Ønsker Norge å starte en handelskrig?

Alle har fått med seg at det utspiller seg en handelskrig mellom Kina og USA. Her er det USA som er utfordreren.

Men det kan virke som også Norge innleder en handelskrig. Mot våre naboer og nermeste allierte.

Stikkordet er Logistikk

Alle har vel fått med seg hva Bring driver med? Se forøvrig:

https://www.nettavisen.no/na24/postens-bring-trucking-sjafrer-tjener-5500-kroner-i-maneden/3423545924.html» rel=»noopener» target=»_blank»>» rel=»noopener» target=»_blank»>

I praksis, driver ett av Norges statsselskaper, med sosial dumping. Både her hjemme, men også hos våre naboer. Tenk det!

En annen sak, der vi som nasjon truer arbeidsplassene til våre nermeste venner og allierte, er i fergetrfikken i Norden. Se forøvrig:

https://sysla.no/maritim/tidligere-dansk-minister-kaster-seg-inn-den-betente-color-line-striden/

I praksis er altså kongeriket Norge, den aggresive parten i opptakten til en handelskrig. Mot naboene våre. Kan det være lurt?

Bakgrunnen for dette innlegget, er som ofte før, en prat med Per Ove Økland. Vi er kollegaer og sitter begge i styret i partilaget Oljeindustriens Arbeidersamfunn. Han er en legende i fagforeningssammenheng i Norge, og er en meget klok herremann. Nok en gang peker Per Ove på det opplagte:

Logistikk er nøkkelen. Både for å redusere unødvendige miljøutlipp, skjerme eget næringsliv, sørge for sysselsetting av befolkningen vår og for å tøyle sosisal dumping.

I miljøpolitikken er det ett innarbeidet prinsipp, at den som «griser til» skal betale. Men slik er det jo ikke innen logistikk! For her kan man fange fisk i Barentshavet, sende fisken til Kina for bearbeiding, for deretter å sende den tilbake til konsumentene i Europa. Enten med båt eller med fly. For begge er unntatt miljøavgifter. Årsaken er rett og slett at logistikk er for billig.

Det er to årsaker til dette. For det første trenger de ikke å betale for utslippene sine, og for det andre er lønnsnivået under ett meget sterkt press, som følge av globalisering.

Vi i Oljeindustriens Arbeidersamfunn ønsker å ta vare på både miljøet, ett rettferdig arbeidsliv og levende næringsliv.

Vil du? Da oppfordrer jeg deg til å dele dette innlegget.

Økonomifiserering. Hva er det? Og er det farlig?

Fra der jeg sitter, i kjeledress, nederst i trappen, ser det ut som om samfunnet vårt er fullstendig økonomifisert. Økonomene har tatt over. Politikk, næringsliv og offentlig forvaltning er totalt dominert av økonomer, og deres tankegang. Det virker som om lange perspektiver, til felleskapets beste, er byttet ut med ønsket om kortsiktig gevinst, fortrinnsvis til egen vinning. For de få.


En av følgene ser vi i disse dager, når «fantomet» Einar Aas påfører felleskapet en gigantisk regning, fordi han har gamblet og tapt. For det er jo det som er så snålt. Når han gamblet og vant, var han ett geni, og fortjente hver en krone han tjente. Når han nå gambler og taper, vil det riktignok også ramme han. Men mesteparten av regningen dunker ned i hodet på oss nederst i trappen. Vel, vel. Dette innlegget skal ikke handle om Einar Aas. Men om økonomisk tenkning og følgene av det. For oss som betaler for festene.

Selv har jeg en ganske bred yrkeserfaring. Min nåværende arbeidsgiver er den 9. i rekken. Jeg har jobbet i det offentlige, vært i militæret, i ulike private småbedrifter, i store private bedrifter, på skip, boreplattformer og produksjonsplattformer. Men økonomer tenker likt. Uansett hvor de jobber. De har hodet ned i kassaapparatet, og bryr seg mindre med hva arbeidsgiveren deres egentlig driver med. Langsiktighet og tæring etter næring, ligger ikke for dem. Risiko og «snabba cash» er mantraet. Jeg vil våge påstanden om at de selskapene som er aller best drevet, ledes ikke av økonomer, men av ingeniører og fagfolk.

La oss nå gjøre ett tanke eksperiment:

En skikkelig hot økonom overtar en industribedrift og ett fotballag, samtidig. Med toppkarakterer, fra Norges Handelshøyskole, er det ingen problemer. Å lede, handler om samle flinke lederteam rundt seg, og å maksimere profitt. Uavhengig av hva man driver med. Vedkommende bruker sine teorier likt begge steder.

Men hva ville egentlig skje?

Vel, det første han vil gjøre, er å se på kostnader. For de fleste selskaper, er de ansatte en stor utgiftspost. De er dyre. Antageligvis er de også late. Antageligvis fordi de er alt for trygge. Så det beste ville være å leie dem inn for korte perioder. De faste industriarbeiderne blir derfor faset ut, utenom en liten grunnstamme. Det er langt billigere å leie etter hvert som oppdragene kommer. Det vil også forhindre at man har lønnsplikt på mange arbeidere, om man ikke har noen oppdrag. Da kan man også tilpasse arbeidernes kompetanse etter hvert oppdrag. Man trenger ikke en haug med spesialister, for å utføre enkelt rutinearbeid. Selvfølgelig krever dette at man ansetter en rekke direktører for innleie og styring av prosjektene, men det er nå slik det engang er. Man må ha flinke folk i lederteamet. Som forstår økonomi. Det vil også være en styrke for det sosiale miljøet på kontoret.

Hvorfor ikke kopiere denne tankegangen i fotballaget? Der er spillerkjøp og lønn en meget stor del av utgiftene. Hva med å leie inn spillerne kamp for kamp? Bortsett fra kapteinen da. Han må ansettes fast. Sammen med treneren, sportsdirektøren, markedsføringsdirektøren, innkjøpsdirektøren, innleiedirektøren, strategidirektør og viptribunedirektøren. Om man møter ett bunnlag, er det jo helt bortkastet å stille med toppspillerne? Da trenger man bare noen som er litt bedre enn motstanderne? Da vil jo også spillerne være topp motiverte? De vil antageligvis gi alt. Siden de ikke er alt for trygge. På sine egne ferdigheter.

Så kommer vi til oppgavene i industribedriften. Fagarbeidere har fagbrev. Da kan de jobben. Det de trenger, er noen som forteller dem hvor de skal gjøre, det de kan. Punktum. Hva med drift og vedlikehold av produksjonsutstyret? Om det er en litt større produksjonsbedrift, krever drift og vedlikehold av produksjonsutstyret en god del resurser. Men trenger man å ha faste ansatte til det? Kan man ikke leie inn etter hvert? Vedlikehold er enkelt, og det er stort sett lett å få fatt i folk. For folk må jo ha arbeid. Man må riktignok ha en liten grunnstamme ansatte som kjenner utstyret godt, og kan ta seg av daglig drift og uplanlagte driftsforstyrrelser. Men det er ikke noe de trenger å øve på ved å drive med rutinemessig vedlikehold. De kan jo jobben sin. De har også fagbrev. Trening er for amatører. For dem som ikke kan jobben sin.

Det blir som med treningene til fotballaget. Hvorfor må man lønne toppspillere for å trene? Kan man ikke leie inn noen 8. divisjonsspillere til å ta seg av treningene? De er jo tilnærmet gratis. Så kan heller toppspillerne ta seg av kampene? For det er jo der man henter poeng på tabellen, cash, heder og ære. Det er ingen fotballag i verden som har fått premier for å arrangere gode treninger. Er det vel? Det viktigste er å ha gode strategier. Det sørger strategidirektøren for. Men treningene må avholdes. Ellers har jo ikke treneren og sportsdirektøren noe å gjøre. Hvem som trener er ikke så viktig. Er det vel?

Hvordan hadde dette gått mon tro? Hadde det blitt nedrykk og konkurs?

Litt på spissen kanskje?

Men tenk etter. Når så du sist en årsberetning som roser «spillerne»? På «banen». Har det gått dårlig, er det på grunn av markedet, været eller uflaks. Har det derimot gått bra, er det på grunn av usedvanlig kløkt og strategi. Den slags kommer fra styrerommet. Det er også dit mesteparten av eventuelle bonuser havner. I politikken er er det ikke været man skylder på. Der skylder man enkelt på «de andre». At vi har parlamentarisme i Norge, og at det er stor enighet om det aller meste på Stortinget, tar man lett på. For det er politikkens svøpe. Det går alltid dårlig. Eller rettere sagt, det er alltid noe som skulle vært bedre. Man glemmer att vi bor i et bra land, og hvorfor vi har det så bra som vi har det.

Ett eksempel fra fotballen, kan være det Engelske landslaget. De har antageligvis verdens beste serie. Men det hører med til skjeldenhetene att de gjør det bra i VM. Jeg tenker at det er fordi de har flagget ut den nasjonale fottballkompetansen. Når England kjemper i VM, spiller de stort sett mot stjernespillerne fra serien i England. Utflagging og outsourcing utarmer både bedrifter og landslag. For kompetanse. På banen. Der kampen spilles.

Når skal landets økonomer forstå at ett selskap sin fremste ressurs er de ansatte? Når skal landets politiske ledelse forstå at det samfunnet trenger, er lønnsmottakere med penger mellom hendene.

For det er de som lønner naboen sin, betaler skatter, avgifter og holder samfunnshjulene i gang.

Så ja!

Økonomifisering er meget skadelig! På sikt også for økonomene…..

Styringsrett? Hva er det, og finnes det begrensninger?

De fleste ansatte har nok hørt om styringsretten. Enhver leder, ansatt eller selvstendig næringsdrivende, har en rett til å styre virksomheten. Men finnes det begrensninger?

Om vi spør en jurist om dette, ville han antakeligvis si noe slikt som:

Se forøvrig denne linken for mer informasjon, og en fin film om temaet: http://www.juridiskabc.no/arbeidsrett/arbeidsgivers-styringsrett/arbeidsgivers-styringsrett-forklart-pa-3-minutter/

Altså har ledelsen i enhver virksomhet en rett. Til å styre. Men de har altså også plikt til å holde seg innenfor en rekke avtaler, lover og forskrifter. Grafisk kan vi fremstille det på denne måten:

Forskriter kan være så mangt. Innen petroleumsnæringen har vi en rekke lover og forskrifter virksomhetene må forholde seg til. Innen elektrofaget, har vi spesifikke elektriske forskrifter. En transportør på land må forholde seg til veitrafikkloven. En skipsreder må forholde seg til en rekke nasjonale og internasjonale reguleringer.

Å bryte slike lover/avtaler/forskrifter kan få fatale følger for virksomheten, og det er krevende å ha oversikten over alt som gjelder. Det er ett stort ansvar å være leder, og de må ha hjelp.

Og her er vi ved en konklusjonen:

Enhver leder er helt avhengig av hjelp fra de ansatte- og myndighetene, for å sørge for at vedkommende driver innenfor rammene. Da er den aller enkleste måten å bruke trepartsammarbeidet slik det var tenkt. Så enkelt. Så vanskelig.

Lærer man ikke dette når man utdanner seg innen ledelse og administrasjon? Det virker ikke alltid slik…

Hva betyr «å mitigere?»

Fra næringslivet og politikken, kommer det stadig nye ord og utrykk.

Men hvorfor?

Er det for å tåkelegge og ta brodden av budskapet, eller er det for å virke litt klokere enn det man er…..?

Hva vet jeg?

Ett slikt ord som har dukket opp de siste årene, er «mitigere». Eller «å mitigere». Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor benytter man seg av ett ord som tydeligvis kan bety så mangt?

Om dere ser denne linken, kommer dere til synonymordboka.no:

http://www.synonymordboka.no/no/?q=mitigere

Som dere kan se, oppgis 75 synonymer. Ordet KAN bety:

redusere
avdempe
dempe
motvirke
tøyle

Men om det er betydningen i noen av disse ordene man er ute etter, hvorfor bruker man ikke noen av dem?

For ordet kan også bety:

sukre pillen
glatte over
legge en demper på
dysse ned
berolige

Når for eksempel «kommunikatørene» i DNB sier at de «prøver å mitigere feilen» som slo ut netttjenestene deres, hva er det de prøver å fortelle oss?

Prøver de å motvike feilen, eller sukrer de pillen? Ønsker de å redusere omfanget av feilen, eller prøver de å berolige brukerne?

Se forøvrig: https://www.digi.no/artikler/det-var-ikke-mangel-pa-redundans-som-forte-til-dnbs-nettbankproblemer/378440

Jeg ønsker meg både næringslivsfolk og politikere som sier det som det er. Gjør du?

Oljevettreglene

Selv er jeg vokst opp med de gode gamle fjellvettreglene på NRK. Det var kloke ord.

Her er oljevettreglene.

Se forøvrig: https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvettreglene

OLJEVETTREGLENE 2018

1. Sett ikke igang ett prosjekt uten erfaring.

2. Meld fra om hva som skjer.

3. Vis respect for omgivelsene.

4. Vær rustet for det som kan skje. Ha alltid nødvendig beredskap tilgjengelig.

5. Lytt til erfarne oljearbeidere.

6. Bruk de hjelpemidlene som er tilgjengelige.

7. Operer ikke alene.

8. Vend i tide- det er ingen skam å snu.

9. Bruk kreftene rett- og ta en timeout om nødvendig.

Selv liker jeg særlig regel nummer 5. Enten vi snakker om fjellvett eller oljevett. Erfaring er uvurderlig

Piper Alpha. Hva lærte vi?

Den siste utgaven av Petroleumstilsynets magasin «Dialog», har de viet til ulykken Piper Alpha.

Jeg anbefaler alle som er opptatt av sikkerhet i oljebransjen å lese denne publikasjonen.

Her er linken til Petroleumstilsynet sine sider. Der kan du enten laste ned publikasjonen i PDF format, eller bestille en kopi:

http://www.ptil.no/dialog/category821.html

Publikasjonen er bare på 27 sider, men er både lettlest og utrolig informativ. Spesielt likte jeg intervjuet med fagdirektøren i Petroleumstilsynet, Torleif Husebø, og da særlig dette sitatet:

"De tradisjonelle, økonomiske metodene er ikke gode nok analyseverktøy i kompliserte sammenhenger med krevende usikkerhet - som ved håndtering av storulykkerisiko, mener faglederen.

- Økonomiske vurderinger av kostnader og nytteverdi er viktige i en beslutningsprosess, men det er også viktig å kjenne begrensningen i denne typen analyser.

- Det er ikke slik at alle sikkerhetstiltak skal implementeres, men i Ptil ser vi mange situasjoner der man i utgangspunktet argumenterer vekk sikkerhetsmessige tiltak fordi den kortsiktige kostnaden er for høy. Spesielt gjelder dette når tiltakene skal redusere risiko ved hendelser med liten sannsynlighet, store konsekvenser og høy usikkerhet; med andre ord alt som kjennetegner en storulykke." Sitat slutt.

Jeg mener at Husebø her peker på en av de største utfordringene vi i dag står ovenfor, kombinert med ett partsamarbeid under stadig sterkere press..

RISIKO = SANSYNELIGHET x KONSEKVENS

Klarer man å regne seg til at sannsynligheten er tilnærmet null, har man også tilnærmet null risiko. Å bruke penger på en neglisjerbar risiko er det ingen som er villige til å gjøre.

Men tenk om det utenkelige skulle skje? Hva om sannsyneligheten ikke er så liten alikevel?

Hva da?

Reality bites!

Den siste tiden har vi nok en gang blitt sjokkert over plastproblemet. Omfanget av plastforurensningen av verden, og ikke minst havet, fikk skikkelig oppmerksomhet når «plasthvalen» drev i land på Sotra utenfor Bergen, i fjor. I disse dager ruller filmer og bilder av fuglefjellet Runde over skjermene våre, og vi blir sjokkerte. Nok en gang. Når vi ser fuglereir bygget av plast søppel, blir omfanget tydelig.

Utdrag fra teksten har tidligere vært publisert i Stavanger Aftenblad og på bloggen til Leif Sande. Se forøvrig:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/P3BMQe/Ansvaret-for-plasten-ma-vi-bare-sammen

https://leifsande.no/plast-alle-selskaper-ma-forsta/

Det som sjokkerer mange, er at så mye av plastavfallet kommer fra fiskeriindustrien. Man skulle tro at nettopp den næringen forstod sitt eget beste. Men dette er ikke ett nytt problem. På -80 tallet ble oljeselskapene som opererte på sokkelen beskyldt for å forsøple havet. Selskapene satte derfor i gang en storstilt opprydding, og riktig nok: Det var mye søppel! Men det viste seg at opphavet for det aller meste, var fiskeri og skipsflåten. Og altså ikke oljevirksomheten. Så mistet man interessen og fokus.

En annen «hemmelighet», er at fiskerinæringen dreper fisk. Det kan det virke som om mange har glemt. For å si det slik: Fiskepinnene i frysedisken på Rema, har en gang vært fine flotte fisker. Som fiskerne har fanget, drept og sendt videre til Kina for videreforedling, før de sendes opp igjen til Reitan og de andre pinnepusherne. De av dere som leser dette innlegget, har antageligvis allerede satt kaffen i halsen. Enten i sjokk og vantro over at også fiskepinner har vært ett levende vesen, eller i harnisk fordi jeg på denne måten angriper en av våre eldste og viktigste næringer.

Men poenget er ikke å finne enda en «syndebukk». Vi trenger ikke å rette dirrende miljøpekefingre, mot enda en næring. For den ubehagelige sannheten er, at det hverken er kullindustrien, oljeindustrien eller fiskeriene som bærer ansvaret for at kloden vår snart er oppbrukt og oversvømt av søppel. Ansvaret bærer vi sammen. For problemet for planeten Tellus, er at den har fått mennesker. Mange mennesker. Fortsetter befolkningsveksten, så er vi snart 9 milliarder om bord. Hvert eneste menneske må på do. I løpet av livet blir det litt av en shitload. Bokstavelig talt. Forutsetningen er at man spiser mat. Mye mat. Energi trenger man også.

Så da blir det litt forunderlig å legge ansvaret for forbruket vårt, på dem som gir oss det vi vil ha. Enten vi snakker om mat, energi, den siste modellen iPhone, eller alle de andre tingene vi etterspør. Men vi må starte å stille krav til hvordan de ulike produsentene skaffer oss det vi trenger. Mye av forurensningen og forsøplingen kommer fra «den tredje» verden. Ca 90 % av plastforurensningen i havet kommer fra kun 10 av verdens elver. Ikke minst fordi de produserer mye av de varene vi i den vestlige delen av verden forbruker. Ofte er det vestlige selskaper som ha flyttet produksjonen til områder med billig arbeidskraft og få eller igjen krav til hvordan man driver virksomheten.

Selv jobber jeg i oljeindustrien. Vi lever med konstante miljøpekefingre rettet mot oss. Mange vil «stenge kranene». Blant annet MDG tar til orde for å stenge ned vår oljeproduksjon. For å sysselsette de ca 300 000 menneskene som jobber i bransjen, ønsker de å skape «grønne jobber» Det har også vært noen forslag. Oljearbeiderne kan bli fiskere istedenfor. Men:

Tåler fiskebestanden at 100 000 nye fiskere skal drepe fisk? Hva med plastberget på Runde? Bør vi flytte industri fra land med høye krav til hvordan man driver virksomheten, til mer «liberale» land? For verden trenger både olje og gass. Uavhengig av om vi legger ned her hjemme.

Men hva gjør vi? Jeg mener følgende:

  • Opprydding av verdenshavene er en oppgave for FN. Å administrere. Finansieringen må de landene som har penger til det, stå for. Det er ikke mer enn rett og rimelig, for årsaken til at de er rike land, er nettopp virksomhet som fører til utslipp.
  • Alle selskaper må forstå at å fortsette med «å grise» vil straffe seg. Enten man dumper fiskebruk i Barentshavet eller slipper ut kjemikalier i naturen, vil verdenssamfunnet etter hvert sette inn sanksjoner som vil svi. Selv om ett selskap flytter produksjonen til ett annet land, med «enklere krav»
  • Se forrige punkt. Verdenssamfunnet må sette inn sanksjoner for selskaper som forurenser. Uavhengig av hvor de griser. For miljøutslipp er en global utfordring. Det er ikke ett nasjonalt problem. Vi kan ikke lenger tillate at vestlige selskaper skal operere med doble miljøstandarder. En standard her hjemme, og en standard når de produserer i land med «mer smidige» miljømyndigheter.
  • Vi må være realistiske når det kommer til ressurser og utslipp. Verdens befolkning trenger både varer, energi og mat. All menneskelig virksomhet har en nedside. Vi må se utslipp i globalt perspektiv. Om vi reduserer våre utslipp her hjemme, hjelper ikke det miljøet, om utslippene øker ett annet sted.
  • Vi må løfte den fattige delen av verden ut av fattigdommen. Rett og slett fordi fødselstallene synker, når velstanden går opp. For det er menneskene som er problemet her. Alle mennesker. Både for seg selv og kloden.
  • Betydningen av globalsmie må endres. Fra å bety global jakt på rikdom, til å bety at man viser global anstendighet og ansvar. Montro om «klimakapitalister» som Jens Ulltveit- Moe og Petter Stordalen kan være med å støtte opp om dette?

I mellomtiden må vi selvfølgelig fortsette ryddekampanjen her hjemme lokalt. Kanskje oljeselskapenes egen organisasjon NOFO kan gi ett bidrag? Da slår vi to fluer i en smekk. De får trening samtidig som vi får ryddet opp!

Se forøvrig deres hjemmeside her: https://www.nofo.no/

 

 

Terje Søviknes. Er det du som lyger? Igjen.

Jeg så i avisen at du hadde vært på party i Brussel, og drukket bobler med fiffen. Antageligvis en spennende affære, for en selverklært EU motstander. Der fant du virkelig tonen med Norges kraft lobby. Det hører vel med. Greit nok.

Men dere kom med noen utsagn som jeg har lyst til å kommentere. For dere hevder at det er noen som lyger i ACER saken. Og det kan jo være.

Men hvem?

Her er da avisartikkelen jeg henviser til:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/04/12/195387352/kraftbransjen-skjelte-ut-acer-motstandere-som-lognere-far-tilslutning-fra-soviknes

Ingressen forteller leserne følgende:

– ACER-motstandere var kunnskapsløse demagoger, sa styreleder Eimund Nygaard i Energi Norge i Brussel. – Usannheter og konspirasjonsteorier, fulgte Terje Søviknes opp.

Du og svirebroren din kaller altså en tilnærmet samlet Norsk fagbevegelse, 118 ordførere, AUF og store deler av miljøbevegelsen for kunnskapsløse demagoger og løgnere? I tillegg til ett flertall i befolkningen? Er ikke det litt drøyt? Og hva er det egentlig disse «kunnskapsløse» hevder? For det sier dere ikke noe konkret om. MEN:

Kort fortalt er dette poenget:

Mange frykter at prisen på strøm vil stige, om vi går inn i ACER. Det vil føre til at kraftkrevende industri i Norge må legge ned her hjemme, med påfølgende tap av arbeidsplasser. I Norge. Vanlige forbrukere vil også miste kjøpekraft, fordi de må bruke mer penger for å betale strømregningen sin. Sånne «folk flest» vet du. Men er det løgn? Og hvilket motiv har f.eks fagforeningene for å lyve om dette?

I århundret før Kristus fødsel, var det en kjent romersk statsmann og advokat som het Marcus Tullius Cicero. Han gjorde begrepet Cui Bono kjent. Se forøvrig: https://no.wikipedia.org/wiki/Cui_bono

Kort fortalt:

Cui bono («Hvis gavn?» eller mao. «hvem er dette godt for?») er et latinsk idiom som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv, eller for å indikere at den ansvarlige part ikke er den det ser ut til å være.

Vanligvis brukes uttrykket for å antyde at en person eller gruppe som er skyldige i en forbrytelse kan finnes blant dem som tjener på forbrytelsen. Parten som tjener på dette er ikke alltid åpenlys, den skyldige kan ha forsøkt å henlede oppmerksomheten på en syndebukk.

Den romerske advokaten og statsmannen Marcus Tullius Cicero tilskrev opphavet til uttrykket cui bono til den romerske konsulen Lucius Cassius Longinus Ravilla.[1] I forsvarstalen Cicero framførte i 80 f.Kr. for Roscius fra Ameria, lyktes det ham å få han frikjent for fedremord hvor han var regnet som skyldig, ved å vise til hvem som ville tjene økonomisk på at Roscio ble henrettet.

Tanken er at finner man motivet, finner man den skyldige, og kan renvaske dem som er feilaktig anklaget for noe. Penger har alltid vært en kilde til både forbrytelser og løgn. Slik også i våre dager. Ikke minst i ACER saken. La oss nå se på påstanden fra deg og kraftbransjen, om at Fagforeningene og de andre som er mot ACER avtalen lyger:

Cui Bono. Hvem er det godt for? Hvorfor skulle Fagforeningene Lyge om de er bekymret for egne arbeidsplasser, om strømprisen stiger? Hvorfor skal forbrukerne lyge om at de ikke vil betale mer for strømmen de bruker? Hva er i så fall motivet? Mange sier at dette er en fordekt EU kamp. Men er det det? Ville det ikke i så fall vært bedre å melde seg inn i «Nei til EU»?

Så hører det jo også til historien at kraftbransjen selv også mener at strømprisen SKAL stige. Her er en rapport fra NVE: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_79.pdf

Forsiden ser slik ut:

Cui Bono. Hvem er det godt for? Hvem tjener på at kraftprisene stiger, Terje Søviknes?

Ett annet prinsipp man bruker i rettsvesenet, troverdighet, og tidligere «meritter». Ett reint rulleblad er bra. At man tidligere er straffedømt er ikke så bra. Har man brutt loven en gang, er sannsynligheten for å begå ett nytt lovbrudd større.

Slik er det med løgnere også.

Så blir spørsmålet: Hvem lyger? Og hvorfor?

Ja til Digitalisering! Av styrerommene

Digitalisering er i vinden. Automatisering kan sikre enklere hverdager og bedre beslutninger.

Basert på fakta og ønsket resultat.

Hva med å digitalisere landets mange styrerom?

La oss ta ett eksempel.

Statnett er et 100 % statlig eid selskap. Se forøvrig:

http://www.statnett.no/en/About-Statnett/Ownership/

Altså eier vi selskapet sammen. Hver eneste borger av Norge «har en aksje» Men hvilke beslutninger fatter styrerommene i det selskapet? Har de eiernes interesser øverst på agendaen, eller er det egen vinning som styrer valgene man tar? Når de f.eks erstatter mennesker som skatter og bor i Norge, med billige slaver fra utlandet. Er det i eiernes interesser? Om en Norsk linjemontør sendes på NAV, er det ikke eierne av Statnett som må betale «lønnen»? I tillegg går vi glipp av skatten han hadde betalt, om han var i arbeid. Se forøvrig denne linken som omhandler kraftslavene våre:

https://www.nrk.no/norge/_-bosniske-arbeidere-blir-sagt-opp-1.13693324

Et annet 100 % statlig eid selskap er Statkraft. Se forøvrig:

https://www.statkraft.com/about-statkraft/facts-about-statkraft/

De driver med så mangt. Blant annet omfattende skatteplanlegging. På lovlig vis, vel å merke. Men de manøvrerer altså slik at de slipper å betale skatt. Til eierne sine. Blir ikke det utrolig rart? Se forøvrig:

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/n1Qza/I-arevis-har-Statkraft-spart-milliarder-i-skatt-pa-a-flytte-penger-til-Belgia-Na-har-Skatteetaten-fatt-nok

På meg virker det som om mange av landets direktører, og styrerom, opptrer som en saueflokk. De går i flokk. Flokken synes å være enige i at å øke egen lønn, redusere antall Norske skattebetalere og bygge ned Den Norske Modellen er veien å gå. Eiernes interesser virker å være underordnet. Ekstra ille blir det i de gamle statselskapene.

Det er her jeg tenker at digitalisering hadde vært lurt. Om man la inn i algoritmene til det digitaliserte styrerommet, at selskapet skal operere slik at eiernes interesser hadde blitt satt øverst, hadde det vært fantastisk. DA snakker vi om vellykket automatisering.

Det beste av alt, er at en datamaskin hverken krever lønn eller bonus.

Her er en oversikt over hva de 100 best betalte lederne tjener. Til sammen tjener de over 1 milliard kroner. Den er riktignok fra i fjor, så tallet er nok vesentlig høyere nå.

https://karrierestart.no/lonn-og-frynsegoder/1853-best-betalte-toppledere-i-norge-topp-100

I den siste tiden har ACER, EU sin energiunion, skapt mye engasjement. Tilhengerne av at Norge skal knytte seg til kraftunionen trekker frem at så lenge Statkraft og Statnett har monopol over nye utenlandskabler, er alt vel.

Kan landets befolkning være trygge på at våre interesser blir ivaretatt, før styrerommene har blitt digitalisert?

Støtt din Fagforening!

Den Norske modellen er under press. I Norge er det over 1,8 millioner fagorganiserte. De utgjør bærebjelken i landets arbeidsliv.

Forfedrene våre sørget for å gi oss gode verktøy, for å få på plass og videreføre et rettferdig arbeidsliv.

Jeg mener tiden er kommet for å slå ring om, og å kjempe for å få beholde noen sentrale rettigheter.

Helt konkret gjelder dette:

* HOVEDAVTALEN Også kalt Arbeidslivets Grunnlov. Se forøvrig:
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovedavtale

* ARBEIDSMILJØLOVEN Se forøvrig:
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeidsmilj%C3%B8loven

* GRUNNLOVENS § 100 Se forøvrig:
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_grunnlov_%C2%A7_100

I tillegg kommer selvfølgelig overenskomster, tariffavtaler osv osv

Hver dag sloss landets mange fagforeninger, for medlemmenes arbeidsvilkår. Våpnene er disse sentrale rettighetene. Vi kan ikke tillate at de forvitrer. Fagforeningenes styrke ligger i medlemmene! Derfor er det viktig at DU støtter DIN fagforening, og melder deg inn. Det er DINE rettigheter det gjelder. Så er det det fagforeningenes jobb å bruke styrken til å slå ring rundt rettighetene.

Vi kan ikke tillate oss å bli hverken kneblet eller truet til taushet, slik vi har sett tilfeller av, de siste årene.

Derfor har jeg laget en liten film for å hylle landets mange fagforeninger, og å sette denne kampen på dagsordenen.

Den kan du se her:

https://www.youtube.com/watch?v=eTLKHPbhkd4