MAKE IT WORK- OR FUCK OFF!

Hva betyr egentlig begrepet «Fri flyt» ? Og er det ert positivt begrep?

Se for deg følgende: Det ringer på døren, du får besøk, vedkommende kommer inn og utbryter:

«Her var det Fri flyt!»

Hva mener vedkommende da? Er du da Gjermund Cappelen, med dop som flyter fritt rundt om i huset, eller mener vedkommende at du bor i en svinesti?

Klarer du overhode å komme på en hverdagsepisode, hvor begrepet «Fri flyt» er en god ting?

Jeg har prøvd. Lenge. Men «fri flyt» er og blir, et negativt begrep! Da er det ingen reguleringer eller begrensninger. Da er det er ikke orden på tingene. Slik vi mennesker liker å ha det.

Her er det «Fri flyt» av søppel i havet.

Men når det gjelder hvordan vi skal organisere samarbeid mellom verdens land, da er plutselig «Fri flyt» en god ting! Er ikke det utrolig rart?

Ved folkeavstemningen om EU medlemskap i 1994, stemte jeg JA til EU. Argumentene jeg vektla var at Kullunionen/EF/EU hadde vært meget vellykket, om man ser på bakgrunnen for opprettelsen. Etter 2. verdenskrig ville Europa ha varig fred. Da tenkte man rett og slett at det å knytte Tyskland, Frankrike og Storbritannia tettere sammen økonomisk, ville gjøre det vanskeligere å gå til krig mot hverandre. Det neste argumentet var utjevning av levestandard. Muren mellom øst og vest var plutselig borte. Forskjellen i levestandard mellom tidligere østblokkland og vestblokkland var stor.

I min enfoldighet trodde jeg at vi skulle løfte dem opp på vårt nivå.

Men i dag er forutsetningene endret. I trusselbildet når det gjelder krig, er ikke de gamle kolonimaktene lenger sentrale. I dag fremstår USA, Russland, Tyrkia og Kina som de sentrale nasjonene man må tøyle. Det hjelper ikke at de tre førstnevnte har valgt løse kanoner, som sine fremste ledere. Men hva med utjevning av levestandard?

Her er det også mye på gang. Stadig ser vi at sosial dumping har blitt normalen. Utjevning betyr ofte i praksis at alle skal ned på den laveste levestandarden. Her er noen saker fra den siste tiden:

https://www.nrk.no/norge/ansatte-pa-statnett-prosjekt-matte-sende-halve-lonna-til-bank-i-bosnia-1.13690964

http://e24.no/naeringsliv/af-gruppen/bransjeblad-arbeidere-i-nordsjoeen-tjener-31-kroner-i-timen/23919083

http://www.nettavisen.no/na24/bbc-bring-ansatte-tjener-4300-kroner-i-maneden/3423322863.html

https://www.ba.no/leder/debatt/helse-bergen/ba-mener-langt-mer-enn-en-ripe-i-sykehus-lakken/o/5-8-604003

TTIP og TISA avtalene vil ytterligere ødelegge vårt arbeidsliv og dermed våre velferdssamfunn. For arbeid, til en vilkår å leve av, er bærebjelken i livene våre! Arbeid er sak nr 1!

Kan vi ha det slik?

Jeg mener at EØS avtalen kan leve, om vi klarer å videreføre den norske modellen og et rettferdig arbeidsliv. Jeg kan vanskelig se at det overhodet er mulig med TTIP og TISA avtalene. Der må vi sette ned foten allerede nå!

Når det gjelder EØS, sier jeg som Britene:

MAKE IT WORK- OR FUCK OFF!

Om vi ikke klarer å videreføre et rettferdig arbeidsliv og den norske modellen innenfor rammene av EØS avtalen, vil en Norsk Exit tvinge seg frem.

Kan vi trylle bort den Norske modellen…? Og hvem tjener på det?

Jeg er opptatt av vårt fremste konkurransefortrinn, «Den Norske Modellen» og trepartssamarbeidet.

De siste årene er dette under et stadig større press. Parallelt med at arbeidstakermedvirkningen innen olje og gass er i fritt fall, har tilsynsmyndighetene blitt stadig mer fraværende.

Hvorfor er det slik? Og hvilke aktører spiller en rolle i utviklingen??

Her er et par interessante linker som omhandler trepartsamarbeidet innen olje og gass:

file:///C:/Users/idher/Downloads/r2017-01_SAFE.pdf

https://lederne.no/2017/03/09/innflytelse-pa-jobb/

http://oljearbeideren.no/amerikansk-hr-truer-den-norske-modellen-og-trepartsammarbeidet/

Norge er et rart lite land. Et lite knippe mennesker møter man igjen i alle mulige sammenhenger. Eivind Reiten er et godt eksempel. Han har sittet på de fleste sider, av det fleste bord i kongeriket vårt. En annen slik herremann er Tor Arnesen.

Merittlisten er imponerende. Og når man snakker om endrede rammevilkår for den Norske modellen innen olje og gass, kommer vi ikke utenom denne innflytelsesrike karen. Her er en liten oppstilling:

* Utdannet innen samfunnsfag og HR ledelse
* Startet karrièren sin i Oljedirektoratet.
* 1984 startet han å arbeide i Norske Shell. Der har han hatt mangfoldige roller. Både i Norge og internasjonalt. Blant annet:
* HR leder på mange nivåer, både i Norge og ved Shell sitt hovedkontor i Haag.
* Fra 2012 tiltrådte han som administrerende direktør i Shell Norge AS

I tillegg til dette:

* Styreformann i Norsk Olje og Gass 2013 – 2016
* Mye brukt foredragsholder og mentor for HR Norge.

Tor Arnesen har hatt innflytelse. Blant annet når man kvittet seg med lederen av Norsk Olje og Gass, Gro Bækken i 2014. Var hun for glad i de norske verdiene og Norsk Lov? Hvem vet. Se forøvrig:

https://www.tu.no/artikler/gro-braekken-slutter-som-direktor-i-norsk-olje-og-gass/225461

Vernetjenesten og Hovedverneombudene er sentrale aktører når vi snakker om Den Norske Modellen. Også her har Tor Arnesen og Norske Shell drevet nybrottsarbeid. Hovedverneombud og verneombud generelt har et særlig vern i arbeidslivets lover. Men lover er tydeligvis ingen hindring for en durkdreven tryllekunstner, som er villig til å bruke alle trumfkort han har. Her kan dere se hvordan det gikk med HVO’en på Shell sitt anlegg, Ormen Lange på Aukra.

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/G9MO4/Ble-straffet-for-a-ta-jobben-pa-alvor

https://www.nrk.no/rogaland/oljegigant-sparket-verneombud-som-varslet-om-kritikkverdige-forhold-1.13251906

Her er noen linker som forteller om Shell sine disposisjoner internasjonalt:

http://e24.no/utenriks/shells-moerke-fortid-i-nigeria-rulles-opp-i-retten/3092672

https://www.amnesty.no/aksjon/flere-aksjoner/norges-skitne-penger-andres-lidelse-0

https://www.dagbladet.no/nyheter/fn-er-kjopt-og-betalt/64602145

https://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-reportasjer/shell-ut-med-100-millioner-kroner

På menyen står altså både folkemord, miljøkriminalitet og korrupsjon. Når dette er måten de driver forretning på i andre land, hvor stor tiltro kan vi ha til den Norske delen av selskapet? Hvor blåøyd kan vi tillate oss å være?

Solidaritet med ISO arbeidere og SAS piloter? Fra meg? Hvorfor det?

I den siste tiden har det vært noen arbeidskonflikter. I Nordsjøen aksjonerer mange ISO arbeidere (Isolasjon – Stillas – Overflate) I går ble SAS pilotenes streik avblåst i 12 time. Begge disse sakene har vært kommentert flittig i sosiale medier. Og en ting går igjen: «Hvorfor skal jeg bry meg om dem? Det angår jo ikke meg!»

Se forøvrig:

http://petro.no/forklarer-kaefer-ansatte-gar-sakte/51447

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/a6Ma4/Jeg-vil-ha-meg-frabedt-a-bli-fremstilt-som-en-overbetalt-og-underarbeidet-riking

Jeg vil komme med en påstand: I 2017 er solidaritet med andre enn seg selv død! Alle individer og grupper tenker stort sett kun på sine egne kår. Slik kan, den felles motparten, enkelt knekke gruppe for gruppe. Fordi ingen bryr seg.

Noen av dere har nok hørt om bryggesjauernes kamp. Hvorfor har ikke de fått mer støtte? Fra andre grupper? Hvordan kan vi tillate at Norsk språk ikke lenger virker, på mange av landets byggeplasser? Hvordan kan vi se på at Bring sjåføren som leverer pakken på døren min, kommer fra et lavkostland, og derfor lønnes deretter? Bilen han kjører er gjerne også registrert utenlands. For å slippe å betale noen kroner til felleskassen.

Dette minner også sterkt om det som hendte i sjøfarten i «gamle dager». Der flagget man også ut gruppe for gruppe, person for person. Men ingen brydde seg, fordi det ikke angikk dem. Til slutt hadde rederne flagget ut den tidens største distriktsarbeidsplass. Helt uten protester. I dag står, den en gang så stolte sjøfartsnasjonen Norge, tilbake nesten uten både sjøfolk og skipsverft. Til tross for at alle forstår at havet vil spille en nøkkelrolle i uoverskuelig fremtid.

Nå er det Norsk sokkel som står for tur. Vår tids desidert største distriktsarbeidsplass. Sterke krefter ønsker å også flagge ut den næringen. Oppskriften har vært prøvd mange ganger før: Man tar gruppe for gruppe.

Men dette er ikke noe nytt. Noe dette diktet viser.

Likegyldighet er et dikt av Martin Niemöller (1892-1984), en tysk teolog som opprinnelig var nazi-sympatisør, men endret syn under krigen, satt i konsentrasjonsleir, og angret sterkt etter krigen på at han ikke hadde gjort nok for å hjelpe ofrene av regimet.

Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.

Ønsker du å vise solidaritet til ISO arbeiderne?

Det kan du gjøre ved å sette noen kroner inn på kontonummer 3201.50.21380 Bedriftsklubben Kaefer

Alle monner drar, og de kommer til å sette pris på hver en krone. Ikke bare pengene. Men først og fremst støtten! 🙂

Totalt ubrukelig?

Se for deg følgende. Poden skal bygge seg nyt hus, og trenger at du er kausjonist. Huset skal koste 4 millioner når det er ferdig, og du må garantere for 1 million av utbyggningen. Greit nok. Men hva om du heller ble bedt om å stå ansvarlig for 78% av sluttregningen? Uavhengig av hvor stor den blir.

Hadde du gått med på det? Stoler du så mye på barna dine?

Hva om huset på grunn av tekniske problemer, tilslutt kostet 20 millioner?

Ingen er så enfoldig! Utenom staten!

Om du ser denne linken, så kan du lese litt om Lundin sin Edvard Grieg utbygging, satt opp mot Total sin Martin Linge:

https://www.tu.no/artikler/to-oljefelt-godkjent-med-tre-kvarters-mellomrom-det-ene-gar-som-ei-klokke-i-nordsjoen-det-andre-sliter-i-korea/383214

Kort oppsummert kan vi si det slik:

Lundin lovde Stortinget at plattformen (feltet) Edvard Grieg skulle koste 24,2 milliarder og starte å produsere olje i 2015. De holdt sine lovnader. De klarte de ved å sysselsette Norske skattebetalere og bedrifter. Kort fortalt fulgte de Norsk lov. F.eks «Loven om Petroleumsvirksomheten» Se forøvrig:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-11-29-72

Total på sin side, lovet at plattformen (feltet) Martin Linge skulle koste 25,6 milliarder. De sysselsetter stort sett skattebetalere fra andre land. Hittil har de drept 6 av dem. Ved hjelp av våre skattepenger. Så langt, er det eneste vi vet, at de ikke klarer å holde lovnadene til Stortinget, hverken med tanke på sluttpris eller oppstartdato. «De har utfordringer» Men De har også en blankosjekk fra Stortinget. Stortinget garanterer at vi skattebetalerne tar størsteparten av regningen. Uansett. Total har en garantist! Eller en dum og blåøyd kausjonist?

Flott å ha en blankosjekk i lommen. Spesielt om man er Totalt ubrukelig.

Er det lov å være så naiv? Hvorfor skaper ikke denne saken Storm i Stortingsalen?

Oljenæringen er utrolig kapitalkrevende. Så den er helt avhengig av økonomiske garantier fra statlig hold. Det er også utrolig god butikk for staten, om de velger seriøse selskaper. Velger de derimot selskaper som er Totalt ubrukelige, blir det dårlig butikk for staten også. Et annet ensempel kan være Talisman sin YME plattform.

Er det ikke på sin plass med noen krav og forutsettninger, når statskassen skal stilles til disposisjon?

Jeg kunne tenke meg følgende:

* Flertallet av de sysselsatte under utbygging og drift, skal være Norske skattebetalere.

* Summen man og oppgir ved godkjenning av PUD (tillatelse til produksjon og utbygging) i Stortinget må forplikte. (Hva med maksimum 10 % overskridelse?) Store overskridelser må selskapene svare for selv.

* Man må følge Norsk lov for å få skatterefusjon. Å sette foten ned for at Norske skattebetalerne skal finansiere systematiske brudd på Norsk lov, burde være en «no brainer»

Hva mener dere?

Hei oljearbeider! Hvorfor skal du stemme på Arbeiderpartiet?

Du som arbeider i landets største distriktsarbeidsplass, og landets viktigste næring; Hvorfor skal du stemme Arbeiderpartiet? Og hva ønsker egentlig partilaget Oljeindustriens Arbeidersamfunn å få utrettet?

To av grunnpilarene i landets arbeidsliv, er treparsammarbeidet og Arbeidsmiljøloven. Førstnevnte er under et voldsomt press. Det har ikke blitt bedre de siste 4 årene. Det kan jeg som tillitsvalgt skrive under på. Det kan du lese mer om her:

http://www.ptil.no/trenden-skal-snus/partssamarbeid-hva-har-vi-sett-article12991-1244.html

Det må vi få rettet opp! Myndighetene må komme mer aktivt på banen, og sørge for balanse. Uten lover og myndigheter i ryggen, er fagforeningene maktesløse. Da har vi bare resignasjonsretten igjen. Bedriftene har styringsretten. Vi som tillitsvalgte og verneombud må ha tydelige lover og forskrifter å vise til. Ellers er vi sjakk matt.

Vi må også sørge for å få reparert Arbeidsmiljøloven. Igjen. Som i 2006, da den ble reparert av AP, etter at Bondevik II regjeringens hadde reversert arbeidstakernes opparbeidede rettigheter. Faste ansatte må igjen bli regelen. Midlertidig mennesker, «ansatt» på heliportene er ikke holdbart. I dag må mange betale reisene sine selv. Det er dyrt å reise fra Bergen til Kristiansund. For ikke å snakke om fra Mo i Rana til Hammerfest.

Det er lenge siden man slo fast at man skulle kunne arbeide i oljeindustrien, uavhengig av hvor man bodde i landet. Slik er det ikke lenger. Man har ikke råd. Og hvor er logikken i at vi sender Norske skattebetalere på NAV, samtidig som oljeselskapene leier inn «billige» arbeidsinnvandrere til å arbeide på sokkelen vår?

Som tillitsvalgt ser jeg et regjeringskifte som tvingende nødvendig for å få gjort noe med disse tingene. Og vi i Oljeindustriens Arbeidersamfunn kommer til å bruke alle våre krefter til å påvirke Arbeiderpartiet for å legge til rette for, og bevare landets største distiktsarbeidsplass. Men for å få utrettet noe, må vi ha et regjeringskifte.

Oljeindustriens Arbeidersamfunn er et partilag under Arbeiderpartiet i Bergen og Hordaland Arbeiderparti.

Her er handlingsprogrammet vårt for 2017 – 2018:

1. Hordaland Arbeiderparti (HAP) sitt industriutvalg laget i februar 2016 en rapport med strategi og tiltak innenfor fylkets industriområder. Oljeindustriens Arbeidersamfunn vil støtte opp under disse strategiene og tiltakene.

2. Oljeindustriens Arbeidersamfunn vil arbeider for sterkere myndighetskontroll i oljeindustrien. Petroleumslovens skal følges og da særskilt §1-2 Ressursforvalting. Dette for å sikre arbeid til arbeidstakere og bedrifter som betaler skatt til sine lokalsamfunn i alle faser av virksomheten.

3. Oljeindustriens Arbeidersamfunn vil arbeide for at de 10 oljebudene blir revitalisert og tilpasset dagens og fremtidens situasjon. I denne sammenheng er det viktig å legge den Norske modellen til grunn og i samarbeid med de ulike aktørene i oljeindustrien arbeide fram strategier, mål, tiltak slik at vi igjen kan bli teknologiledende.

4. Oljeindustriens Arbeidersamfunn vil arbeider for at fremtidens ledere i denne industrien tar mer samfunnsansvar, blir mer Teknologiorientert og mindre prestasjonslønnet og målstyrt.

5. Oljeindustriens Arbeidersamfunn mener at ingeniørkompetansen, fagopplæringen og fagarbeiderne sin rolle på anleggene må styrkes.

6. Oljeindustriens Arbeidersamfunn vil arbeide for at bedriftene har fast ansatte arbeidstakere i de ulike fasene av virksomheten. Utleie bedrifter må ha egenproduksjon. Norske lønns og arbeidsforhold skal være gjeldende i alle deler av virksomheten.

7. Oljeindustriens Arbeidersamfunn mener at konsesjon regelverket som Norge har hatt gode erfaringer med må videreføres og forsterkes innenfor følgende områder. Petroleumsindustrien, energiindustrien og klima og miljøindustrien. I denne sammenheng vil Oljeindustriens Arbeidersamfunn sette ned et utvalg som i årsmøteperioden utarbeider gode strategier, mål og tiltak for å få dette til.

8. Oljeindustriens Arbeidersamfunn vil arbeide for at Petroleumstilsynet blir revitalisert, slik at de igjen blir et uavhengig og proaktivt tilsynsorgan, som denne industrien krever.

9. Oljeindustriens Arbeidersamfunn mener at konsekvensutredning av LO-VE-SE må gjennomføres snarlig. Videre mener vi at en også trenger en utreding av utviklingen i fiskebestandene i etablerte oljeprovinser der det er innretninger i drift.

10. Oljeindustriens Arbeidersamfunn mener at deler overskuddet til de gjenværende resursene på Norsk sokkel øremerkes til det grønne skiftet, slik at vi får gode fremtidsrettede tiltak som fungerer i praksis. Det grønne skiftet må finansieres og konkretiseres.

Vi har allerede fått påvirket partiet mye. Men det blir ikke gjennomført noen endringer uten regjeringsmakt.

Godt valg!

Snylteren. Norges nye nasjonalhelt?

Se på bildet under. Det viser en luksusbil som er subsidiert av oljepenger. Den slipper også å betale for veien den kjører på.

Fordi eieren har fått fri pass.

For å si det på denne måten: Vedkommende ler hele veien til banken.

Her kan dere se hvor viktig inntektene fra olje og gass er for staten:

http://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/

Så tenk over følgende: Enhver subsidiering av klima og miljø, betales i stor grad med oljepenger. Ironisk?

Men det jeg egentlig har lyst til å fokusere på med dette innlegget, er hva som skjer når staten deler ut fripass. I dette tilfellet får føreren bruke veien uten å være med på å betale for den. Men hva skjer med regningen? Jo, den er det jo «de andre» som tar seg av. (Eller «Folk flest») Veien skal både bygges og drives. Regningen blir ikke mindre, av at en gruppe kjører gratis. Snarere tvert imot.

Slik er det med alle offentlige utgifter. Enten det er forsvar av landet eller franske makroner i Stortingskantinen; Skatt og avgifter sørger for penger i kassen.

Og det er et paradoks i dagens skattedebatt. De borgerlige partiene er fryktelig opptatt av at noen skal betale mindre skatt, men de ønsker jo ikke å kutte i de gode formålene. Altså må noen betale mer. Antageligvis «Folk flest» denne gangen også.

Om dere leser denne artikkelen, ser dere hva jeg mener. Man er strålende fornøyd med at skatteinntektene øker, på tross av at mange betaler mindre. Men hvem betaler regningen? Er det ikke nok en gang «Folk flest»?

http://e24.no/makro-og-politikk/skatt/staten-faar-inn-mer-tross-store-skattekutt/24101831

I 2013 lovde Fremskrittspartiet gratis lunsj til alle. Alle landets bilister skulle få fripass. Ingen skulle betale. Men hvem skal da betale regningen? Det blir lite troverdig. Alle forstår at regningen ikke forsvinner. Den bare betales på en annen måte, og gjerne av en annen gruppe. Se forøvrig:

https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-skal-greie-a-bygge-vei-og-bane-uten-bompenger/62146763

Hvor er Stortingets aller største gladgutt, Bård Hogsrud i skattedebatten i årets valgkamp? Hva med følgende lovnad: «NULL SKATT TIL ALLE» Bård vet, kanskje bedre enn noen, at uten penger blir det ikke noe. Men etter valget kunne de bare henvist til at de ikke har flertall for å gjøre det umulige- mulig.

En gruppe de borgerlige partiene ønsker å lette skattebyrden for, er dem som eier bedrifter. Den forhatte formueskatten skal bort. Men nok en gang betyr ikke det at fellesregningen skal reduseres. Men det er noen som skal ha fripass, og andre som skal betale mer. Men hvem skal betale mer? Du vet svaret: «Folk flest»

En som har markert seg i kampen mot formueskatten, er Bjørn Dæhlie. Se forøvrig:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/daehlie-raser-mot-formuesskatten-uforstaaelig-for-meg/a/24073745/

Som han sier i intervjuet:

– Jeg betaler min normale skatt både privat og gjennom mine selskaper med glede, men med ett stort unntak, og det er formuesskatten som en får i fleisen når en lykkes i næringslivet. Sitat slutt.

Han oppgir selv i artikkelen at han betaler omkring 3 millioner i formueskatt.

Om vi ser på ligningen hans, forstår vi hvorfor det er formuesskatten som irriterer, og øvrige skatter som gleder han. Formueskatten er de eneste pengene han som privatperson bidrar med. Han har allerede fripass på det meste. Nå vil han også ha fripass på formueskatten.

Får vi se dette bilskiltet i trafikken i 2018:

LOL SKATT

Noen håper på det.

Godt valg.

Trine + Terje = Sant?

Terje Søviknes la den 11. september ut følgende innlegg på Facebook. Der gjør han det klart at han håper at Venstre gjør et godt valg. Altså: Landets Olje- og Energiminister håper at et av landets fremste «anti-olje» parti skal gjøre et godt valg, slik at de sammen skal legge kursen for landets oljepolitikk. Eller kanskje først og fremst for å få makt?

Man skulle jo tro at han heller håpet at sitt eget parti skulle gjøre et godt valg. Slik at han kan gjennomføre det han sier han ønsker å gjennomføre.

Eller er det ikke slik?

Her kan dere lese litt om Venstres Oljepolitikk:

https://framtida.no/2017/04/03/venstre-vil-avlysa-24-konsesjonsrunde

Her er et bilde av Venstres hus under landsmøtet til Arbeiderpartiet i april 2017:

Jeg bruker en del tid på diskusjoner om politikk på nett. Og noen påstander går igjen. Hver gang man konfronterer FrP folk med deres brutte løfter, er det en ting som går igjen:

«Det er bare fordi vi ikke har flertall»

Og de fleste drar frem Venstre som det største hinderet for å få slutt på alle bompenger, stoppe innvandring, og utrede LoVeSe, og så videre, og så videre og så videre. Men er det rett og slet slik at Frp ikke vil ha flertall til å gjennomføre alle de fagre, men umulige løftene? Hvordan skal f.eks den ambisiøse NTP finansieres om man ikke krever inn bompenger? (kostnadsberegnet til 1000 milliarder, foreløpig uten noen konkrete finansieringsplaner)

Trenger de rett og slett tante Trine som den kjipe syndebukken, for å redde dem fra sine egne luftslott?

Selv foretrekker jeg politikere som søker makt for å gjennomføre politikk, og ikke makt for maktens del.

Hver sin smak.

Godt valg! 🙂

Elefanten i Styrerommet

Olje og gass næringen står ovenfor store utfordringer. Vanvittige marginer er forvandlet til, det andre bransjer ville kalt, meget gode marginer. Derfor må man gjøre noe med de vanvittige kostnadene man har lagt seg til, den gang marginene var vanvittige. Alle selskapene sparer, og har kuttet vanvittig. Mer kommer. Men kutter man på rett plass? Og er også kutterne blitt vannvittige?

Drift og vedlikehold av plattformene ute i havet er kostbart. Men det er også viktig. Som enhver entreprenør eller drosje eier vet, koster det å holde utstyret i orden, men det er ikke noe man kan slutte med eller «vente med». Man skal ikke sløse, men man må sørge for at den tekniske tilstanden er slik den skal være. Til enhver tid. Men vi som arbeider der ute vet at det er mange utfordringer. Det er mye som ikke er slik det skal være. Mange er oppriktig bekymret for at en storulykke snart er et faktum. Eneste trøsten er at i dag vil færre av oss måtte bøte med livet. Fordi det er stadig færre igjen av oss der ute.

Jeg leser med skrekk og uro når direktørene i bransjen rykker ut i avisen og snakker om «elefanten i rommet» og at tillitsvalgte drar «sikkerhetskortet» Man hevder at fagforeningenes advarsler vedrørende sikkerhet egentlig handler om å trygge arbeidsplasser. Og at man bruker sikkerhet som en brekkstang.

Bemanningen offshore er bærebjelken i oljeindustrien. I dag har vi huller både her og der. Hullene i de fysiske bærebjelkene kommer som følge av huller i bemanningen.

Da kommer vi til Elefanten i Styrerommet.

Hva om det stemmer at den tekniske tilstanden offshore ER dårlig? Fordi man kutter for mye, og ikke er nok folk til å holde nivået oppe?

Er det ikke rett av fagforeningene å jobbe for å trygge arbeidsplassene offshore, slik at vi er mange nok til å gjøre arbeidsplassene ute i havet trygge?

Har du dårlig råd? Prøv en ulykke.

Tause tillitsvalgte, en trussel mot landets arbeidsliv?

Taushet er gull sies det. Men i noen sammenhenger blir det vanskelig og rart, og når noen blir pålagt å være tause, bør det ringe noen alarmbjeller.

Munnkurv, eller det at man blir pålagt å signere absolutte taushetserklæringer bør ikke være hverdagskost. I Norge. I 2017. Iallefall ikke for landets mange tillitsvalgte og verneombud.

Men det er det. I Norge. I 2017.

Om dere følger linken under, så kommer dere til en artikkel fra 2010 som advarer mot denne praksisen. Så det er ikke et nytt problem. Men det brer om seg, og blir stadig mer vanlig. Overalt.

https://www.aftenposten.no/norge/i/aPdv7/Bindes-til-taushet

Jeg har etterhvert et relativt bredt kontaktnett. Er i kontakt med mange tillitsvalgte. Og det som slår meg, er at dette med taushetserklæring går igjen. Jeg er selv blitt presentert for «konfidensielt» materiale, og blitt pålagt restriksjoner og taushet. Men om jeg er avhengig av å innhente faktaopplysninger rundt de «hemmelige prosessene», hva da? Om ledelsen i selskapet tenker å rasjonalisere bort en stilling, men ingen har lov til å innhente fakta om oppgavesettet som utføres, av de som sitter på kunnskapen, hvordan kan man da ta en god faktabasert beslutting?

Har faktabaserte beslutninger gått av moten? Foretrekker man synsing og antagelser? Tydeligvis.

Et godt bilde på trepartsammarbeidet i Norge i 2017

Hvordan kan man representere en gruppe mennesker, uten å få lov å snakke med dem? Og ta beslutninger over hodene deres, uten først å sjekke ut hvilke følger beslutningene har?

For bedriften er det selvfølgelig en fordel om informasjon kan stykkes opp og serveres til utvalgte grupper. Iallefall tilsynelatende, og på kort sikt. Noen får en bit. Andre får en annen bit. Men de har ikke lov å snakke sammen, og ingen har hele bildet. Da kan man enklere trumfe igjennom «sine» beslutninger. Derfor arbeides det aktivt med å bytte ut bedriftsdemokratiet, som er en del av den Norske modellen, med bedriftsdiktatur etter mønster fra Amerikansk Hard HR. Første bud for et diktatur er å ha kontroll på informasjonen, og ikke minst kontrollere hvem som får lov å si hva. Det er ikke tilfeldig at ytring- og pressefrihet er et av de første godene et nyopprettet diktatur inndrar.

Mang en demokratisk valgt leder har forbannet demokratiet, og vært misunnelig på verdens diktatorer. En diktator har det enkelt. Han bare bestemmer. Iallefall helt til den dagen han blir avsatt, skutt- og hengt opp-ned, av rasende folkemasser. Da kan et være at han angrer.

Og her er vi ved poenget med dette innlegget. Jeg vil sende en advarsel til landets styrerom:

Vær forsiktig med hva dere ønsker dere, det kan være dere får det.

Den Norske modellen er vårt fremste konkurransefortrinn! Den må vi ta vare på!

Videre oppfordrer jeg alle landets tillitsvalgte å lese nøye igjennom hva som står i Arbeidsmiljøloven kapittel 8.

Se forøvrig:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

For alle tillitsvalgte som velges inn landets mange styrer, påligger det et særlig ansvar. Dere vil jeg på det sterkeste oppfordre til å kjøpe en bok skrevet av Gro Granden. Den heter «Styrearbeid». Det er enkelt og greit en håndbok, for hvordan man bør opptre som styremedlem. Se forøvrig:

https://bokelskere.no/bok/styrearbeid-en-haandbok-for-ansatte-i-selskap-og-konsern/26088/

Hun er tydelig! Ansattrepresentanter må være uhyre varsomme med å undertegne absolutte taushetserklæringer.

Skål; For fossilt brennstoff!

Verden styrer mot stupet. Om kun få år, vil vi være 9 milliarder mennesker. Forurensning, overbefolkning og kamp om resurser kommer til å gi oss store utfordringer. Igrunnen er vi der allerede.

Har man problemer, må man finne syndebukker. Det er en naturlov. CO2 utslipp har et voldsomt fokus. Fossil brennstoff, og produsentene av det, er syndebukk nr. 1.

I den forbindelse kom jeg over en interessant artikkel skrevet på bakgrunn av en rapport.

Se forøvrig denne linken:

https://www.theguardian.com/sustainable-business/2017/jul/10/100-fossil-fuel-companies-investors-responsible-71-global-emissions-cdp-study-climate-change?CMP=share_btn_tw

Overskriften er slik:

Just 100 companies responsible for 71% of global emissions, study says

Med andre ord har man funnet synderne. Kan vi ikke bare legge de ned?

Tenk det! 71 % av verdens utslipp kommer fra kun 100 selskaper. Og om du ser på bildet under, ser du at kun Kina’s Kullproduksjon står for hele 14,32 %.

Kan vi ikke bare Stenge Kina? Det ville jo virkelig være et godt klimatiltak! Selv om kineserne antagelig ville protestere….

Men før vi drar noen forhastede slutninger, kan vi jo se litt nærmere på landet. Det er et stort land. Faktisk er ca hver 5 verdensborger en Kineser. Ca 20 % av verdens befolkning bor i landet. Og hva bruker de egentlig all denne energien til? Jo, de produserer blant annet varer til hele resten av verden. Se deg rundt. Velg de 10 første tingene som du omgir deg med. Se hvor de er produsert. Antageligvis vil de fleste være produsert i dette gigantiske landet. Og billige gitt!

Her er vi ved et viktig punkt, man ofte glemmer, i miljødebatten: Hvem bruker energien? Egentlig?

Hver eneste verdensborger forbruker energi og resurser. Og ingen mer enn oss i vesten. Vi er faktisk helt avhengige av det for å overleve. Ikke bare vi i vesten. Vi er alle oljoholikere.. Om ganske få år kommer vi til å bli 9 milliarder mennesker. Det er jo det egentlige problemet her. Vi blir for mange mennesker i forhold til de resursene man har til rådighet. Her er en oppstilling for historisk og forventet befolkningsvekst:

Se forøvrig:

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_befolkning

Her hjemme på bjerget mener mange, tydeligvis i ramme alvor, at vi må legge ned landets oljeindustri. I mine ører høres det like idiotisk ut å som å stenge Kina! Landet trenger pengene, og verden trenger energien. Hvordan skal vi ellers finansiere alle de gode formålene? Og pr i dag er verden helt avhengige av energien som fossile kilder gir. Det gjelder faktisk livet! Her kan dere se en grafikk over verdens totale energiforbruk:

Her kan du lese mer:

https://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22heftesmall.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274462770455&ssbinary=true

Men hva kan vi egentlig gjøre? Kanskje dette er løsningen?

Jeg tenker at det beste middelet for å «redde» verden er å få kontroll på befolkningsveksten. Da er utdanning, likestilling og økning i verdens fattige lands velferdsnivå, helt avgjørende. Og prevensjonsmidler. Men det kommer på kjøpet. Når kvinnene blir likestilt, får utdanning og blir yrkesaktive, går fødselstallene ned. Som i den rike delen av verden. Barnedødeligheten likeså.

Men det er jo et paradoks. Det vil også kreve energi. Sånn sett kan vi si at vi må bruke mer energi, for å redusere fremtidig energiforbruk. Verdens fattige må få «lys i lampen»om de skal komme seg ut av fattigdommen. Å slutte å bombe de allerede fattige landene er sikkert også lurt. Både for miljøet og for utviklingen deres.

Men det betyr selvfølgelig ikke at vi i den vestlige verden ikke kan redusere vårt forbruk. Eller rettere sagt overforbruk. Men det betyr heller ikke at vi kan «stenge kranene». Verden er helt avhengige av fossilt brennstoff i mange år enda. Fordi de fornybare kildene enda ikke vil strekke til. Regnestykket går rett og slett ikke opp uten. Å være mest mulig miljøvennlig både når man produserer og bruker produktene er en selvfølge. Der må vi ikke fire på kravene.

I følge bransjen selv, er det ca 300 cruiseskip i verden. I 2022 ser de for seg å frakte 30 millioner passasjerer pr år. Fly til og fra hører også med.

Men kull, olje og gass vil jo en dag ta slutt. Uansett. Hva da? Jo, da må de nye energikildene være ferdig utviklet. Det vil kreve ressurser og forskning. Et munnhell som går igjen i miljøkretser, er at «steinalderen ikke tok slutt, fordi man gikk tom for stein» Og det er helt korrekt. Den tok slutt fordi man utviklet nye verktøy. Med de gamle hjelpemidlene! Men man kastet ikke steinredskapene før de nye av metall var ferdige!

Derfor må vi bruke energien og verdiene olje og gass gir oss, til å skape dette nye! Kanskje vi skulle ha øremerket en del av oljeinntektene til å realisere det grønne skiftet? Fremfor å subsidiere el biler til egen befolkning, burde vi kanskje søke å finne løsninger på de globale utfordringene?

Derfor ønsker jeg at vi utbringer en skål! For fossile brennstoff! De er våre dagers steinredskaper, som skal bringe oss over til neste «alder».

Når vi er ferdige med det, må vi fortsette med miljødebatten. Men den må handle om disse tingene:

Hvordan kan vi redusere vestens overforbruk?
Hvordan kan vi fordele verdens resurser bedre?
Hvordan finansierer vi det grønne skiftet?
Hvordan sikrer vi verdens befolkning nok vann?
Hvordan erstatter vi fosfor? (Hovedbestanddelen i kunstgjødsel. Verdens kjente forekomster tar snart slutt)