Å leve for å levere; Til aksjonærene


Dette innlegget har tidligere vært publisert på http://tv.banett.no/hblad/petropuls/aug15/#30/z

imgres

De fleste av oss husker nok Postens slagord «Vi lever for å levere» Et godt slogan. Og fremdeles er det nok aktuellt. De fleste vil jo da tenke at det man skal levere, er pakker og brev. Og det var nok også meningen når kampanjen ble laget. Selv har jeg begynnt å mistenke at det er utbytte til aksjonærene som er viktigst å få levert. Å levere posten til kundene kommer litt lenger ned på listen, kan det synes som.

imgres

Også gamle erverdige Telenor var opptatt av kundene sine. I hvertfall før. Nå er det nok aksjonærenes behov som er viktigst, også der i gården. Og de får nok sitt. Når John Fredrik Baksaas kan levere overskudd på 15 – 20 milliarder i året, drypper det vel både på klokkeren og fler. Det betyr også at kundene betaler nok for tjenestene de får. Eller på økonomspråket; at man har man tar ut potensialet. Optimaliserer marginene. Eller skviser druen (les: kunden) i dagligtale. Kutter kostnader ved å kutte i tjenester og service. Og kjører opp prisene.

Bakrunnen for dette leserbrevet, er nettopp to telefonsamtaler med Telenor sine telefonsvarere, og etterhvert også med deres kundebehandlere. Første gangen var rett etter stormen «Nina» sine herjinger. To trær lå urovekkende til, og var i fare for å falle over telefonlinjen som går til naboen. Så jeg ringte til Telenor for å varsle. Det kunne jeg ha spart meg. De skulle reparere linjen om den ble skadet. Men jeg var velkommen til å fjærne trærne. Det er kun få abonenter som mister telefonen, i bare noen dager, hvis trærne faller videre.

Telenor_logo

Neste gang jeg kontaktet dem, gjaldt det en mobilmast like ved hytten vår. Tidligere har vi hatt ypperlig mobil dekning. Men i det siste har både vi og alle som har vært på besøk hatt problemer. Så jeg ringte for å si ifra. Jeg er ikke Telenor kunde. Så da kunne jeg også denne gangen spart meg å snakke med Telenor. Selv om jeg kunne oppgi fem – seks gjester, som hadde hatt problemer, og er Telenor kunder. Og selskapet jeg benytter meg av, leier nett hos Telenor. Jeg innbiller meg at det gamle Telenor ville ha takket meg for begge disse tipsene. Og gjort noe med det. Til kundenes beste. Selv om det bare gjelder noen få.

Men hovedpoenget mitt er ikke at den ene eller andre, ikke leverer til kundene sine, slik de gjorde før. Poenget er at det for meg, bare enda en gang, understreker at vi er i Økonomenes århundre. Forrige århundre var ingeniørenes århundre. De kappet om å komme opp med løsninger, til både tenkelige og utenkelige problemer. Selvfølgelig håpet man også på å bli rik. Men man ville skape noe. Hjelpe noen. Gårsdagens selskaper, satte sin ære i det i drev med. Enten det var post, sykkler, telefonstolper eller energiforsyning. Men det var den gang. I dag er all fokus mot inntjening.

320px-Oslo_borsen

I dag er alle styrerom fyllt av økonomer, og både kunder og produkter er langt nede på prioriterings listen. Avkastning og aksjeutbytte er Alfa og Omega. Og man ser det overalt. Teknologibedrifter kutter i ingeniørstillinger. Morgendagens løsninger er visst ikke så viktige. Teknologisk forsprang til konkurentene uinteressant. Dagens aksjekurs er kjempeviktig! Får man problemer med produksjonsutstyret sitt, kan man sikkert ringe en underleverandør.

Flyselskaper outsourcer flybesettninger og teknisk personell. Og leier inn flyene sine. Avisene kutter ned på juornalister, og teller «klikk». Et scoop, i sannhetens tjeneste, er ikke lenger så viktig. Enhver produksjonsbedrift, med respekt for seg selv, flytter produksjonen til Asia. Og blir like overrasket, hver gang en utenlandske produsentet leverer skremmende like produkter. Og tar kontrakter fra våre Norske produsenter. (Som ikke produserer noe selv)

Se for dere en frisørsalong. Driften overtaes av en rykende fersk økonom. Hva er hans fokus? Jo kassa apparatet, er det han har greie på. Og som har hans fulle fokus. Hvordan kundene ser ut på håret, er det kun kundene og frisørene som bryr seg om. Og frisørene er dyre i drift! Best å bytte de ut med et billigere alternativ. Hvem som helst kan jo bruke en saks, eller? Og hva med prisene kundene betaler? Det må da være mulig å skru opp litt? Salongen er økonomifisert. Overskuddet øker. Men når blir kundene lei av å betale mer for mindre?

Boris_Johnson_-opening_bell_at_NASDAQ-14Sept2009-3c_cropped
Bruker denne mannen en økonomikerfrisør?

Men hvorfor er det så mange  økonomer rundt omkring? Har det rett og slett med at det er enkelt og lønnsomt for utdannings institusjonene å levere økonomer? Å «produsere» en lege koster ca 7 millioner kroner. En økonom koster samfunnet kun 700 000 kroner å utdanne. Et sted midt imellom, ligger prisen på en ingeniør. Og for en skole er det veldig enkelt å presse inn en klasse økonomistudenter ekstra. Audotoriumet og foreleseren er på plass. Om det er 30 eller 60 studender har ikke så mye å si. Er også skolene våre økonomifisert? Leverer de samfunnet de yrkesgruppene sammfunnet behøver?

Glad jeg ikke har mye hår igjen. Klarer meg heldigvis på egenhånd. Men jeg skulle gjerne sendt avgårde en pakke til USA. Håper det ikke bare er ringehjelper på jobb i min lokale post-i-butikk. Er ikke alltid de får det til sånne avanserte forsendelser. Men noterer meg at portoen har økt greit de siste år. Og så skulle jeg ha ringt min gamle tante. Om både hun og jeg har summetone….


2 kommentarer til «Å leve for å levere; Til aksjonærene»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *