Oljeindustriens Arbeidersamfunn. Nødvendig politisk vilje i praksis!

Vi har ambisjoner om å bli en tydelig stemme og være med å forme Arbeiderpartiets politikk innenfor arbeidsliv og olje- energi.

Evner vi å påvirke landets største parti, påvirker vi kursen til landet.

Tidligere sysselsatte oljeindustrien 330 000 mennesker. Klarer vi å rekruttere 1 % av dem som medlemmer, får vi gjennomslagskraft. Rekrutter vi 10 % legger vi premissene.

Det er opp til oss selv. Er du med?

Oljeindustriens Arbeidersamfunn!
Nødvendig politisk vilje!

Norge er et rart lite land. Landet lever av olje, men store deler av samfunnet ønsker å legge ned hele oljeindustrien. For å starte med annen virksomhet. Helst noe som teoretisk sett vil være miljøvennlig. Gjerne virksomhet som trenger tung økonomisk sponsing og subsidiering. F.eks Havvind. Der koster det ca 90 øre å produsere en kilo watt time. I dag kan den selges for 25 øre. Altså taper staten 65 øre for hver kilowatttime man produserer. Jeg håper man legger opp til en begrenset produksjon. For dette blir dyrt. For folket.

Hva skal landet leve av?

Og hvor er egentlig oljenæringen på vei hen?

Landets største næring er underlagt strenge politiske føringer. Loven om petroleumsvirksomheten og de 10 oljebud ble i sin tid etablert for å sikre at overskuddet fra næringen kom hele samfunnet tilgode. Eller «folk flest» som det heter i dag. Men den blir ikke håndhevet.

Hvorfor blir ikke Norsk lov håndhevet?

• Hvorfor tillater vi næringens største aktører å drive med utflagging og sosial dumping?
• Hvordan kan vi akseptere at 40 000 mennesker med spisskompetanse i verdenstoppen er sendt på NAV, ikke fordi det mangler oppgaver, men fordi noen har tullet bort pengene våre?
• Hvordan kan vi tillate at liv og helse til dem som arbeider i bransjen settes i fare, for å oppnå kortsiktig økonomisk gevinst for enkeltpersoner?
• Hvorfor tillater vi at «Den Norske Modellen» bygges ned? Den er en suksess for samfunnet som helhet. Men kanskje ikke for storkapitalen? Hvorfor skal storkapitalen få legge premissene for hvordan vårt samfunn skal drives?
• Hvorfor fortsetter vi med håpløse eksperimenter for hvordan vi skal drive næringen vår? Etter 50 år, vet vi hva som virker, og hvordan ting skal gjøres. Hvorfor gjør vi ikke det vi vet virker? Hvorfor insisterer selskapene å gjenta andres feil, på skattebetalernes regning? Hvorfor har økonomene overtatt styringen av oljebransjen?

Vi i Oljeindustriens Arbeidersamfunn tror alt dette henger sammen med at flere av landets politiske partier mangler nødvendig politisk vilje til å videreføre velferdsstaten vår, slik vi kjenner den. Vi i Oljeindustriens Arbeidersamfunn har rikelig med politisk vilje, men mangler foreløpig politisk tyngde og gjennomslagskraft. Det får vi med nok medlemmer.

Meld deg inn i Oljeindustriens Arbeidersamfunn for å gjeninnføre «Nødvendig Politisk Vilje» i Norsk politikk. Tiden er kommet for å mobilisere!

Slik blir du medlem:

De som ønsker å melde seg inn i Oljearbeidernes Arbeider-samfunn kan gjøre det ved å gå inn her:
https://medlem2.mittarbeiderparti.no/modules/blimedlem/blimedlem.aspx
Tilknyttingen er via Arbeiderpartiet i Hordaland og Bergen. Du trykker først på Hordaland som fylke, deretter Bergen som kommune og så på Oljeindustriens Arbeidersamfunn som partilag.

Melken kommer fra Kua. Resten kommer fra olje og gass.

Det er nok mange som hopper i stolen når de leser denne overskriften. Og rett skal være rett: Den er heller ikke helt korrekt.

Men det er ikke så langt ifra heller. «Alt» vi omgir oss med kommer fra petroleumsprodukter. Inkludert størsteparten av pengene våre.

Om du følger denne linken: http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/norsk-melk/hva-skjer-med-melken-fra-ku-til-kartong2/ kan du lese litt om melkens reise fra ku til kartong. Uten produkter laget av olje og gass, hadde vi rett og slett ikke klart å få melken fra ku og til forbruker. Og hva er kjøleskapet vårt laget av?

For det er utrolig hva som lages av petroleumsprodukter. «Alt» er ikke helt korrekt. Men nesten.

Men det finnes vel erstatninger?

Nei. Ikke pr i dag. Vi har enda en lang vei å gå før vi har fullgode erstatninger til f.eks plast, i tilstrekkelige volumer. Mange benytter seg av frasen «Steinalderen tok ikke slutt, fordi de gikk tom for stein» Det er jo helt korrekt. Den endte fordi menneskene fant opp noe nytt å lage redskapene sine av. Men de måtte bruke stein, helt til de nye redskapene var på plass. Ellers hadde de ikke kommet seg videre. Slik er det med oss også. Vi er avhengige av petroleumsprodukter helt til «det nye» er klart. Ikke minst pengene vi tjener på produksjonen.

Under finner du et utvalg av produkter som kommer fra petroleum.

Se forøvrig:

http://ranken-energy.com/UsefulInfo.html

Kan Norge leve av å selge strøm?

Jeg hadde for en tid siden en god diskusjon med noen AUF politikere.

Flott ungdom. Veldig engasjerte, og med mange sterke meninger. Men når vi snakket sammen, oppdaget jeg at de manglet en del faktakunnskaper.

Kan for eksempel Norge leve av å selge strøm? Og hva er en Kilo Watt Time? (KWh) og hva koster den? (Både å produsere og å kjøpe)

Svaret på spørsmålet; «Kan vi leve av å selge strøm?» er forøvrig NEI. Her ser dere hvorfor.

For å begynne med begynnelsen:

Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av elektrisk energi. 1 GWh (en gigawattime) er en million kilowattimer, og 1 TWh (en terawattime) er en milliard kilowattimer. Enheten er ikke en SI-enhet. Se forøvrig:

https://no.wikipedia.org/wiki/Kilowattime

Hva koster det da å kjøpe en slik en Kilo Watt Time? For enkelhets skyld kan vi sette salgsprisen til 25 øre, om man ser snittprisen for hele året. Det er en grei middelverdi. Det vil si at om man selger 4 kWh får man 1 krone. Og omvendt. Det er viktig å være klar over at når det gjelder strøm, så har man sesongvariasjoner. Se forøvrig denne grafikken:

capture2

«Strøm Norge» er delt i ulike pris soner. Se denne grafikken:

capture

For den som vil finne ut mer om dette, ligger det rikelig med informasjon på nett. Her er en link hvor du kan finne ut hva du kan kjøpe strøm for i dag: https://www.strompris.no/

Hva koster det å produsere en slik en? Det er veldig varierende. I følge NVE rapporten «Kostnader i Energisektoren» koster det 25 øre å produsere 1 kWh ved hjelp av vannkraft. Vindkraft på land koster 40 – 45 øre/kWh imens havvindkraft koster oppimot 90 øre å produsere. Rapporten finner dere her:

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_02a.pdf

Hva må sluttbrukeren betale? Her er det viktig å være obs på at «strømprisen» kun er en del av sluttsummen man må betale for strøm. Nettleie for å transportere strømmen fra produsent til forbruker kommer i tillegg, sammen med et par ting til. Det er også mange aktører inne i bildet, som skal ha «sin del» av kaken. Strømmen skal produseres, transporteres og distribueres. Mange selskaper driver utelukkende med kjøp og salg.

Jeg ba om et tilbud den 4. desember, om levering av strøm til der jeg bor, og det så slik ut:

capture

Konklusjonen er altså at det ikke blir særlig mye penger igjen i kassen av å selge strøm! Om vi lager strømmen med vannkraft, går det ca i null. Er det vindkraft, er det et reint tap, og havvind er et enda større tap en «landvind». For å si det slik: Vi kunne ha brukt alle pengene vi har på Oljefondet til å bygge vindmøller og overføringskabler, men det hadde i så fall vært dugnadsarbeid, og økonomisk støtte av Europa. Vi ville ikke ha kunnet leve av det.

Men hvordan skattelegges ulik aktivitet i Norge? Her er en illustrasjon av hvor mye av overskuddet som skapes i ulike næringer, som går inn i statskassen. Med andre ord: Om en virksomhet skaper 1 krone i overskudd, hvor mange prosent av den kronen betaler man i skatt?:

capture

Vindkraft er satt til null, da den virksomheten må subsidieres i overskuelig fremtid. Om det ikke skapes et overskudd, kan man heller ikke snakke om reelle skatteinntekter.

I samme slengen kan vi nevne hvor mange penger landet tjener på å selge olje og gass til utlandet. I fjor eksporterte vi «oljeprdukter» for ca 430 milliarder Norske kroner. Alt annet vi solgte til utlandet gav oss ca 400 milliarder Norske kroner i salgsinntekter. Mange mener i fullt alvor at Norge skal slutte med olje og gass. I stedet kan man selge strøm. Men er det fysisk mulig?

Her er en liten regneoppgave til alle som mener at vi kan erstatte olje og gass eksport med eksport av strøm: Hvor mange TWh må Norge selge til utlandet for å få inn 430 milliarder Norske kroner? (Tenk også på at at med vannkraft, blir overskuddet omtrent 0,- Om strømmen skal lages med havvind, må man bruke 3 milliarder for å kunne selge strøm for 1 milliard)

Og hvor mange «montermaster» må bygges, og hvor skal de stå?? For ikke å snakke om hvor mange vindmøller. Hvor skal man sette ut 1 million vindmøller? I Oslo? Nordmarka for eksempel? Eller skal man skåne sentrale strøk…..?

Takk for EL bilen Siv Jensen! Men jeg trenger mer. Jeg har fått en ny ide!

Det er så digg å tilhøre den prioriterte EL-iten som får regningene våre betalt av de enfoldige «folk flest»

Makalaust konsept. Staten sponser meg slik at jeg kan kjøpe meg EL bil slik at jeg slipper bompenger, kan bruke kollektivfelt og i tillegg lade bilen hos andre?

Ler hele veien til banken. Og hjem igjen.

15250729_10153854217506626_9198217031511404421_o

Denne fantastiske følelsen av å ha fripass til verden, og overlate betalingen til «noen andre» har gitt meg en fantastisk ide, kjære Siv Jensen!

Veiene her ute på Askøy er elendige. Det har ikke hjulpet at partikompisen din Roald Stenseide og hans allierte i Høyre har tillatt fri innvandring til øyen vår. Innvandrerne kommer stort sett fra «hi sio» av byfjorden, og krever både skoleplasser, vei og vann! Ingenting av dette har de med seg når de kommer! På få år har befolkningen økt fra 20 000 til 30 000 mennesker. Uten at man har fulgt opp med utbygging av infrastruktur. Derfor sørget vennene dine her ute for å innføre bompenger. Men heldigvis slipper jo jeg nå å være med å betale!

Men også vann og avløp må rustes opp for store summer. Vannavgiftene kommer til å øke dramatisk. Og det er i den forbindelsen jeg nå tar kontakt med deg Siv Jensen. Jeg ønsker jo selvfølgelig heller ikke å måtte betale for bruk av vann og kloakk, like lite som for vei. Hvordan kan jeg få fribillett også på vann og avløp?

Men hva om vi gjør følgende: Alle vet at å bruke sparedusjhoder sparer på vannforbruket. Hva om vi lager til en ordning der dere i Finansdepartementet sponser at jeg får kjøpt meg et sparedusjhode. Om vi deretter gjør det slik at jeg får reduserte avgifter fordi jeg bruker sparedusj, har et helt nytt genialt klimatiltak ført til bedret privatøkonomi for undertegnede.

Med lomma full av intensiver kan jeg så sprade rundt i nabolaget, enda mer miljøbevist enn før.

Samtidig kan du vise verden at Fremskrittspartiet tar skritt for skritt mot en mer miljøvennlig verden.

Opplever du sjefen din som en kujon, uten ryggrad? Kommer han til å sloss for deg?

Føler du det slik, kan du finne en mager trøst i at du ikke er alene. Men ikke skyld det på lederen din. Problemet i dag, synes å være at det kun er slike ledere det er plass til.

Dette innlegget har også blitt publisert på www.petropuls.no Linken finner du her:
http://tv.banett.no/hblad/petropuls/nov16/index.html#30/z

Amerikansk Hard HR rulles utover verdens næringsliv. Sjefens ord er lov, og de som stiller kritiske spørsmål blir enten sparket ned eller ut. Alle må vise sin sjef og systemet at de er lojale. Ellers er det ut. Kritiske spørsmål blir ikke tatt imot på en konstruktiv måte.

Bedrifts demokrati er byttet ut med bedrifts diktatur.

I 1989 startet jeg karrièren min som lærling på Bergen Lysverker. Den gangen hadde man der en stilling man kalte «Overmontør.» De hadde jevnt over relativ lav utdannelse, og bedrifts psykologi var det nok ingen av dem som var blitt utsatt for. Noen av dem trakk frem at de hadde noen netter på husmorskolen. Men de hadde både respekt og myndighet! Ikke minst fordi alle viste at de gikk i krigen for «guttene sine», om det var nødvendig. Omkvedet var: «Ingen kødder med guttene mine!»

IMG_5510

Slikt gir både trygghet og respekt. I dag føler nok mange at sjefen ikke kommer til å tale deres sak, om HR avdelingen kommer trampende. Selv får jeg assosiasjoner til jernbeslåtte støvler, og systemer vi ikke er glade i. Alle er redd for egen stilling. Forståelig nok. Det hadde nok ikke hjulpet å stille opp for en uønsket ansatt allikevel. Stiller sjefen opp for den «uønskede» ansatte, er det langt ifra uvanlig at de må finne seg en ny jobb, begge to.

Det virker for meg som om at alle selskapets ledere, er mer lojal mot konsern direktøren sin, enn med alle eierne og kundene sine. Er ikke det veldig rart? Og er det noe vi kan leve med på sikt? Tenk om landets konsern direktører ikke har det rette bildet av konsernet de leder? Fordi dårlige budskap ikke verdsettes, og budbringere som kommer med dårlig nytt straffes?

Jeg glemmer ikke historien om Lehman Brothers direktøren som stilte kritiske spørsmål. Han var litt bekymret. Var selskapet på rett vei? Var driften sunn? Et halvt år før selskapet gikk overende, fikk han sparken. De hadde ikke plass til, eller bruk for pessimister!

greedy-bankers

La oss ta et konkret Norsk selskap, nemlig Statkraft som eksempel. Det er 100 % eiet av den Norske stat, og skal sørge for at alle i Norge får elektrisk kraft. Både landets selskaper og private. Tidligere prøvde de også å levere til en lavest mulig pris. Ikke urimelig, da «folket» eier selskapet. Men noe har hendt. De blir stadig mer ivrig på å bygge ut kraftkabler til utlandet. For hver kabel som legges ut av landet, stiger strømprisen litt. Og ikke nok med det; Det er strømkundene i Norge som betaler for kablene. For øvrig bruker vi 95 % av strømmen vi produserer innenlands. Så intensjonen er først og fremst å importere en høyere strømpris, og ikke å eksportere strøm.

De driver også med noe man kaller skatteplanlegging. Antageligvis godt hjulpet av den delvis statlige eide banken DNB, har de opprettet kontorer i utenlandske skatteparadiser. Etter sigende har de overført 60 milliarder Norske kroner dit. Som de deretter låner ut til seg selv. Renten bestemmer de også selv, og slik kan de spare betydelige summer på skatt. Eller påføre den Norske stat et skattetap, om man vil. Altså eierne. Og kundene. Som følgelig både må betale mer i inntektskatt/avgifter til staten, og betale mer for strømmen de bruker.

Alt dette for at konserndirektøren og hans styre skal kunne vise hvor flinke de er til å tjene penger. Eller melke eierne OG kundene, om man vil.

Ønsker du å vite litt mer om strømpriser og utenlandskabler, kan jeg anbefale Facebooksiden til Hogne Hongset. En sjelden ærlig røst i debatten om strømforsyningen i landet vårt. Den finner du her:
https://www.facebook.com/Hogne-Hongset-1073261539428561/?fref=ts

Det er ikke bare sjefen din som er en kujon! Det virker som om alle landets styrerom er fulle av sorten.
Hvor lenge kan de holde på, før eierne sier stopp?

Hvordan står det til i resten av «stats selskapene» våre? (Selskaper der staten/folket eier store aksjeposter)

Og hvor er politikerne våre? De skulle jo sørge for våre interesser, skulle de ikke?

Vi har allerede verdens høyeste priser på diesel og bensin. Hvorfor skal også strømprisen økes?

Mange politikere jobber iherdig for at strømprisen skal økes. Tord Lien er en av dem. Som tidligere direktør i Trønder Energi, er han ivrig på å «øke» verdien av «landets naturresurser».

Se forøvrig denne linken.

https://enerwe.no/energi/markant-hoyere-strompriser-enn-i-fjor-host/

Når han sier at han ønsker å «øke verdiene» av «landets natur resurser» vet han samtidig at 95 % av den strømmen vi produserer i Norge, forbrukes I Norge. Så «verdiøkningen» vil føre til høyere strømregning for «folk flest».

Anders Lange roterer nok i graven!

Men han er langt ifra alene. Flertallet av politikerne på Stortinget er for økte strømpriser. Venstre og Trine Skjei Grande kunne om de ville, stemme mot å bygge flere kabler ut av landet. Men hun velger istedenfor å sloss for å øke prisen på bensin og diesel. Venstre har ivret for dette siden Odd Einar Dørum satt ved roret.

For dem som ønsker å vite mer fakta om hva politikerne våre driver med, kan denne Facebook siden anbefales på det varmeste:

https://www.facebook.com/Hogne-Hongset-1073261539428561/?fref=ts

På høy tid å våkne, kjære landsmenn. Det er ikke indianerne som kommer. Det er horder med kortsiktige økonomer og yrkespolitikere. Vår tids største trussel.

Finansnærigen vokser dag for dag, resten av oss blir fattigere og fattigere.

Imens kredittkortgelden holder på å kvele landet, fråtser landets nye elite: Finanseliten.

Forleden dag så jeg denne avisoverskriften i Stavanger Aftenblad. Den fikk meg til å tenke.
Forleden dag så jeg denne avisoverskriften i Stavanger Aftenblad. Den fikk meg til å tenke.

Er det virkelig slik at «folk flest» kjøper melk og brød på kreditt?

Ja, antageligvis, men er det oppsiktsvekkende? Alle forstår at det ikke er sunt. Men er det bare privatfolk som ikke får lønnen til å strekke til?

Jeg bor i en kommune som heter Askøy. Der bor det 30 000 mennesker. Som de fleste andre kommuner er den lutfattig. Mye på grunn av en voldsom vekst i innbyggertallet. Men låneopptaket har også vokst betraktelig de siste år! I dag må kommunen betale så mye i renter og avdrag, at det går ut over de lovpålagte tjenestene til kommunens innbyggere. Slik er det nok i mange kommuner.

Jeg arbeider i en bransje som i flere år på rad har hatt en vannvittig vekst. Oljeprisen har vært over 110 USD pr fat. Gjennomsnittlig koster det 7 USD å produsere et fat olje. Pengene har bokstavelig fosset inn. Men hvor har de blitt av? Har man brukt inntektene man har hatt, til å ta opp for mye lån? Det kan virke slik. Alle selskaper sliter, og landet mister både gode skatteytere og kompetanse. Det kommer garantert til å gå utover morgendagens produksjon og inntjening. Man kutter i både innvesteringer og vedlikehold.

Denne gamle pumpen leverer ikke lenger.  Er det vedlikeholdet som svikter?
Denne gamle pumpen leverer ikke lenger. Er det vedlikeholdet som svikter? Bruker man all tilgengelig kapital til å betale kredittkortgjelden sin?

Men hva skal finansnæringen leve av, når den har kvelt alt liv i landet?

Lavtlønnte tjener dårlig!

Dette er kanskje ingen nyhet? Men det kanskje ikke alle tenker over, er at lavtlønnede også er dårlige kunder og skatteytere!

Se forøvrig denne artikkelen:

http://frifagbevegelse.no/nyheter/lonna-har-statt-stille-i-arevis-for-lavtlonte-i-privat-sektor-6.158.426218.27af845037

Om alle andre i kommunenen du bor i tjener dårlig, vil det også gå ut over deg. Det vil ramme næringslivet rundt deg. Om det kun er de få som tjener bra, vil ikke de lokale kjøpmennene klare å overleve. Det offentlige tjenestetilbudet vil også bli dårlig. Rett og slett fordi lavtlønnede har lav skatte evne! Oljeindustrien har de siste årene mistet 40 000 ansatte. Stort sett har de blitt arbeidsledige. Men stort sett synes tydeligvis «folk flest» at det er greit. De hadde det jo alt for godt!

Jeg forstår ikke at flere skjønner at dette rammer alle! Ikke bare de som blir arbeidsledige!

IMG_5518

Men hva med de som er tilbake på sokkelen?

De operatøransatte fikk i år en reallønnsnedgang. Pristigningen er større en lønnsveksten.

Fra før av vet vi at de fleste som arbeider på sokkelen er kontraktører. (ca 2/3) De tjener ca 180 kr pr time.

Med andre ord er de fleste på sokkelen dårlige skatteytere.

Jeg er redd vi snart kommer til å være lavtlønnede, midlertidige ansatte hele gjengen her ute.

Med dårlig skatte evne.

Hva hendte?

«Høgmo; En ubrukelig homo?»

La meg gjøre det klart med en gang; Dette er ikke mine ord!

Men man kan høre mye rart, når man bor i Bergensdistriktet. Spesielt fra hissige supportere. Selv har jeg ingen formening om Høgmo er flink eller ikke. Hvilken seksuell legning han har, og om det i så fall er godt eller dårlig, vil jeg ikke hverken spekulere i, eller tenke på. Er egentlig veldig lite interessert i «foppall», som det heter på mine kanter av landet.

Men mange av de jeg kjenner, har både sterke meninger, og mye følelser for denne sporten. Da kan det nok innimellom dukke opp karakteristikker som er litt drøye. Men jeg måtte jo tenke over dette kraftutsagnet. Er problemet til landslaget vårt at treneren er ubrukelig? Eller kan det ha noe med spillerne han har til rådighet ikke holder mål? Og i så fall, hvorfor holder de ikke mål?

Etter som jeg har fått med meg, var alt mye bedre før. Ikke minst for «foppall» landslaget til Norge! En viss Drillo gjorde det vist særlig skarpt. Men var han alene om det? Var også spillerne bedre før. Den gang Norge var nummer 4 på FIFA rankingen. Tenk på det! På 4. plass! I dag ligger vi på 81. plass og kurven er nedadgående. Men vi har jo hatt mange trenere de siste årene. Det må da være nivået på spillerne som har sunket? Hvor mange nordmenn spiller i dag på Europas storlag?

Men hvorfor har nivået på Norske fotballspillere sunket?

capture

Jeg tenker at det har med utflagging å gjøre. På landets klubblag er det stort sett spillere fra utlandet. Klart vi ikke klarer å utvikle gode spillere selv, når vi ikke driver utvikling av egen kompetanse! Det virker som økonomene også har inntatt landets mange fotballklubber. Og som vi kjenner fra næringslivet, søker de kortsiktige gevinster, til egen vinning, fremfor lange horisonter til landets beste. Nasjonale behov, eller allmennyttige gjerninger er ikke en del av pensum på BI.

Slik er det jo også i næringslivet. For noen tiår siden var sjømann et vanlig yrke for oss nordmenn. Det var også et kvalitets stempel! Men landets økonomiske elite ønsket å flagge ut mange av disse arbeidsplassene. I dag er det ca 30 000 sjøfolk tilbake. Enn så lenge. Men fremtiden ser mørk ut. Vil vi ha Norske sjøfolk om ti år? Og hvordan skal vi videreføre den nasjonale kompetansen, uten «spillere»?

Mange av sjøfolkene gikk over til offshorenæringen. På topp sysselsatte næringen 330 000 mennesker. Resultatene Norsk oljeindustri leverer, er også helt på topp internasjonalt. Både på HMS og på pris. Det er ikke mange land i verden som klarer å drive offshore oljeproduksjon, billigere enn oss. Selv om Teknisk Ukeblad mener at lønnsnivået er for høyt. Kvalitet koster. Også offshore. Men gode folk leverer også best resultater.

Men ting er i endring. De siste par årene har 40 000 mennesker mistet jobben sin i bransjen. Stort sett i den spisse enden. Ikke fordi det mangler på arbeid. Men fordi det mangler vilje og mot, til å utføre nødvendig arbeid. Lønn og arbeidsvilkår er under stadig press. Jeg er redd at når oppturen endelig kommer, vil mange av de som har mistet jobben bli erstattet av innleid arbeidskraft fra utlandet.

Jeg er redd fremtidens arbeidsliv i Norge kommer til å preges av lavtlønnede midlertidige ansatte. På mange undersøkelser har Norge blitt kåret til verdens beste land å bo i.

Men ting er i endring. I år kom vi på 7. plass. Kommer vi til å rykke videre nedover i årene som kommer. Vi finne landet på 81. plass om 20 år?

Se for øvrig:
https://www.nrk.no/norge/norge-ikke-lenger-best-i-verden-1.13017376