var at alle indikatorer som gjaldt HMS var på topp. Men skipet gikk til bunns. For de hadde ikke kontroll på barrierene som skulle forhindre storulykke. Men alle ombord var sikkert gode på hansker og vernebriller. Og lederne hadde sikkert greie bonus utbetalinger. Før de gikk ned.

Skal vi omstille Norge til et lavkostland?

Dette innlegget har tidligere vært publisert på http://tv.banett.no/hblad/petropuls/mai16/index.html#30/z

Sitat: «Ledighetsøkningen er tross alt begrenset, den er konsentrert til fire vestlandsfylker, og det er klare tegn til at arbeidstilbudet i form av arbeidsinnvandring dempes.»

Torsdag 21. april hadde Steinar Juel fra den «partiuavhengige» tenketanken Civita et innlegg i Dages Næringsliv. Der tar han for seg «Omstilling» og hvordan dagens politiske regime takler endringene vi står oppi. Han er storfornøyd!

Han synes den sittende regjeringen er flink som forholder seg helt passiv, og lar markedskreftene få lov til å spille seg ut. Han sier at vi har et mer desentralisert og markedsorientert system nå en før. Det skal jeg gi han rett i. Men han hevder også at systemet har et innebygget selvreparasjonsevne. Det er der jeg detter av. Var det de mekanismene vi så i Lehman Brothers og Enron skandalene? Hen mener altså at markedskreftene skal slippes løs og ikke reguleres. Anarki er og blir anarki! Selv om de som har makten bruker slips- og pisk.

Kristin Clemet har blandt annet markert seg sterkt i at lavtlønnede må gå ned i lønn. Selv tjener hun over 2 millioner i året.
Kristin Clemet leder CIVITA, og  har blant annet markert seg sterkt for at lavtlønnede må gå ned i lønn. Selv tjener hun over 2 millioner i året.

Se hva som hendte i 2008! (Som et av uendelig mange eksempler i rekken.) Kåre Willoch er en av dem som er krystallklar; Markedskreftene MÅ tøyles! Han støtter seg for øvrig til John Smith, økonomifagets grunnlegger som slo fast dette allerede i 1776. Se for øvrig dette debattinnlegget av Kåre Willoch:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Sviktende-etikk-i-kapitalismen-6402991.html

Men hva er det Steinar Juel er så glad for? Hvilke parameter legger han til grunn når han hevder at vi er på rett vei?

Kort oppsummert kan vi si det slik:

Lønns mottakere tjener stadig mindre, og arbeidsledigheten går opp. Snart må vi finne frem luene igjen, vi som går i kjeledress. Vi må ta det vi får, uten hverken krav eller spørsmål

Capture

 

Det vil også sikre at folk bytter jobb oftere. Ikke fordi de vil, men fordi de må. Det er hva hr. Juel kaller fleksibilitet. Og omstilling. Jeg kaller det en styrt avvikling av et velfungerende samfunn. Han ser tydelig med lengsel til USA, der de rikeste de siste årene har økt sine inntekter med over 1000% Jeg for min del ser dit med gru og skepsis. Snart er den Amerikanske middelklassen død. «Working Poor» er blitt et begrep både i UK og i USA. Er ikke middelklassen ryggraden i ethvert velfungerende samfunn? Kan vi avvikle den? Er det på de ulike børsene i verden innovasjon og nytenkning foregår? Eller er det i bedrifter med lojale, erfarne, fast ansatte og dedikerte ansatte?

Videre hevder han at oljeindustrien ikke lenger er motoren i Norsk næringsliv. Jaså? Hvilken annen næring i landet er større? Uber? Hvilke andre næringer gir staten slike inntekter? Er det sosiale dumpere, som Jens Ultveit- Moe og Petter Stordalen som skal fø oss? I så fall vil ikke lenger overvekt være et problem. I mars måned kom nær 50 % av det vi solgte til utlandet fra «oljeindustrien». Hverken bedrifter, nasjoner eller private lønnsmottakere kan se bort ifra, eller ta lett på hovedinntektskilden sin! Hvor overfladisk og kortsiktig er det lov å være for tilsynelatende utdannede mennesker?

Når han også jubler fordi det synes som om oljeplattformer i fremtiden vil være «effektivisert», så tyder det nok en gang på at han ikke har peiling på hva han snakker om. Hva lærer de om oljeproduksjon på økonomi studier? At man bygger billigere og enklere plattformer, betyr ikke at de blir mere effektive. Det betyr nettopp at de blir enklere. Mindre robuste, og med mindre kapasitet. Man klarer knapt nok å produsere et felt, og har ikke kapasitet til å være vertskap for nærliggende felt. Om man ser på Norsk sokkel kan vi si det slik: 70 talls teknologi gav oss plattformer som kunne drenere flere reservoarer. 90 talls teknologien gav oss plattformer som ikke kan drenere 1 reservoar. Man må bygge flere innretninger pr reservoar. Kortsiktige besparelser blir dyre!

Statfjord_B
Havets kjemper. De er bygget med 70 talls teknologi, og med disse kan man drenere flere olje reservoarer, med en plattform. Det er flere tilfeller på Norsk sokkel, der man har gjort det omvendt. Plattformen varer ikke like lenge som reservoaret. Da må man bytte ut platformen med en ny. Det blir dyrt! Tenk deg at du bygger deg et «billig» hus. Det varer bare 25 år. Da må du rive det for å bygge et nytt. Tror du at det ville lønnet seg å lagt litt mer penger i det første huset, slik at det varte livet ut?

England har i mange år «effektivisert» driften sin. Man lager mindre og billigere plattformer. Med mindre redundans. Man har mindre maskineri om bord. Hele produksjonen henger på en aksling, så å si. Det fører til at man må stenge produksjonen med en gang større maskineri får driftsproblemer. Ingen maskiner virker 365 dager i året i 30 år. I tillegg til at man har mindre robuste plattformer, sparer man der også penger på bemanningen. Man har en liten sårbar grunnbemanning, og leier inn resten. Tilsynelatende sparer man penger. Men man får det man betaler for. Produksjonseffektiviteten (oppetiden)  går ned. I England har de en PE på ca 60 %. Vi ligger langt over 90%.  Eierskap til plattform og lokal spisskompetanse er hovedårsakene til at vi her i Norge ligger så lavt i produksjonskostnader.

Hos oss koster det ca 7 USD å produsere et oljefat. På UK sektor koster det ca 21 USD. Ingen Vestlige land har lavere produksjonskostnader en oss. Dette til tross for at vi har bedre lønns og arbeidstidsvilkår. Hvorfor er alle samstemt om at en direktør må ha god lønn for å prestere- men en arbeider skal være så billig som mulig, og leverer likt, uavhengig av lønnen han får? Kan dette stemme? Det er dyrt å spare penger de feile plassene. Se for øvrig denne reportasjen i Sysla:

http://sysla.no/2016/04/11/oljeenergi/tre-ganger-dyrere-a-produsere-olje-pa-britisk-enn-norsk-sokkel_88506/

Men det som sjokkerer mest med denne hr Juel er måten han ser på Vestlandet, og antakeligvis hele kystbefolkningen fra Sør til Nord. Sitat: «Ledighetsøkningen er tross alt begrenset, den er konsentrert til fire vestlandsfylker» Det er bare fire fylker på Vestlandet! Alle er rammet. Der bor 26 % av landets befolkning. Altså over 1,2 millioner mennesker. I tillegg er store deler av befolkningen på Sørlandet, Midt Norge, Nord-Norge og Finnmark rammet. Med andre ord er det stort sett kun Østlandet som IKKE er rammet. Var ikke det rart? Hvorfor er de 70 000 papirflytterne i landets oljeindustri, med bosted på Østlandet, ikke berørt av krisen? På Statens Pensjonsfond Utland står det over 7000 milliarder kroner. Alle disse verdiene er hentet fra natur resursene utenfor kysten fra Nordkapp til Lindesnes.

Havets kjemper. Det er mange gamle platformer på Norsk sokkel, bygget på 70 talls teknologi. Med den teknologien kan man drenere flere olje reservoarer med en platform.

Forøvrig arbeider det ca 7000 operatøransatte på Norsk sokkel. Dvs at for hver operatøransatt på sokkelen, har vi ti papirtigre i Oslo. Og en milliard Norske Kroner på SPU pr hjelmkledt hode, ute i havet.

Er det på tide at «distriktet» krever uavhengighet?

Å leve for å levere; Til aksjonærene

Dette innlegget har tidligere vært publisert på http://tv.banett.no/hblad/petropuls/aug15/#30/z

imgres

De fleste av oss husker nok Postens slagord «Vi lever for å levere» Et godt slogan. Og fremdeles er det nok aktuellt. De fleste vil jo da tenke at det man skal levere, er pakker og brev. Og det var nok også meningen når kampanjen ble laget. Selv har jeg begynnt å mistenke at det er utbytte til aksjonærene som er viktigst å få levert. Å levere posten til kundene kommer litt lenger ned på listen, kan det synes som.

imgres

Også gamle erverdige Telenor var opptatt av kundene sine. I hvertfall før. Nå er det nok aksjonærenes behov som er viktigst, også der i gården. Og de får nok sitt. Når John Fredrik Baksaas kan levere overskudd på 15 – 20 milliarder i året, drypper det vel både på klokkeren og fler. Det betyr også at kundene betaler nok for tjenestene de får. Eller på økonomspråket; at man har man tar ut potensialet. Optimaliserer marginene. Eller skviser druen (les: kunden) i dagligtale. Kutter kostnader ved å kutte i tjenester og service. Og kjører opp prisene.

Bakrunnen for dette leserbrevet, er nettopp to telefonsamtaler med Telenor sine telefonsvarere, og etterhvert også med deres kundebehandlere. Første gangen var rett etter stormen «Nina» sine herjinger. To trær lå urovekkende til, og var i fare for å falle over telefonlinjen som går til naboen. Så jeg ringte til Telenor for å varsle. Det kunne jeg ha spart meg. De skulle reparere linjen om den ble skadet. Men jeg var velkommen til å fjærne trærne. Det er kun få abonenter som mister telefonen, i bare noen dager, hvis trærne faller videre.

Telenor_logo

Neste gang jeg kontaktet dem, gjaldt det en mobilmast like ved hytten vår. Tidligere har vi hatt ypperlig mobil dekning. Men i det siste har både vi og alle som har vært på besøk hatt problemer. Så jeg ringte for å si ifra. Jeg er ikke Telenor kunde. Så da kunne jeg også denne gangen spart meg å snakke med Telenor. Selv om jeg kunne oppgi fem – seks gjester, som hadde hatt problemer, og er Telenor kunder. Og selskapet jeg benytter meg av, leier nett hos Telenor. Jeg innbiller meg at det gamle Telenor ville ha takket meg for begge disse tipsene. Og gjort noe med det. Til kundenes beste. Selv om det bare gjelder noen få.

Men hovedpoenget mitt er ikke at den ene eller andre, ikke leverer til kundene sine, slik de gjorde før. Poenget er at det for meg, bare enda en gang, understreker at vi er i Økonomenes århundre. Forrige århundre var ingeniørenes århundre. De kappet om å komme opp med løsninger, til både tenkelige og utenkelige problemer. Selvfølgelig håpet man også på å bli rik. Men man ville skape noe. Hjelpe noen. Gårsdagens selskaper, satte sin ære i det i drev med. Enten det var post, sykkler, telefonstolper eller energiforsyning. Men det var den gang. I dag er all fokus mot inntjening.

320px-Oslo_borsen

I dag er alle styrerom fyllt av økonomer, og både kunder og produkter er langt nede på prioriterings listen. Avkastning og aksjeutbytte er Alfa og Omega. Og man ser det overalt. Teknologibedrifter kutter i ingeniørstillinger. Morgendagens løsninger er visst ikke så viktige. Teknologisk forsprang til konkurentene uinteressant. Dagens aksjekurs er kjempeviktig! Får man problemer med produksjonsutstyret sitt, kan man sikkert ringe en underleverandør.

Flyselskaper outsourcer flybesettninger og teknisk personell. Og leier inn flyene sine. Avisene kutter ned på juornalister, og teller «klikk». Et scoop, i sannhetens tjeneste, er ikke lenger så viktig. Enhver produksjonsbedrift, med respekt for seg selv, flytter produksjonen til Asia. Og blir like overrasket, hver gang en utenlandske produsentet leverer skremmende like produkter. Og tar kontrakter fra våre Norske produsenter. (Som ikke produserer noe selv)

Se for dere en frisørsalong. Driften overtaes av en rykende fersk økonom. Hva er hans fokus? Jo kassa apparatet, er det han har greie på. Og som har hans fulle fokus. Hvordan kundene ser ut på håret, er det kun kundene og frisørene som bryr seg om. Og frisørene er dyre i drift! Best å bytte de ut med et billigere alternativ. Hvem som helst kan jo bruke en saks, eller? Og hva med prisene kundene betaler? Det må da være mulig å skru opp litt? Salongen er økonomifisert. Overskuddet øker. Men når blir kundene lei av å betale mer for mindre?

Boris_Johnson_-opening_bell_at_NASDAQ-14Sept2009-3c_cropped
Bruker denne mannen en økonomikerfrisør?

Men hvorfor er det så mange  økonomer rundt omkring? Har det rett og slett med at det er enkelt og lønnsomt for utdannings institusjonene å levere økonomer? Å «produsere» en lege koster ca 7 millioner kroner. En økonom koster samfunnet kun 700 000 kroner å utdanne. Et sted midt imellom, ligger prisen på en ingeniør. Og for en skole er det veldig enkelt å presse inn en klasse økonomistudenter ekstra. Audotoriumet og foreleseren er på plass. Om det er 30 eller 60 studender har ikke så mye å si. Er også skolene våre økonomifisert? Leverer de samfunnet de yrkesgruppene sammfunnet behøver?

Glad jeg ikke har mye hår igjen. Klarer meg heldigvis på egenhånd. Men jeg skulle gjerne sendt avgårde en pakke til USA. Håper det ikke bare er ringehjelper på jobb i min lokale post-i-butikk. Er ikke alltid de får det til sånne avanserte forsendelser. Men noterer meg at portoen har økt greit de siste år. Og så skulle jeg ha ringt min gamle tante. Om både hun og jeg har summetone….

Heia Nårje!

Dette innlegget har også vært publisert på offshore.no, safe.no og på dagbladet.no Se linker:

http://offshore.no/sak/274088_heia-narje

http://www.dagbladet.no/kultur/heia-narje/60354190

http://www.safemagasinet.no/201602

Vi er et lite land, langt mot nord, med et folketall som en medium stor Europeisk by. Men vi er stolte av landet vårt! Vi har for eksempel et eget flyselskap som heter Norwegian. Eller Norsk. På Engelsk. Helter fra gamle dager pryder haleroret på flyene. Først var det Norske helter, men så fikk de så mange fly at de gikk tom for helter. Da måtte de spe på med helter fra utlandet. Slik er det med dem som sitterbak roret på flyet også.

Norwegian_Air_Shuttle_Boeing_737-800_LN-DYJ_BGO_Georg_Brandes_Livery

Det er så dyrt å ha Norske folk på Norske kontrakter, til å operere flyene til Norwegian. De ønsker å bruke billigere utenlandske mannskaper. Kanskje de burde endre navn på selskapet også? Hva med Nårje? Men hvorfor vil de ikke sørge for sysselsetting av Nordmenn? Vel. Det Norske folk vil ikke betale for mye, når de skal reise ut av landet sitt (som de er så stolt av) for å bruke opp alle sparepengene sine. Det blir litt som når de skal pusse opp badet hjemme. Hvem vil vel bruke en dyr Norsk håndverker med ordnede arbeidsvilkår, når vi kan leie inn en billig svart en?

Men hvor får Norwegian alle disse utenlandske pilotene fra? Jo, det er litt fascinerende. De er det bror til landets kommende dronning, som sørger for. Espen Høiby, som selv er pilot, synes ikke det er så viktig at Norge i fremtiden har Norske piloter. Eller rettere sagt, det er greit at de er Norske, bare de er billige. Men hvordan blir det når landets piloter, må ta seg en ekstrajobb for å ha råd til å bo i landet de er så stolte av? Blir alle de prisbevisste passasjerene tryggere når de er ute å flyr?

http://osmaviation.com/

Vi har mer ennflyselskaper i landet vårt. Vi har flere Norske oljeselskap også! Det er stort sett det landet lever av, og alle nordmenn er stolte av oljeeventyret. Et heter til og med «Det Norske Oljeselskap.» De har hovedkontor i Norge, men har ikke råd til å bruke Norske arbeidere til å bygge plattformer for seg. Norske kvinner og menn, som vi er så stolte av, er så dyre! Det er mye billigere å bruke Koreanere. Det må da alle forstå. I alle fall alle de som har pusset opp hjemme.

Men hvordan er det med dem som arbeider på plattformene til Det Norske Oljeselskap? Har også de byttet ut sine Norske helter? Vel de er på god vei. Så langt har 36 000 mennesker mistet jobben sin på Norsk sokkel. Det er lenge siden de som vedlikeholder plattformene hadde råd til å bo i Norge. Landet de er så stolte av. I så fall må de ha en bi jobb på land. Hvor lenge er det til dronningbroren starter med utleie av billige plattformsjefer? Når Norwegian flyet kan flys av Igor fra Ukraina, kan vel Plattformen styres av Bruce fra Skottland? Bare de er billig nok, mener jeg.

Men hva skal alle vi stolte nordmenn leve av i fremtiden? Om ingen har råd til å benytte seg av Norsk arbeidskraft, som betaler skatt til den Norske stat og har arbeidere som bruker lønnen sin i Norge; hvor skal den Norske stat tjene pengene sine? Må statsministeren tilslutt låne penger av dronningbroren og svogeren hans, for å få budsjettet til å gå opp?

Jeg sier som Otto Jespersen; Heia Nårje!

Nose_and_forward_section_of_UPS_1354

Dette innlegget har også vært publisert på offshore.no, safe.no og på dagbladet.no Se linker:

http://offshore.no/sak/274088_heia-narje

http://www.dagbladet.no/kultur/heia-narje/60354190

http://www.safemagasinet.no/201602/